I sin rapport angående nedskytningen av Malaysian Airlines flight MH17 i 2014, utgitt i forrige måned, la den nederlandsk-ledede Joint Investigation Team (JIT) skylden på Russland. JIT, der myndighetene i Nederland, Australia, Belgia, Malaysia og Ukraina samarbeider, uttalte at raketten som skjøt ned flyet «ble brakt fra territoriet til Den russiske føderasjonen, og etter avfyringen deretter returnert til russisk territorium.»
JIT bemerket, «Mange journalister gjennomførte sine egne undersøkelser. Det gjorde også forsknings-kollektiver som Bellingcat. Dette resulterte i at ulike scenarier og teorier blir reist, både i media og på Internett.»
JIT-rapporten er overfladisk og i stor grad basert på ukrainske kilder. Det gir ikke definitive bevis for å understøtte sine konklusjoner. Den etterlater uløst spørsmålet om hvem som skjøt ned MH17.
Denne referansen til Bellingcat er imidlertid betydningsfull. Den spekulative scenarioet skissert av JIT, som utnytte animasjon, bilder, mobiltelefonopptak uten kilder og referanser til utilgjengelige («hemmelige») satellitt- og radardata, er nesten identisk med den som er fremmet av Bellingcat.
«Forsknings-kollektivet» Bellingcat er en nettside etablert i juli 2014 av Eliot Higgins. Higgins er opprinnelig fra Leicester i Storbritannia. I februar ble han en senior-stipendiat i The Atlantic Council Digital Forensic Research Lab og Future Europe Initiative.
The Atlantic Council er en ledende amerikansk geopolitisk tankesmie om strategi. Den publiserte forrige måned et dokument som beskriver de framskredne forberedelsene som er satt i gang for at USA skal utkjempe «store og dødelige» kriger mellom «stormakter», som vil innebære «store tap» og «høye nivåer av død og ødeleggelse». Dokumentet, som har tittelen«Hærens framtid», begrunner sannsynligheten for at krig med det den kaller «Russlands tilbakekomst.»
Higgins er en av fem forfatterne av en rapport fra Atlantic Council, utgitt tidligere i år. Tittelen er «Distrahere, bedra, ødelegge», om Russlands rolle i Syria. Rapporten konkluderer med å be om amerikanske rakettangrep i Syria.
Med start i 2012, hadde Higgins en blogg, ‘Brown Moses’, som ble beryktet for sin pro-imperialistiske dekning av konflikten i Syria. Higgins trålet innlegg på sosiale medier – først og fremst Facebook, Twitter og YouTube – for bilder og klipp som angivelig skulle avsløre mange typer både hjemmelagete og industrielt produserte våpen brukt i blodbadet skapt av USA-imperialismen.
Han ikke hadde noen bakgrunn i våpenanalyse utover det som angivelig stammet fra dataspill, og med Higgins sine egne ord, «hva jeg hadde lært fra Arnold Schwarzenegger og Rambo [filmene].» Til tross for dette ble han raskt identifisert av internasjonale medier som en alltid beredt kilde for sitater som kunne framstilles som ‘uavhengige’, mens de fulgte den anti-russiske linja fra USA og dets NATO-allierte.
I 2013 ble Brown Moses innvolvert i påstander fra de viktigste imperialistiske maktene. Påstandene var at den syriske regjeringen brukte kjemiske våpen mot sivile i Damaskus-forstaden Ghouta. Med å «studere» innlegg på sosiale medier av skadede raketter kilt ned i bakken, vinkelen på skyggene og satellittbilder av området, hevdet Higgins å være i stand til å vise at rakettene, som ble påstått inneholdt sarin, hadde blitt avfyrt av den syriske hæren.
Higgins sine forsøk ble resirkulert av internasjonale medier. På den tiden, var USA og NATO på randen av en stor militær opptrapping i Syria, der det påståtte kjemiske angrepet var ment å gi et påskudd.
Senere samme år, tilbakeviste den amerikanske undersøkende journalisten Seymour Hersh påstandene om kjemiske angrep. Han pekte på at mange krefter i den syriske konflikten hadde «mestret mekanismene for å skape sarin og [var] i stand til produksjon av det i mengder». Dette inkluderte de USA-støttede ‘opprørs’ gruppene som kjemper mot den syriske regjeringen, som den al-Qaida-tilknyttete an-Nuṣrah-fronten.
Arbeidet fra Higgins ble forkastet av en gruppe forskere fra Massachusetts Institute of Technology, ledet av professor Theodore Postol, professor i vitenskap, teknologi og internasjonal sikkerhet. Postol fortalte Mint Press, «Det er klart og utvetydig at denne ammunisjonen ikke kunne ha kommet fra områder kontrollert av den syriske regjeringen, som hevdet av Det hvite hus.» Higgins, la han til, «har gjort en veldig fin jobb å samle inn informasjon på en nettside. Når det gjelder hans analyse, så mangler den ethvert analytisk fundament. Det klart at han ikke har noen anelse om hva han snakker om.»
Innen 2014, var Higgins i stand til å få finansiering for å skape Bellingcat, et mer profesjonelt produsert nettsted støttet av opp til 15 ansatte og frivillige. Bellingcat ble lansert dager før MH17 ble skutt ned og utvidet raskt sitt studieområde til å omfatte Ukraina.
Higgins var nå tett alliert med operasjonene fra den amerikanske staten og etterretnings-nettverket. Dette kan påvises fra en artikkel Higgins skrev i juli i år, «En ny generasjon digitale detektiver kjemper for å sørge for at Russland oppfører seg ærlig.»
I artikkelen om MH17, publisert på nettstedet til Atlantic Council, skrev Higgins at etter nedskytningen av flyet, «Med fornyet interesse i konflikten i Ukraina, begynte Bellingcat å se på andre sider av konflikten, der påstander om russiske innblanding ble møtt med blånekting.» Han fortsatte: «Sammen med våre kolleger i Atlantic Council, utforsket vi Russlands involvering i konflikten i Ukraina, i rapporten ‘de gjemmer seg i det åpne: Putins krig i Ukraina’. Den fikk VICE News til å lete opp en av de russiske soldatene som kjemper i Ukraina og som hadde blitt identifisert i rapporten.» [min utheving]
Borgerkrigen i Ukraina i 2014, som inkluderte den russiske annekteringen av Krim, ble utløst av det høyreekstreme USA/EU-støttede kuppet i Kiev tidligere samme år. Det brakte Russland og USA nærmere en militær konflikt enn noen gang siden slutten av den kalde krigen. Det tjente også til å forvandle Ukraina til en plattform for provokasjoner og operasjoner som kan bli startet mot Russland.
MH17 ble skutt ned over territorium kontrollert av russisk-støttede separatister, men der ukrainske regjeringsstyrker og høyreekstreme ukrainske militser hadde nærvær. Fra første øyeblikk – før en eventuell etterforskning – ble krasjet ivrig grepet av USA og dets allierte for å fordømme Russland som verdens hovedaggressor og isolere regimet til Russlands president Vladimir Putin.
Å bevise at MH17 ble skutt ned av russiske styrker, var et stort fokusområde for Bellingcat. Så tidlig som 28 juli 2014, skrev Higgins: «Buk-en som kunne – En odysse fra åpne kilder», som var basert på videoer med dårlig kvalitet, stillbilder og sitater fra den ukrainske antiterrorsjefen Vitaly Nayda. Med henvisning til kommunikasjonsavlyttinger han ikke ville offentliggjøre, hevdet Nayda at «utskytningsenheten rullet inn i Ukraina over den russiske grensen ombord en lastebilplan.»
I motsetning til Bellingcat sitt tvilsomme arbeid, er rapporten fra den nederlandske flysikkerhetskommisjonen angående MH17 et nøkternt stykke arbeid. De nederlandske etterforskerne konkluderte med at det mest sannsynlig var en rakett av typen Buk av 9M38-serien med et 9N314M-stridshode. Etterforskerne identifiserte mulige områder for avfyringen, basert på en område på 320 kvadratkilometer, men gjorde ingen forsøk på å ytterligere definere stedet eller trekke konklusjoner om hvem som kontrollerte det.
I 2015 hadde Higgins sin propagandaoperasjon blitt så diskreditert at det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel ble tvunget til å be om unnskyldning for sin ukritiske videreformidling av Bellingcats påstander om at det russiske forsvarsdepartementet manipulerte satellittbildedata for å støtte sin posisjon om MH17.
Ifølge Jens Kreise, en ekspert på digital bildeanalyse, var Bellingcats teknikk,«feilrettingsanalyse [error correction analysis]», «subjektiv og ikke basert utelukkende på vitenskap.» Han la til: «Dette er grunnen til at det ikke er en eneste vitenskapelig artikkel som tar for seg dette.» Kreise beskrev videre Bellingcat sitt arbeid som «ikke noe mer enn å lese grut.»
Umiddelbart etter JIT sin rapport om MH17 ble offentliggjort, tok Higgins del i en online paneldiskusjon i Atlantic Council. Simon Ostrovsky,en journalist fra VICE-News, kommentere Higgins arbeid, og bemerket at Bellingcat « ga et synspunkt på bevis som vi ellers ikke ville ha forstått … tenk hvis det ikke hadde funnes denne fortellingen. Løgnene som ble produsert av den russiske forsvarsdepartementet ville hatt en fruktbar jord til å vokse hvis det ikke fantes denne svært offentlige motvekten.»
Med andre ord, er Higgins/Bellingcat nyttig for å pumpe ut propaganda forkledd som«borger-journalistikk.» Det såkalte «forsknings-kollektivet» er et supplement på Internett og sosiale medier til amerikanske myndigheter og NATO. Konklusjonene fra gruppens ‘forskning’ er bestemt av Higgins sin politikk, som tjener interessene til de imperialistiske makter mens de settes i høygir for krig mot Russland.