Den engelskspråklige utgaven av Warum sind sie wieder da?, med den engelske tittelen Why Are They Back? [Hvorfor er de tilbake? Historieforfalskning, Politisk sammensvergelse og Fascismens gjenkomst i Tyskland] ble lansert i London-bokhandelen Foyles på søndag. Et publikum av 150 hørte presentasjoner av bokas forfatter Christoph Vandreier, nestleder for Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti], og David North, styreleder for Det internasjonale redaksjonsrådet for World Socialist Web Site.

Chris Marsden, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (UK) åpnet møtet med å si at fredagens tragiske nedslakting av 50 muslimer i bønn i Christchurch, New Zealand «understreker betydningen av vår diskusjon her i dag».

Marsden forklarte at den australske statsborgeren Brenton Tarrant ble radikalisert i Europa. Tittelen på hans manifest, «The Great Replacement» [‘Den Store Erstatningen’], var lånt fra den franske høyreorienterte intellektuelle Renaud Camus, og Tarrant snakket om Marine Le Pens nederlag for Emmanuel Macron i det franske presidentvalget i 2017 som et «vippepunkt».

Tarrant er del av et internasjonalt nettverk av ytrehøyreorganisasjoner, sa Marsden. Hans manifest hyllet den norske fascisten Anders Behring Breivik, som drepte 77 personer i Norge den 22. juli 2011, deriblant 69 deltakere på en AUF-sommerleir. Tarrant hyllet også Darren Osborne som en helt, han som ble fengslet i 2017 etter å ha kjørt en varebil inn i en ansamling av muslimer utenfor Finsbury-Park-moskéen i Nord-London. Akkurat som Tarrant hadde Osborne planlagt å drepe Londons borgermester Sadiq Khan og Labour-Party-lederen Jeremy Corbyn. Corbyn ble fysisk angrepet senest i forrige måned, på samme moskéens Muslimske velferdsenter.

I Storbritannia har Brexit-folkeavstemmingen vært ledsaget av en veritabel flom av nasjonalisme. I juni 2016, under opptakten til folkeavstemmingen, skjøt og knivstakk fascisten Thomas Mair Labour-MP [Member of Parliament] Jo Cox til døde. Tarrant skrev om sin egen støtte for Brexit, at «det var det britiske folk som skyter tilbake mot masseinnvandring, kulturforskyvning og globalisme, og det er en flott og fantastisk ting».

«Dette er alt sammen uttrykk for det giftige klimaet som har blitt pisket opp av styringsklassen, og det gir vind i seilene for sånne som Osborne, Mair og Tarrant,» sa Marsden.

Christoph Vandreier understreket i sine bemerkninger at publiseringen av Why Are They Back? var resultat av en politisk enhetlig kamp av seksjonene av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonales (ICFI) i Europa og USA. Boka forsøker å fange den internasjonale arbeiderklassens oppmerksomhet for disse politiske begivenhetene, som er av en vidtrekkende betydning: «For første gang i Tyskland siden nazi-regimets fall er et ytrehøyreparti [Alternative für Deutschland (AfD)] representert i Bundestag, det føderale parlamentet, med 90 representanter.»

«Why Are They Back? handler om hvordan denne høyredreiningen ble politisk og ideologisk forberedt.»

Han forklarte: «I juni 1986 publiserte den høyreorienterte historikeren Ernst Nolte en artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung, der han hevdet at Holocaust var en forståelig respons på Sovjetunionens vold.»

«Mange intellektuelle den gangen forsto de politiske konsekvensene av denne historiske revansjismen» og opponerte mot den med dusinvis av artikler. Den kampen ble kjent som der Historikerstreit [‘Historikerstriden’] og den endte med et definitivt nederlag for revisjonistene. «Med gjenforeningen av Tyskland, og gjenkomsten av tysk militarisme, gjorde høyresiden en rekke forsøk på å reversere utfallet av der Historikerstreit.»

Disse forsøkene toppet seg i 2014, samtidig med at «høyt rangerte tyske politikere kunngjorde slutten for Tysklands militære tilbakeholdenhet».

I juni samme år publiserte «det største og mest-sirkulerte tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel en artikkel som krevde en omskrivning av tysk historie». I dette oppslaget forsvarte professor Jörg Baberowski fra Berlins Humboldt Universitet Nolte. Ikke bare sa Baberowski at Nolte hadde rett, men «han la til som rettferdiggjøring at ‘Hitler var ingen psykopat, og at han ikke var ond. Han ville ikke at noen skulle snakke om jødeutryddelsen ved hans bord.’»

«Baberowski ble det ekstreme høyres helt, og han ble ofte sitert og hyllet av publikasjoner som Breitbart News og Daily Stormer.»

Vandreier fortsatte: «Styringsklassens politikk er ikke lenger forenlig med demokratiske rettigheter. Det er derfor styringseliten i alle land bruker mer og mer autoritære metoder, og hvorfor fascismen blir fremmet.»

Den eneste bevegelsen som motsatte seg dette, og vant støtte fra mange studenter og arbeidere, var Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] og partiets ungdomsbevegelse, Den internasjonale ungdommen og studenter for sosial likhet (IYSSE):

«Fascistene er ikke en massebevegelse, men er tvert imot en hatet minoritet. Styringseliten promoterer imidlertid nok en gang fascisme og høyreorientert ideologi, for å undertrykke opposisjon mot deres militarisme og forverrende sosiale ulikhet. ... Det er derfor en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen er den eneste måten å bekjempe denne fare på.»

I denne sammenhengen understreket Vandreier gjenkomsten av klassekampen internasjonalt, med arbeidere som protesterer i voksende antall i Algerie, USA, Mexico, Frankrike og mange andre land.

«I Tyskland er det voksende streiker i bilindustrien og i offentlig sektor, og i vår kamp ved Humboldt Universitetet fikk vi oppleve en massiv støtte fra studenter over hele Tyskland, og spesielt fra arbeidere.»

David North anbefalte Why Are They Back? og sa: «Det er ekstraordinært at det som har funnet sted i Tyskland har gått nesten helt urapportert i europeisk og amerikansk presse. Det faktum at det mest politisk innflytelsesrike partiet i Tyskland i dag – det offisielle opposisjonspartiet, AfD – er et parti ledet av fullt-og-helt pro-nazister, apologeter [forsvarere] for Hitler, har i vesentlig grad blitt ignorert, som om det er en ikke-begivenhet.»

North gjennomgikk hvordan den tyske ICFI-seksjonen SGP, først ble oppmerksom på Baberowski i 2014, etter at Humboldt-professoren sponset en forelesning av den fremtredende britiske historikeren Robert Service, som den gangen nylig hadde publisert en biografi om Leo Trotskij, som hadde blitt bredt diskreditert. American Historical Review [‘Amerikansk historisk gjennomgang‘; renomert amerikansk historikerfagskrift] hadde offentlig tatt stilling for Norths detaljerte tilsvar til Service, og beskrev Services Trotskij-biografi som et «makkverk», på grunn av biografiens mange forfalskninger og forvrengninger. Konfrontert med Baberowskis forsvar for Service og hans undertrykking av SGPs og IYSSEs kritikk ved Humboldt Universitetet, hadde North spådd: «Hvis de lyver om Trotskij i dag, vil de lyve om Hitler i morgen.»

Fascismens historie i Tyskland har etterlatt en arv av traumer innen hver eneste familie. Sentimentet «Nie Weider!» [Aldri igjen!] uttrykte den dype fiendtligheten mot fascismen i den tyske befolkningen. «Betydningen av Christophs bok ... er at han gjør det klart at det som har skjedd i Tyskland er en samordnet politisk konspirasjon, som involverer de høyeste nivåene av staten, med det akademisk samfunnets medvirkning, som er likegyldig til gjenoppblomstringen av nynazistiske krefter.»

North gjennomgikk 1930-tallets historie, og forklarte at Hitler ikke ville ha tatt makten hadde det ikke vært for to vesentlige faktorer: det fullstendige sammenbruddet av arbeiderklassens lederskap, både sosialdemokratenes (SPD) og kommunistpartiets (KPD); og for det andre, den klare og aktive beslutningen av elementer i den tyske politiske eliten om å bringe Hitler til makten.

«Bare vi har skjenket alvorlig oppmerksomhet til fascismens fremvekst, og de farene det reiser for arbeiderklassen,» erklærte North. Han mintes et foredrag han holdt i Wellington, New Zealand, i desember 2018, der han hadde advart for at «også i denne rolige og vakre byen» er «fascismen en fare, som over hele verden».

Brenton Tarrants uhyrlige angrep på muslimer i bønn har eksponert fascismens sanne ideologi. North bemerket, der han refererte til Tarrants manifest, hans påstand om at «for én gangs skyld er den personen som vil bli kalt en fascist, en faktisk fascist.»

Tarrant hadde utnevnt den britiske fascistlederen Sir Oswald Mosley «som den person som er nærmest min bekjennelse». North responderte: «Her i England har det vært mye diskusjon om antisemittisme. Saksanliggendet har blitt reist i sammenheng med en endeløs rekke av fordømmelser av Jeremy Corbyn og hans tilhengere i Labour Party. Påstanden er at de er antisemitter, og at Labour Party er et arnested for antisemittisme. Alle vet at vi [ICFI] ikke er i noe tospann med Jeremy Corbyn. Måten han har besvart – eller avstått fra å svare på – disse bakvaskelsene, går til kjernen av mye av vår kritikk.

«Men det som ligger til grunn for dette angrepet på Corbyn, og på hans tilhengere i Labour Party, innebærer en så ondskapsfull forfalskning av historien og en slik forvrengning av virkeligheten, at det har tjent til å undergrave evnen til å kunne føre en kamp mot fascismen og antisemittismen der den faktisk eksisterer.»

North gjennomgikk kort Oswald Mosleys karriere, som illustrerte «hva antisemittisme i Storbritannia historisk virkelig representerte». Han refererte til britiske historikeres arbeider, som har demonstrert at «antisemittisme var sentralt for den britiske fascismens perspektiver. Som forøvrig hadde masse støtte innen brede deler av Tory-partiet.»

«Kampanjen som har blitt ført i mediene, av det politiske høyre og av høyrefløyen av Labour Party, og av så mange av akademikerne som har blitt med på dette, tjener til fullstendig å undergrave enhver historisk forståelse av hva fascisme egentlig er, hva antisemittisme egentlig er, og hvilke implikasjoner dette har for arbeiderklassen.»

Under en spørsmål-og-svar runde spurte publikum hvorfor fascismen har fått anledning til å vokse igjen etter Den andre verdenskrigens uhyrligheter, og om dette skyldtes folkelig selvtilfredshet og hvorfor det ikke var noen respons innen akademia i Tyskland og internasjonalt, mot innsatsen for å rehabilitere Hitler.

Vandreier forklarte: «Spørsmålet om krig er tilbake på agendaen. En vesentlig imperialistisk krig, USA mot Kina og Russland, eller til og med mellom imperialistmaktene, er mulig på grunn av kapitalismens dype krise.» Det at tysk imperialisme skal kunne hevde seg globalt som en vesentlig militærmakt krever en omskriving av historien. «Det var ikke bare det at avisene og akademikerne ikke besvarte disse holdningene til Baberowski. De forsvarte ham eksplisitt, og angrep IYSSE og SGP.»

North sa at forsøkene på å tilskrive fascismenes gjenkomst til individers vrangforestillinger var feiaktig. «Menneskelige vesener påvirker ikke verden som enkeltpersoner, men gjennom politikk, gjennom politisk handling og politisk aktivitet ...»

«Det ene sentrale elementet i det 20. århundres historie var at det var en epoke med uforlignelig sosial kamp, en revolusjonær kamp. Det har vært andre revolusjonære århundrer, men det som utmerket det 20. århundre var at det ble preget av den bevisste innsatsen fra store masser av mennesker for å få en slutt på det kapitalistiske systemet ... de handlet med et høyt nivå av forståelse for sin klassidentitet.»

Det ypperste produkt av denne kampen var Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, som var den eneste gangen da det eksisterte et politisk lederskap som var egnet til den historiske oppgaven som den internasjonale arbeiderklassen var stilt overfor. I møte med stalinismens nasjonalistiske kontrarevolusjon og arbeiderklassens nederlag internasjonalt, utviklet det seg en demoralisert respons – epitomisert av Frankfurt-skolen.

«I mangel av en fast og klar forståelse av historiske prosesser, av de politiske problemene, ble det funnet enklere svar i forklaringer som skyldte på menneskets antatt innebygde feil og mangler.»

Sosial bevissthet kan endres veldig raskt, fortsatte North. I Amerika er Bernie Sanders mer og mer sett på som en apologet for Det demokratiske partiet. «Folk leter etter seriøse svar, og jeg tror dere vil se at den politiske stemningen begynner å endre seg. Diskusjonene blir mer intelligente, mer gjennomtenkte – og også mer optimistiske. I den grad folk begynner å forstå, føler de også at mulighetene for å kjempe imot, og for å beseire politisk reaksjon faktisk er der.»

North konkluderte: «Store sosiale endringer blir ikke umiddelbart forstått. De er komplekse. Det tar tid for folk å assimilere de essensielle politiske lærdommene. Denne assimileringsprosessen finner sitt mest bevisste uttrykk innen marxistbevegelsen ... 1930-tallets erfaringer viste det politiske lederskapets avgjørende rolle. Det er derfor Trotskij sier, i Overgangsprogrammet, der han snakker om alternativet fascisme eller sosialisme, at menneskehetens krise presenterer seg som krisen av det revolusjonære lederskapet.»

Etter spørsmål-og-svar runden, stilte mange av de tilstedeværende i kø for Mehring Books’ stand og for å få sitt eksemplar av Why Are They Back? signert av Vandreier. Litteratur for omlag £ 1 500 ble solgt, inkludert 71 eksemplarer av Why Are They Back? og 18 eksemplarer av den nylig publiserte Agents: The FBI and GPU Infiltration of the Trotskyist Movement [Agenter: FBI- og GPU-infiltreringen av trotskistbevegelsen].

Why Are They Back? er tilgjengelig for forhåndsbestilling fra Mehring Books.