Verden passerte på fredag den dystre milepælen 100 000 Covid-19-dødsfall. USA har nå, med pandemiens mer enn 18 700 registrerte dødsofre, flere koronavirusdødsfall enn noe annet land, og har passert Italia og Spania.
USA registrerte på fredag for første gang mer enn 2 000 personer som døde av viruset. I New York blir hver dag flere titalls dødsofre begravet i umerkede massegraver i et pottemakerfelt på Hart Island i Bronx. Utenfor byens sykehus står det parkert kjølevogner som er full-lasta med lik stablet i høyden.
I Detroit har sykehuset Sinai Grace Hospital gått tomt for likposer. «Alle de tre kjølerne er fylt,» sa sykepleier Jeff Eichenlaub til Detroit News. «Likhuset og visningsrommet ved siden av er begge fulle, og akkurat nå bringer vi lik til søvnlaboratoriet for mellomlagring.»
Viruset begynner nå å spre seg raskere i stater utenfor de opprinnelige sentrene, deriblant i Massachusetts (2 033 nye tilfeller på fredag); Pennsylvania (1 795 nye tilfeller); Illinois (1 465 nye tilfeller); og Florida (1 142 nye tilfeller). Det forflytter seg også inn i landlige områder, som i mange tilfeller mangler noen som helst relevante fasiliteter for å kunne behandle de syke.
I forrige uke, med nesten to tusen nye dødsfall hver dag, begynte det imidlertid å ta form en urovekkende vending i medienarrativet. Der uka begynte med dystre varsler om katastrofen i ferd med å utfolde seg endte den med utallige artikler fokusert på angivelige «glimt av håp», og «lys i enden av tunnelen».
Dette skiftet i narrativet anvendes for å berettige forlangender om en for tidlig gjenopptakelse av arbeid. Den mest åpne forkjemperen for dette er USAs president Donald Trump, som har brukt sine daglige pressebriefinger til å tale for at USA må «åpne med et big bang».
Medisinske forskere i USA og over hele verden har advart mot enhver bestrebelse på å få åpnet bedrifter og arbeidsplasser for tidlig. På fredag rapporterte New York Times at Trump-administrasjonens egne interne tall tilsier at en tidlig tilbakerulling av tiltakene for sosial distansering ville føre til død av anslagsvis 140 000 personer.
«Dersom administrasjonen hever de gjeldende 30-dager-forordningene om å bero-hjemme, anslås totalantallet av dødsfall å kunne utgjøre 200 000, selv om skolene skulle forbli stengt frem til sommeren,» bemerket Times. Dette står i kontrast til regjeringens nåværende estimater på 60 400 forventede dødsfall, såfremt gjeldende restriksjoner opprettholdes frem til slutten av mai.
Det er ikke én eneste troverdig vitenskapsperson, lege eller epidemiolog som hevder at pandemien er under kontroll i USA. Forskere har advart for at USA mangler den nødvendige helseinfrastruktur for å kunne begrense pandemien dersom tiltakene for sosial distansering skulle oppheves. USA tester bare dem med de alvorligste symptomene, og i det meste av landet er det ingen systematiske karantene- og kontaktsporingstiltak på plass.
Faktisk går Trump-administrasjonen nå inn for å rulle tilbake testing, der den i forrige uke kuttet føderal finansiering for drive-through-testanlegg, som vil få noen av dem til å stenge.
Hva vil en gjenopptakelse av arbeid bety? Målsetningen for Trump-administrasjonen, og for den amerikanske styringsklassen som helhet, er å «normalisere» pandemien, det vil si å akklimatisere befolkningen for at et stort antall personer en tid fremover vil komme til å dø. Arbeidere er ment å skulle akseptere det som noe uunngåelig, der antallet dødsofre får stadig mindre oppmerksomhet i nyhetsbildet.
Det er en dypt uhyggelig klasselogikk til verks med dette forlangendet. Arbeidere skal behandles som forbruksvarer. Skulle de så dø av sykdommen, så er det kostnaden av å drive forretning, og de som bukker under, de kan erstattes av andre.
Rent praktisk betyr det dessuten at arbeidere som nekter å gjenoppta arbeidet risikerer å bli sparket, og dermed diskvalifisert for arbeidsledighetsbidrag. Massearbeidsløshet – med 16,8 millioner søknader om ledighetsstøtte bare i løpet av de tre siste ukene – vil bli brukt som ei klubbe til å tvinge dem til å risikere livet ved å gå tilbake til jobben. Selskaper som før pandemien var utsatt for mangel på arbeidskraft, vil igjen ha pisken i hånda for disiplinering av deres arbeidsstyrke.
I den grad pandemien uforholdsmessig dreper de eldste og mest sårbare, vil det bety at færre sosiale ressurser må omdisponeres til omsorg for eldre og uføre, og i stedet kan brukes til finansiering av aksje-buybacks og utbetaling av utbytte.
Forlangendet om en tidlig gjenopptakelse av arbeidet er videreføring av samme politikken for «godartet omsorgssvikt», ført av styringsklassen siden starten av pandemien.
Trump bagatelliserte innledningsvis pandemiens betydning, og presenterte den som en ekstern fiende til å bekjempes med reiseforbud. USA gjorde på flere måneder ingen seriøs innsats for å utføre testing. Det var etter at forferdelige rapporter dukket opp, først fra Italia, deretter fra statene Washington og New York, at innledningsvis delstatsmyndighetene og til slutt Det hvite hus ble tvunget, etter folkelig påtrykk og arbeideres spontane arbeidsnedleggelser, til å gjennomføre utbredt sosial distansering.
Etter hvert som pandemien spredte seg brukte styringsklassen så kriseatmosfæren til å implementere – på samstemt tverrpartigrunnlag – historiens største formueoverføring til foretaks- og finansoligarkiet. Finansdepartementets og [sentralbanken] Federal Reserves redningspakke for Wall Street, inkludert ekstraprogrammet kunngjort på fredag til en verdi av $ 2,3 billioner [NOK 23,68 billioner; dvs. 23 680 milliarder], overstiger i stort monn den som ble tilgjengeliggjort etter 2008-krisen. Denne gangen ble det hele orkestrert i løpet av få dager.
Da denne eksersisen av tyveri og plyndring på en masseskala var godt igang, begynte nesten umiddelbart påtrykket for en gjenopptakelse av arbeid. Og det var ikke bare fra Trump-administrasjonen. Faktisk ble kampanjen initiert av New York Times, som er innordnet med Det demokratiske partiet, der spaltisten Thomas Friedman advarte at «kuren – selv for en kort stund – kunne bli verre enn sykdommen».
Og det som skjer i USA, det gjentas nå over hele Vest-Europa. Den østerrikske regjeringen har kunngjort planer om å gjenoppta arbeidet allerede denne inneværende uka, mens Spania har til hensikt å gjenåpne landets bilanlegg den 20. april.
Nasjonalkomitéen for SEP skrev den 17. mars i sin uttalelse: «To klassers uforsonlige interesser står stilt opp mot hverandre. For kapitalistene er det et spørsmål om å sikre deres profittinteresser og sikre at deres eiendom og formue forblir urørt. Ingen tiltak skal iverksettes som griper inn i deres interesser. Arbeiderklassen er opptatt av interessene til den brede massen av menneskeheten, ikke med utgangspunkt i privatprofitt, men i sosiale behov.»
Socialist Equality Party (SEP) insisterer på at det ikke må være noen gjenopptakelse av arbeid under utrygge betingelser! I bølga av streiker som har oppstått i alle bransjer, har arbeidernes krav om trygge arbeidsforhold, verneutstyr og nedstenging av ikke-essensiell produksjon, i sdet store og hele samsvart med forskernes forlangender om tiltak for å få begrenset pandemien.
Alle arbeidere som er rammet av krisen må få full inntektsdekning, og det må skje en øyeblikkelig kansellering av betalingskrav på boliglån, gjeld og regninger for grunntjenester [o. anm.: ‘utilities’; dvs. vannforsyning, renovasjon, m.m.].
Covid-19-pandemien kan fremdeles begrenses og utryddes, gjennom en massiv investering i helsetjenester. Hundretusener, eller til-og-med millioner av liv rundt om i verden, kan reddes!
Billionene utdelt til Wall Street må kanselleres. I stedet må det iverksettes et massivt arbeidsprogram i offentlig regi, for å bygge infrastruktur for helsevesenet, for produksjonen av livreddende medisinsk utstyr, og for å skape systemene for testing og kontaktsporing i stor skala, som er avgjørende for å få stanset Covid-19.
Realiseringen av disse kravene krever arbeiderklassens erobring av politisk makt, støttet av alle av samfunnets progressive krefter, i USA og ethvert annet land. Det sosiale og økonomiske livet må omorganiseres på grunnlag av sosiale behov, ikke basert på privatprofitt. Alternativet som menneskeheten konfronterer er kapitalisme og død, eller sosialisme og liv.
Det anbefales også:
Meldingen fra big business om koronaviruspandemien: Redd profitter, ikke liv
[25. mars 2020]
Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise
[8. april 2020]
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
[7. april 2020]