På onsdag publiserte forskere fra Columbia University en studie som viser at de enorme amerikanske dødstallene, som nå nærmer seg 100 000, er en direkte konsekvens av beslutninger truffet av Trump-administrasjonen.
Studien, som ble lagt ut på medRxiv.org, fant at om USA hadde begynt sosial distansering og andre kontrolltiltak bare to uker tidligere, ville det reddet livene til 54 000 mennesker. Gjennomføring av slike tiltak ei uke tidligere ville ha reddet 36 000 liv.
Disse tallene kvantifiserer konsekvensene av Trump-administrasjonens bestrebelser i januar og februar for å nedtone pandemiens trussel. Til tross for forskeres klare bevis og advarsler, bagatelliserte Trump og hans kabinettmedlemmer systematisk betydningen av sykdommen. Så sent som den 28. februar hevdet Trump fremdeles at koronaviruset «kommer til å forsvinne» som «ved et mirakel». Trump fordømte dem som sa at Covid-19 raskt spredte seg over hele landet, og erklærte: «Dette er deres nye bløff».
Men innen regjeringen hadde ledende forskere kontinuerlig reist alarmen i nesten to måneder i et fåfengt forsøk på å få Det hvite hus til å treffe de mest grunnleggende tiltak for å forberede seg på en større pandemi. «Folkehelserepresentanter var fullstendig klar over den kommende trusselen fra Covid-19 i begynnelsen av januar 2020,» skrev Rick Bright, den tidligere direktøren for helsedepartementets avdeling Biomedical Advanced Research and Development Authority, i en varslerklage.
I et påfølgende intervju la Bright til: «Jeg visste at alle tegnene på en pandemi var til stede. Et nytt virus, som forårsaker betydelig dødelighet og som sprer seg. Alle tegnene var der. Det var bare et spørsmål om tid før viruset forlot Kina.»
Brights uttalelser river i stykker administrasjonens påstander om at «ingen kunne ha forutsett» pandemien, og at i den grad responsen ble forsinket i USA, var det fordi Kina løy om spredningen av sykdommen.
Bright sa at det heller var at Trump-administrasjonen «hadde klar intensjon om å bagatellisere denne katastrofale trusselen».
De bevisste bestrebelsene fra den føderale regjeringens side på å kneble forskere og bagatellisere sykdommen, kombinert med massive forsinkelser i utrullingen av testing, førte til at delstatene innledet restriksjonene altfor sent.
New York State implementerte statens forbli-hjemme-ordre den 22. mars, mer enn to måneder etter at lokaloverføring begynte i USA i midten av januar. Nedstengninger i de fleste byer i USA kom tre-og-en-halv måned etter at kinesiske forskere hadde oppdaget viruset, som utløste frykt for en global pandemi.
Mens Trump-administrasjonen og mediene klandrer Kina for å ha forsinket frigjøringen av informasjon kommer det nå frem at så mange som 50 000 dødsfall ble forårsaket av Det hvite hus’ beslutning om å utsette beordring av nedstenging så lenge som mulig.
Kinesiske forskere kunngjorde informasjon om ei klynge av uforklarlige sykdommer den 31. desember, og kunngjøringen ble bredt rapportert i USA, deriblant av Reuters, Associated Press og New York Times.
World Socialist Web Site var den 24. januar i stand til å advare [engelsk tekst], bare på grunnlag av offentlig tilgjengelige data, om at «det har fremkommet bevis for at infeksjon fra person-til-person forekommer». Fire dager senere skrev WSWS [engelsk tekst]: «Utbruddet har eksponert det moderne samfunnets enorme sårbarhet for nye varianter av infeksjonssykdommer, farer som ingen kapitalistregjering tilstrekkelig har forberedt seg for.»
Men i flere måneder gjorde amerikanske myndigheter ingenting for å forberede seg på den kommende pandemien. Det var først nesten åtte uker etter de første offentlige uttalelsene fra kinesiske folkehelsefunksjonærer at noen systematisk testing for Covid-19 begynte i USA.
Selv om Trump ikke gjorde noe for å forberede seg på spredningen av Covid-19 påla han et reiseforbud for Kina, mot råd fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og sine egne vitenskapelige rådgivere. Innen den føderale regjeringen advarte Bright og andre av administrasjonenes forskere desperat om at et reiseforbud ikke ville hindre sykdommen fra å komme inn i De forente stater.
Hvorfor, til tross for advarsler fra hans administrasjons egne forskere, iverksatte Trump et rent kosmetisk tiltak, med det siktemål å få konstruert narrativet om at Covid-19 ville bli holdt ute av landet?
Det som fra begynnelsen av drev Det hvite hus’ respons på pandemien var ikke trusselen Covid-19 utgjorde for menneskeliv, men dens innvirkning på aksjemarkedet. Det hvite hus var vel inneforstått med at pandemien ville ha en ødeleggende innvirkning. Men det ville skje under forhold der Wall Street allerede var under enorm belastning. Markedene hadde blitt kunstig blåst opp gjennom år, med ultra-lave renter og «kvantitativ lettelse», som hadde gitt en kraftig økning i gjeldsbelastninger som undergravde selskapslønnsomhet og truet en kollaps av det allerede vilt oppblåste aksjemarkedet.
Trump og hans rådgivere visste at innvirkningen av pandemien ville utløse et markedsnedsalg, som bare kunne begrenses og reverseres gjennom tilførselen av billioner av dollar i cash fra Federal Reserve og finansdepartementet. For å kunne vinne tid undertrykte Det hvite hus informasjon og villedet offentligheten mens denne redningen kunne utarbeides.
En artikkel skrevet i forrige uke av Edward Luce i Financial Times ga et blikk inn i denne prosessen. «Ingenting kunne få lov til å skremme [børsindeksen] Dow Jones,» skrev Times der de forklarte Trump-administrasjonens tenkning. «Ethvert signal om at USA tok oppstilling for en pandemi – inkludert det å ta faktiske skritt for å forberede seg på den – ble frarådet.»
Financial Times siterte en person tett på Det hvite hus, som sa: «Jared [Kushner, Trumps svigersønn] hadde argumentert for at det å teste for mange mennesker, eller bestille for mange ventilatorer, ville skremme markedene, og at vi bare ikke skulle gjøre det.»
Midt i den offentlige tausheten var det rasende aktivitet i bakgrunnen, der lovgivere [o. anm.: Kongressen] forberedte det som skulle bli historiens største regjeringsredningsplanke for storselskaper. Trump-administrasjonen spilte for tid og holdt allmennheten i mørket mens et komplekst program for å få reddet Wall Street kunne iverksettes.
Denne tiden ble brukt til å skrive det som skulle bli det 800-siders lovfremlegget kjent som CARES Act, som skapte rammeverket for ei multi-billioner-dollar redningspakke av finanssystemet, besørget av [sentralbanken] Federal Reserve, og slusingen av hundrevis av milliarder dollar inn i storselskaper fra finansdepartementet.
Senatets flertallsleder Mitch McConnell introduserte lovfremlegget den 25. mars. I løpet av to dager var CARES Act vedtatt enstemmig i Senatet, og passerte i Representantenes hus med en muntlig avstemming. Samme dagen ble lovfremlegget nedfelt til lov. Med andre ord, den største omfordelingen av offentlige midler i menneskets historie tok bare 48 timer.
En artikkel i Foreign Affairs bemerker at denne redningen ville «viske ut linjene, aldri noen gang helt klartegnet, mellom offentlig og privat sektor, og overføre en stor del av den globale økonomien over på regjeringens balanseregnskap. Dette nivået av utlegg har ingen historisk presedens – ikke engang tilnærmelsesvis. Ikke under krig. Ikke i fredstid. Aldri.»
Så snart denne redningen var sikret, endret mediene umiddelbart tonen. De gikk fra å fokusere på bilder av massedød og overfylte sykehus til «håpefulle tegn» og «sølvskimrende skyer» for å erklære at pandemien var så godt som over, og at arbeidere burde komme seg tilbake til arbeid.
Selv om 1 500 amerikanere fortsetter å dø hver dag av Covid-19 har alle 50 delstater gjenåpnet næringsvirksomheter, og sendt arbeidere tilbake til arbeid under utrygge betingelser og satt scenen for en massiv gjenoppblomstring av sykdommen.
Den samme totale misaktelsen av menneskeliv som fikk Det hvite hus til å bagatellisere pandemien og hemme den føderale responsen, er på gang i tilbake-til-arbeid-kampanjen.
Samtidig med advarsler fra CDC-direktør Robert Redfield [Centers for Disease Control and Prevention] for at USA står overfor en stor gjenoppblomstring av Covid-19, erklærte Trump på torsdag: «Enten det er ei glo eller en flamme ... vi skal ikke stenge ned landet vårt.»
Med andre ord, uansett hvor høyt dødstallet måtte klatre vil ikke samfunnets behov bli gitt anledning til å forpurre Wall Streets profitt-anskaffing. Regjeringens prioritet vil fortsatt være finansoligarkiets interesser, ikke det å redde liv.
Dette er grunnen til at kampen mot pandemien må føres ikke bare på den medisinske fronten, men også på den politiske. Kampen mot Covid-19 er uadskillelig fra den bredest mulige kampen mot Trump-administrasjonens kriminelle politikk, og de kravlende ryggdekkerne i Det demokratiske partiet.
Som Socialist Equality Party (SEP) skrev i sin nylige uttalelse, «Etabler grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser for å forhindre overføring av Covid-19-virus og redde liv,» må arbeidere:
Opprette sikkerhetskomitéer på grunnplanet i hver fabrikk, på hvert kontor og på alle andre arbeidsplasser. Disse komitéene, demokratisk kontrollert av arbeiderne selv, må formulere, iverksette og føre tilsyn med tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidernes, deres familiers og det bredere samfunns liv og helse.
Det kan ikke være noen «drift som vanlig!» Pandemien avslører den presserende nødvendigheten av en fullstendig omstrukturering av prosessene for produksjon, distribusjon og økonomisk aktivitet generelt. Livene til arbeidende mennesker og deres familier må ikke ofres av hensyn til selskapsprofitter og milliardær-oligarkers privatformuer.
Vi oppfordrer alle som er enige i disse kravene til å trekke de nødvendige politiske konklusjoner og ta opp kampen for sosialisme.
Forfatteren anbefaler også:
[22. mai 2020]
Det store Wall Street 2020-ranet
[29. april 2020]