Dr. Mike Ryan, direktør for kriseprogram for Verdens helseorganisasjon (WHO), bemerket i forrige uke, under WHOs presseorientering: «Vi er ikke i en epidemiologisk stabil situasjon. Viruset baner seg fremdeles vei gjennom menneskebefolkningen. Et stort flertall av menneskene er fortsatt utsatt. Så det har ikke roet seg ned på et mønster som vi kan forutsi.» Han understreket også at selv om pandemien herjer på tvers av Europa og Nord-Amerika, er fortsatt størstedelen av verdens befolkning utsatt for koronaviruset.

Siste uka så det høyeste antallet tilfeller og dødsfall globalt. På onsdag bukket 13 579 mennesker under for infeksjonen, og på torsdag ble nesten tre-kvart-million mennesker smittet. Av de 75,7 millioner Covid-19-tilfellene var 20,9 millioner aktive infeksjonstilfeller, med over 107 000 pasienter som befant seg i kritisk tilstand. Det har så langt vært 1,676 millioner dødsfall.

Europa har registrert 22,884 millioner tilfeller. Etter en kraftig stigning i oktober toppet antallet tilfeller med 333 344 den 7. november. De begrensede restriksjonene og ikke-farmasøytiske inngrepene, anvendt stykkevis og delt for å snu kurven, har ført til en svak tilbakegang som ser ut til å ha stanset på rundt 244 663 tilfeller daglig. Siden den 9. november har ukentlige dødsfall oversteget 30 000, og har siden den 23. november passert 35 000 per uke.

Tyskland var lenge utpekt som landet som klarte seg bedre enn sine europeiske naboer, men har nå blitt episenteret for pandemien i Europa, med mer enn 30 000 tilfeller på fredag, for en ny én-dags topp. Dødstallene har også dramatisk fulgt oppsvinget. Bare for den 15. desember var det rundt 800 dødsfall, og sju-dagers gjennomsnittet har sett mer enn 500 dødsfall per dag.

Gitt Tysklands erfaring fra i vår, da med landets helsesystem intakt, påla regjeringen nå den mildeste nedstengingen under vinterens oppsving, og lot butikker, kontorer og fabrikker være åpne. Dette etterlot landet sårbart for ødeleggelsene som patogenet påfører. Christian Kleber, en lege spesialisert for akuttbehandling i Dresden, med ansvar for koordineringen av omfordeling av Covid-pasienter over hele regionen, sa til Wall Street Journal: «Våre sykehus er på grensa for hva de kan klare.» Helsevesenet er forventet å nå sin kapasitet med dagens rate av infeksjoner. I Hanau i Tyskland blir lik oppbevart i metallcontainere, da likhusene har nådd deres kapasitetsgrenser. Regjeringen har måttet gå til innføring av «en hardere» nedstenging, i det minste til den 10. januar.

På onsdag opplevde USA sin hittil verste enkeltdag, med 250 173 tilfeller av Covid-19 og 3 561 fataliteter. Med 17,8 millioner tilfeller har antallet dødsfall raskt nådd 320 000. Likevel blir det ikke gjort noen anstrengelser for å dempe denne dødsfloden som sveiper over landet. De livreddende vaksinene som blir hastet ut, og proklameres som universalmiddelet mot viruset, konfronterer nå glipp i distribusjonen og fordelingen. Flere delstater har blitt fortalt at de i neste uke vil motta færre enn de lovede dosene av Pfizer-vaksinen, som betyr at de angjeldende delstatene må justere deres planer om tildelingen av vaksiner til deres innbyggere.

Guvernør Gretchen Whitmer i Michigan klaget: «Hvor er dosene våre? Hva er det som holder dem igjen? Det er millioner av Pfizer-vaksinedoser, mange her i Portage i Michigan, i påvente av å bli utskipet, men de føderale myndighetene holder igjen prosessen med å få adresser til Pfizer, av en eller annen grunn jeg ikke får svar på.»

I mellomtiden har California sett en enestående økning av tilfeller som har ført til daglige rekordtall og en kunngjøring om at Sør-Californias intensivsengeposter er helt belagt. På torsdag ble det

rapportert nesten 400 dødsfall, og på onsdag over 60 000 nye tilfeller. Det er for nåværende mer enn 15 000 sykehusinnlagte, og over 3 000 på intensivavdelinger (ICU). På tvers av hele delstaten gjenstår færre enn 1 300 ledige ICU-sengeposter. Dr. Brad Spellberg, den øverste medisinske representanten for LA County og USC Medical Center, uttalte seg til CNN der han sa: «Vi blir valset ned. Jeg skal ikke sukre det. Vi blir knust.»

Mexico har igjen sett en rask stigning i antallet tilfeller, til tross for en langsom nedgang etter toppnivåene i sommer, og har nådd nye topper. Det har vært nærmere 1,3 millioner rapporterte tilfeller og over 116 000 dødsfall. Det syv-dagers glidende gjennomsnittet for dødsfall har steget til nærmere 600 per dag. Disse tallene er imidlertid kjent for å være sterkt underestimerte.

Juan Rivera, generaldirektør for det nasjonale folkehelseinstituttet, forklarte under en pressekonferanse om en offisiell spørreundersøkelse utført i Mexico City, at seroprevalensstudier antyder at en fjerdedel av Mexicos befolkning, rundt regnet 31 millioner personer, har vært smittet. Blodprøvene som oppdager antistoffer mot koronaviruset ble innsamlet fra august til november, og involverte 9 400 husstander.

Nå som tilfellene igjen skyter til værs skal Mexico City stenge ned alle ikke-essensielle aktiviteter fra denne helgen og frem til den 10. januar. Disse tiltakene blir gjennomført der sykehusbelegget har oversteget 75 prosent, og begrensede tiltak har gjort lite for å bremse antallet sykehusinnleggelser eller dødsfall. Dr. Marta Patricia Mancilla, som jobber på sykehuset Ajusco Medio i Mexico City, oppnevnt som ett av de få sykehusene eksklusivt for Covid-19-pasienter, sa: «Det verste er fremdeles foran oss. Og dessverre kommer det til å treffe oss der vi allerede er meget slitne.» Pasientkapasiteten er på 122 prosent, mens sykehusets intensivavdeling opererer på 116 prosent og akuttenheter på 100 prosent. I tillegg er så langt nesten 2 000 meksikanske helsetjenestearbeidere døde av Covid.

Brasil har vist at viruset har lite å gjøre med sesongmessighet. Der landets sommer nærmer seg, er antallet Covid-tilfeller tilbake på høydenivåene fra juli. På onsdag registrerte landet over 70 000 nye tilfeller. Tallet for daglige dødsfall har fulgt samme trenden, og satte på fredag en én-dags rekord med over 1 000. Dette svimlende tallet ble sist rapportert for den 15. september. I løpet av pandemien har det i landet vært registrert 7,16 millioner tilfeller av Covid, og 185 650 dødsfall.

Disse totalene inkluderer ikke tall fra delstaten São Paulo, som har rapportert tekniske problemer med å få lastet opp deres tall. Delstaten São Paulo, nasjonens mest folkerike region, har vært episenteret for denne bølga. Regjeringen har så langt motsatt seg pålegging av nedstenging eller restriksjoner, hvilket har bidratt til denne nåværende krisen.

Brasils høyesterett utstedte en ordre som påla tidsfrister for når barer og restauranter kunne betjene kunder. Domstolen bemerket også at dersom enkeltpersoner nektet å ta vaksinen, kunne de bli utsatt for sanksjoner eller restriksjoner for deres friheter. Jair Bolsonaro, Brasils fascistiske president, er

på kant med domstolen og har gjentatt at han nekter å ta vaksinen, og at vanlige borgere ikke vil bli pålagt å gjøre det.

Som i USA har Covid blitt den viktigste dødsårsaken i latinamerikanske land. Sykdommen har nå passert hjertesykdom som den største dødsårsaken i Brasil, Chile, Ecuador og Panama. Latin-Amerika står for 48 prosent av Covid-19-dødsfallene. Den endemiske fattigdommen, de overbefolkede byområdene og landenes underfinansierte og fragmenterte helsevesener har primært bidratt til denne utviklingen.

Carissa Etienne, toppsjefen for den panamerikanske helseorganisasjonen (PAHO), uttalte til NPR [den amerikanske rikskringkasteren]: «De mange millionene som baserer seg på den uformelle økonomien for deres overlevelse hadde ikke muligheten til å forbli hjemme. Og for mennesker i marginaliserte omgivelser, og avsidesliggende områder – som urfolkssamfunn og migranter – var relevant helsepleie ofte utenfor rekkevidde.»

Sør-Korea og Japan, som hadde blitt holdt frem som eksempler på anvendelsen av stringente folkehelsetiltak, har nå blitt tatt på senga av koronavirusets plutselige gjenoppblomstring innen deres lokalsamfunn. Sør-Korea har sett antallet tilfeller gå til værs, med over 1 000 per dag, mens nye tilfeller i Japan på fredag satte en én-dags rekord med mer enn 3 000.

Sør-Korea har dog bare rapportert 22 dødsfall for den mest fatale dagen av landets erfaring med pandemien. Men erfaringene har vist at denne utviklingen raskt kan eskalere. De har 12 209 aktive tilfeller, og 242 pasienter for tiden i alvorlig eller kritisk tilstand. Flertallet av disse tilfellene befinner seg i det tett befolkede storbyområdet Seoul. Som AP bemerket: «Den virale oppblomstringen kom etter måneder med pandemiutmattelse, selvtilfredshet og myndighetenes anstrengelser for å puste liv i en svak økonomi» (uthevelse tillagt). Mens regjeringen er i tvil om den skal pålegge restriksjoner som vil innvirke på mer enn 1,2 millioner foretak, indikerte data fra helsedepartementet at det større byområdet Seouls kapasitet for kritisk omsorg når sine grenser.

Metropolregjeringen i Tokyo har hevet byens helsevarsel til høyeste nivå, der antallet nye tilfeller nådde et rekordnivå for én dag. Japans statsminister Yoshihide Suga beklaget at han deltok på en middag med venner og kjendiser, samtidig som landet så et oppsving av tilfeller.

Masataka Inokuchi, visestyreleder for Tokyos medisinske forening, forklarte under en pressekonferanse der Tokyos guvernør Yurike Koike deltok: «Vi frykter en alvorlig dysfunksjon i det medisinske systemet om to uker, den 31. desember, dersom antallet nye daglige infeksjoner fortsetter å vokse med dagens tempo.»

Ifølge de siste anslag fra Det internasjonale pengefondet (IMF) vil per capita-veksten for 170 av 190 lands økonomier være negativ for 2020. Ifølge Brookings-rapporten fra november vil «den globale forbrukerklassen krympe», for første gang på 50 år. Enda mer bekymringsfullt er at det forventes at ekstrem global fattigdom vil tilta for første gang på 20 år, og presse ytterligere 27 millioner ut i nød, til en total på 115 millioner mennesker. Dette tallet er forventet å stige til 150

millioner innen 2021, på grunn av økonomiske sammentrekninger.

Det nåværende oppsvinget på tvers av kloden er et biprodukt av lempingene på handelsrestriksjoner utført av alle større nasjoner med økonomier som står overfor stagnasjon. Men, disse handlingene fører i sin tur til masseinfeksjoner og dødsfall. Ifølge Verdensbanken kan «pandemien og den globale resesjonen føre til at over 1,4 prosent av verdens befolkning faller ut i ekstrem fattigdom». Bare den internasjonale arbeiderklassen har evnen til å hanskes med pandemien og den sosiale elendigheten som påføres planetens befolkning.