Media hevder falskt at skoler er trygge: Hva vitenskapen faktisk sier

Del én

Sist uke så et blitz-regn orkestrert av trykte foretaksmedier og kringkastede fjernsynskanaler, i et stormangrep på offentligheten med påstander om at en CDC-studie – av [den føderale folkehelseetaten] US Centers for Disease Control and Prevention – som berettiget president Joe Bidens plan om å gjenåpne skoler midt under den pågående koronaviruspandemien.

Kampanjen startet etter at en rapport fra tre CDC-forskere den 26. januar ble publisert i JAMA Network ViewpointJournal of the American Medical Associations ytringsside – som nitidig sammenføyde flere utvalgte, men sterkt begrensede observasjonsstudier utført i USA under den initielle gjenåpningen av skoler, som hevdet at overføring av koronavirus på skolene var en sjelden hendelse. De ble gjennomført i en periode da ratene i USA for de daglige tilfellene hadde falt betydelig, og sykehusinnleggelser hadde nådd sitt laveste punkt på flere måneder.

Ytringsartikkelen på JAMA-nettstedet refererte ikke til store prevalensstudier eller antistofftesting av elever og lærere, som CDC heller ikke hadde gjennomført, for å adressere relasjonen mellom utdanningssettinger og overføring ellers i lokalsamfunnet. Kommentarartikkelen ignorerte fullstendig mer nylige og høyst relevante studier som tilbakeviser antagelsen om skolesikkerhet, på en måte som bare kan forstås som politisk motivert.

Klasseromsundervisning i Pennsylvania [Kilde: Facebook-siden til Conestoga Valley School District]

Media har hengt seg på denne påstanden om at skoler er trygge nødhavner for barn, for å angripe grunnplanlærere som motsetter seg oppfordringen fra delstater og utdanningsfagforbundene om å imøtekomme forlangendene om en umiddelbar gjenåpning. USA Today skrev: «Tilstedeværende skole kan være trygg!» NPR [National Public Radio] sa: «CDC gjør sak av skole-gjenåpning.»

Washington Post, som fører an i angrepet, hevdet: «CDC finner liten spredning av koronavirus i skolene.» I en lederartikkel skrev avisa, eid av milliardær og Amazon-sjef Jeff Bezos: «Covid-19-faren ligger ikke i klasserommet, men i lokalsamfunnet ... De som står på for åpne skoler, har mye bevismateriale på deres side for at personlig tilstedeværelse i klasserom ikke har vært overføringsbelter for koronavirus.»

Det var Det hvite hus selv som måtte tøyle inn de mer ekstravagante påstandene. Som resopons på spørsmålet fra en reporter, «Det har vært ei rekke studier, inkludert den siste av CDC [Wisconsin-studien], som har presentert bevis for at skoler er helt trygge for elever å gå tilbake til, og det var anbefalinger at de skulle gå tilbake. Så, dette virker som litt av en kontrovers mellom lærere, fagforeninger og vitenskapen. Så, hvor står administrasjonen i denne tvisten?»

Jen Psaki, pressesekretæren i Det hvite hus, svarte forsiktig: «President Biden vil at skoler skal åpne og han vil at de skal forbli åpne, fordi det åpenbart er veldig forstyrrende for familier ... men det betyr å sørge for, som du sier at hver en skole er i stand til å ha utstyr og ressurser for å åpne trygt, ikke bare landlig beliggende skoler eller private skoler, som ofte er der mange skolegjenåpninger og skoler som holder åpent, finner sted. Det er mer av en utfordring i offentlige skoler, der de ikke har den finansieringen fra skolebetalinger eller de har mindre befolkninger der det er lettere å få på plass tiltakene som trengs for å holde skolene åpne.»

Hun fortsatte, der hun erkjente at CDC-studien «som jeg vet har fått mye oppmerksomhet, var basert på et slags område som var mer landlig beliggende i Wisconsin. Og jeg tror det dr. Walensky [den nye CDC-direktøren] har sagt, han sa faktisk dette på CNN i går kveld, at for områder som, der de er tettere befolket, hvor det er mye mer fottrafikk, at det vil være nødvendig at mange flere trinn er på plass, for å gjøre skolene trygge å gjenåpne ... det krever at undervisningsdepartementet (DoE) og CDC besørger bevisbasert veiledning.»

Den måten kampanjen for å gjenåpne skoler har blitt ført i media har vært intet mindre enn en retorisk blitzkrieg, som tillot Det hvite hus å ta noen få skritt tilbake, for å kunne distansere seg. CDC har gjort det samme. Det er en ansvarsfraskrivelse som ledsager JAMA Viewpoint-kommentaren, som hevder at rapportens funn og konklusjoner «er forfatternes [CDC-forskernes] egne, og ikke nødvendigvis representerer CDCs offisielle posisjon.» Dette er ikke nevnt av pressen, som søker å få brukt CDCs autoritet til å drive kampanjen for gjenåpning av skoler.

Det er helt klart politiske motiver som ligger til grunn for Det hvite hus’ forsiktighet. Biden-administrasjonen ønsker å tvinge lærere tilbake til klasserommene, men erkjenner at det er massemotstand fra grunnplanet, og foretrekker å overlate det skitne arbeidet til fagforeningene og lokale og delstatlige representanter for skolene. Biden fortsetter i mellomtiden å utgyte retorikk om å gjenåpne «trygt», selv om det, under omstendigheter av en global pandemi, er umulig.

Nylige internasjonale studier om barn og Covid-19

Det er viktig å ta opp til vurdering den vitenskapen som angivelig ligger til grunn for JAMA Viewpoint-kommentaren, og følgelig for hele kampanjen fra Biden-administrasjonen og Demokrat-styrte skoledistrikter, som Chicago, Los Angeles og New York, for å gjenåpne skolene. I motsetning til medienes bakvaskelser er det faktisk lærerne, ikke skoleadministratorene – og de kapitalistiske sjefene som krever at skolene gjenåpnes slik at foreldre kan gjenoppta arbeidet med å produsere profitt – som har vitenskapen på deres side.

ECDC – De europeiske Centers for Disease Control and Prevention – har i det minste erkjent at barn i alle aldre er utsatt for, og kan overføre SARS-CoV-2. De har også uttalt at nedstenging av skoler kan bidra til en reduksjon av SARS-CoV-2-overføring, men at dette i seg selv ikke er tilstrekkelige i fravær av en helhetlig samfunnsinnsats, og det er et poeng vi tar for oss litt lengre nedenunder. De har innrømmet at de manglet tilstrekkelige data for å forklare hvilken rolle barn og skoler har spilt i overføringen i lokalsamfunn. Ytterligere bevis har imidlertid framkommet siden ECDC i desember utstedte en uttalelse.

Under overskriften «Europas skoler stenger igjen, på grunn av bekymringer for at de sprer Covid-19», rapporterte Wall Street Journal: «Mens amerikanske myndigheter diskuterer hvorvidt skolene skal holdes åpne, er det enighet i Europa om at barn er en betydelig faktor i spredningen av Covid-19 – og flere land stenger skolene for første gang siden våren.»

Antoine Flahault, direktør ved University of Genevas Institutt for Global Helse, forklarte at under den andre bølga i Europa viste bevisene oppnådd gjennom antistoffundersøkelser gjennomført i forskjellige nasjoner at koronavirus også infiserer skolebarn. Sveitsiske skoler har vært åpne siden sist sommer. Antistofftester viste at barn i alderen fra 6 til 18 ble like mye smittet som unge voksne. En landsdekkende undersøkelse i Østerrike fant at barn under 10 år hadde infeksjonsrater tilsvarende de hos eldre barn, og at disse barna like ofte ble smittet som deres lærere.

I desember var positivitetsratene blant barn høyere enn for voksne. Selv statsministeren i England, Boris Johnson, måtte innrømme: «Problemet er at skoler likevel kan fungere som vektorer for overføring, hvilket får viruset til å spre seg mellom husholdninger.»

JAMA Viewpoint-artikkelen, som ignorerte denne utviklingen i Europa, valgte heller ikke å ta opp en viktig studie fra Sør-India, publisert den 6. november i tidsskriftet Science, som fant at barn spredte viruset blant dem selv og til voksne. Forfatterne bemerket at de indiske delstatene Tamil Nadu og Andhra Pradesh hadde utviklet et rigorøst testing- og kontaktsporingssystem. Studien indikerte at super-spredende hendelser dominerte, med anslagsvis 5 prosent av infiserte individer som sto for 80 prosent av sekundære tilfeller.

Dr. Ramanan Laxminarayan, medlem av Center for Disease Dynamics, Economics and Policy i New Delhi, India, fortalte NPR: «Det vi fant i vår studie er at barn faktisk var ganske viktige. De hadde stor sannsynlighet for å bli smittet, spesielt av unge voksne i alderen fra 20 til 40. De hadde stor sannsynlighet for å overføre sykdommen seg imellom ... og de går også ut og smitter personer i alle aldersgrupper, inkludert de eldre. Mange barn er tause spredere, i den forstand at de ikke manifesterer sykdommen med symptomer. De blir faktisk smittet like mye som enhver annen, og så går de tilfeldigvis hen til å spre det til andre mennesker.»

For å utvanne enhver kritikk av deres påstander om skolene hadde ignorert motstridende bevismateriale, refererer JAMA Viewpoint-artikkelen bare ett ofte nevnt Covid-19-utbrudd, som fant sted på en videregående skole i Israel i mai 2020. De hevder at slike hendelser er sjeldne, og at denne super-spredende hendelsen fant sted fordi skolen droppet deres motvirkningsprotokoller. Deres håp er at allmennheten vil akseptere deres påstand om at skolutbrudd er sjeldne hendelser og bare forekommer når skolene ikke overholder regelverket, hvilket ville tillate delstater og skoledistrikter å skyve skylden over på lærere og elever når utbrudd måtte forekomme.

Wisconsin-studien

Som nevnt er midtpunktet av JAMA Viewpoint-sammendragets støtte for skolegjenåpninger den nylig publiserte studien fra Wisconsin [engelsk originaltekst], utført av CDC, som har blitt hyllet som avbøtingsmodellen for den fremtidige gjenåpningen av skoler.

Studieperioden var fra 31. august til 29. november 2020. Sytten K-12-skoler i den landlige delstaten Wisconsin deltok. Overvåking i skolene ble initiert av ei lita gruppe forskere sammensatt av leger og medisinstudenter. Skoledistriktene mottok finansiering fra Legacy Foundation i Central Wisconsin til å kjøpe tre-lags tøymunnbind til alle elever. Klassene varierte fra 11 til 20 elever. (I Wisconsin er gjennomsnittlige klassestørrelser ca. 20.) Elevene ble bedt om å alltid ha på seg munnbindet innendørs, og holde seg seks fot fra hverandre.

Covid-19-forekomsten blant elever og skoleansatte sammenlignet med fylket i sin helhet var 3 453 per 100 000, mot 5 466 per 100 000. Blant de 191 tilfellene som ble identifisert blant elever og lærere, var bare syv tilfeller (3,7 prosent) knyttet til spredning på skolene.

På overflata virker konklusjonene valide. Det er imidlertid foruroligende skjevheter som er innebygd og oversett i en slik studie, der overvåkningen av forskerne og den politiske granskningen av utdanningsdistriktet er betydelig, hvilket gjør det vanskelig å generalisere til faktiske real-life situasjoner. Vil hvert skoledistrikt bli «politi-kontrollert», få de beste ansiktstildekningene av stoff og sende ukentlige rapporter til CDC og offentlige helsedepartement, for å sikre at monitoreringen av elevaktiviteter blir strengt håndhevet?

Til-og-med under disse omstendighetene var én viktig begrensning av studien at skolene vedgikk at de ikke gjennomførte infeksjonsscreening av de ansatte og elevene, eksempelsvis PCR-testing, og dermed negerte muligheten av å estimere forekomsten av asymptomatisk spredning. Ingen serologiske studier ble gjennomført for å vurdere enhver sammenheng mellom skoler og den stigende overføringen i lokalsamfunn som delstaten under studieperioden opplevde. I forbindelse med studiens startdato steg umiddelbart sju-dagers gjennomsnittet av Covid-19-infeksjoner i delstaten fra 696 tilfeller per dag til en topp på 6 563 tilfeller per dag den 18. november.

Montreal-studien

En mer overbevisende studie fra Montreal [fransk originaltekst] gir en mer detaljert vurdering av barns rolle i spredningen av Covid-19 koronaviruset i lokalsamfunnet.

Forfatterne, dr. Simona Bignami fra Montreal University og dr. John F. Sandberg fra George Washington University, skrev: «Da begynnelsen av skoleåret høsten 2020 sammenfalt med starten av den andre bølga i mange europeiske land og Canada, ble debatten spesielt opphetet. Hvilken rolle har barn i skolealder hatt for overføringen av Covid-19 for den totale infeksjonsforekomsten høsten 2020? Svaret på dette spørsmålet har umiddelbar politisk relevans for å avgjøre hvorvidt, når, og hvordan man skal gjenåpne skolene etter hvert som pandemien utfoldler seg og immuniseringsdekningen fortsatt forblir lav.»

De bemerker at Montréals folkehelsemyndigheter rundt midten av august, før skolenes åpning, hadde dokumentert 7,5 tilfeller per 100 000 innbyggere. Den 5. januar 2021 hadde forekomsten av infeksjoner steget til 282,7 tilfeller per 100 000, med en samtidig økning av sykehusinnleggelser og antallet dødsfall. Quebecs regjering besluttet likevel å gjenåpne skolene den 11. januar, og sa, som deres amerikanske kolleger, at voksne er ansvarlige for sirkuleringen av viruset i lokalsamfunnet fordi forekomsten av Covid-19-tilfeller var høyere for voksne enn for barn. De uttalte også hardnakket at berørte skoler bare hadde rapportert om noen enkelte isolerte tilfeller.

For å svare på dette kritiske spørsmålet vendte Bignami og Sandberg seg til «den uforlignelige samlingen av data publisert av Regional Health Directorate of Montreal,» som sporer ukentlige tilfeller på tvers av 26 bydeler på 339 Montreal-skoler. Deres funn bemerket at barn representerer en betydelig del av alle bekreftede Covid-19-tilfeller. Regioner med høyest forekomst av Covid-19 blant barn var de med husholdninger med lavere inntekt, og som hadde en høyere andel barn under 18 år i hver husstand.

En kritisk observasjon var at infeksjoner hos barn i alderen fra 10 til 19 gikk forut i tid for økningen av antallet tilfeller blant voksne i alderen fra 30 til 49. Dette betyr at infiserte barn smittet deres foreldre, og ikke omvendt. På samme måte, innen november, så barn under 10 en akselerering av nye tilfeller med samme rate som andre aldersgrupper, hvilket antyder at når spredningen i lokalsamfunnet blir høy, blir ikke engang små barn spart. Forskerne konkluderte med at «overføring av Covid blant barn i skolealder ikke ser ut til å være konsekvensen, men snarere en viktig determinant for det generelle infeksjonsnivået i omkringliggende lokalsamfunn.»

I et intervju med Global News Canada, gjorde Oliver Drouin, en av studiens medforfattere, som også opererer COVID Écoles Quebec, en megetsigende og overbevisende observasjon: «Når du har et tilfelle på skolen, da har du kanskje ett, to, tre andre tilfeller hjemme, som ikke telles som skoletilfeller, men som selvfølgelig telles som hjemmetilfeller.»

Fortsettelse følger

Loading