I en sosial katastrofe, nå i sin fjerde dag, har så mange som 4,5 millioner mennesker blitt rammet av rullerende utkoblinger, eller fullstendig avstenging av elektrisitet i Texas. Millioner er uten oppvarming midt under vinterstormer som har sendt temperaturer styrtende ned i ensifrede tall på Fahrenheit-skalaen (-13 °C) så langt sør som Austin, hovedstaden i delstaten. Strømutkoblingen er den største i USAs historie som har vært forårsaket av strømprodusenters bevisste handlinger.
Ifølge den bransjedominerte og feilbenevntet strømdistribusjonskoordinatoren ERCOT, Texas’ råd for trygging av elektrisitetsforsyningen – Electricity Reliability Council of Texas – var det på onsdag 1,4 millioner mennesker uten strøm i Houston, delstatens største by, mens en fjerdedel av innbyggerne i Dallas, den nest-største byen, ble tilsvarende utkoblet. Minst 21 dødsfall har blitt tilskrevet kombinasjonen av vinterstormer og strømutkoblinger, med årsaker som spenner fra trafikkulykker til husbranner, til mennesker kvalt av karbonmonoksid.
Årsaken til katastrofen er ikke noen faktisk mangel på produksjon av elektrisitet i USA. Tvert imot er strømforsyningen tilstrekkelig, og prisene relativt stabile. Denne sosiale tragedien er resultatet av ei rekke beslutninger truffet av private selskaper og offentlige embetsrepresentater, alt drevet av én felles bekymring: Maksimering av kapitalistprofitt.
For ti år siden forårsaket en brutal kuldeperiode i midten av februar en strømkrise i Texas. Det førte til studier og flere advarsler om hva som kunne oppstå i tilfelle en tilsvarende eller enda mer vidtrekkende hendelse. Den nåværende krisen, som inntreffer midt under Covid-19-pandemien, er ikke en «naturkatastrofe», men resultatet av den bevisste og kriminelle avvisningen av å akte og etterfølge disse advarslene.
En vesentlig faktor er beslutningen fra delstaten Texas’ offisielle embetsrepresentanter, der de følger Det republikanske partiets doktrine om ikke å ta noe hensyn til klimaendringer, til tross for ei rekke klimainduserte katastrofer som har rammet delstaten – tornadoer, oversvømmelser, tørker, skogbranner. Fremfor alt, orkanen Harvey som skapte flommer som ødela Houston-området i 2017, drepte mer enn 100 mennesker og forårsaket skader anslått til $ 125 milliarder.
Klimaendringer er antatt å være en vesentlig bidragsyter til de hyppigere utbruddene av fenomenet kalt «polar vortex», som bringer utbrudd av superkald polarluft til regioner der temperaturer under null har vært historiske sjeldenheter.
Men det er andre politiske og økonomiske beslutninger som ligger til grunn for den nåværende krisen. Texas opererer et delstatsdekkende høyspentnett som ikke er tilkoblet de vesentlige nasjonale høyspentnettene som dekker de resterende 47 delstatene i det sammenhengende USA. Delstatens regjering har valgt denne politiske orienteringen for å unndra seg myndigheten til Den føderale kommisjonen for energiregulering – Federal Energy Regulatory Commission (FERC) – som monitorerer høyspentnettene som krysser delstatsgrenser. Mangelen på en tilkobling til tilgrensende delstater betyr at når Texas-systemet opplever en krise, kan det ikke like lett trekke på eksterne strømleveranser.
En slik krise utviklet seg søndag kveld da en brutal midtvinters kuldefront feide inn over delstaten. Temperaturer under frysepunktet slo ut nesten halvparten av delstatens kapasitet for energigenerering.
Mens politikerne i Texas har fokusert på fallet i vind- og solgenerert strøm, ned rundt fire gigawatt (millioner kilowatt), kom det klart største fallet fra konvensjonell gassdrevet generering, som mistet mer enn 30 gigawatt fordi temperaturene gjorde det vanskeligere å pumpe naturgass ut av underjordiske lagertanker. Kjølevann ved noen atomkraftverk frøys. Selv antikverte kullfyrte anlegg ble tvunget til å stenge, da kullforsyningene frøs til bakken.
Den dype nedfrysingen drev opp energietterspørselen til nesten 70 gigawatt, der texanere prøvde å varme opp deres hjem. Men forsyningsproblemene reduserte tilgjengelig strøm til mindre enn 45 gigawatt. Priser på spotmarkedet, den eneste måten Texas’ strømprodusenter kunne trukket ekstra kraft, skjøt i været fra $ 22 per megawatt-time til $ 9 000 på mandag.
ERCOT instruerte kraftprodusentene til ikke å betale de ublu kortsiktige prisene – som ville ha skjært drastisk inn i deres profitter, siden mange av deres forbrukerkunder betaler langsiktige faste priser – og i stedet innføre rullerende utkoblinger, rolling blackouts.
Nedstengingen av kraftverk som forårsaket kraftmangelen var i seg selv resultat av jakta på profitt. Det er ingen teknisk hindring for å vintertilpasse kraftverkene, enten de er gassdrevne, nukleære eller baserte på fornybare ressurser som sol, vind og vann. Slike kraftanlegg opererer til-og-med i Sibir, Canada og Alaska.
Men dereguleringen av Texas-strømprodusentene betydde at det var helt opp til selskapsdirektører å bestemme om de skulle foreta de nødvendige investeringene for å beskytte driften mot brå kuldeperioder, som har blitt stadig mer vanlige de to siste tiårene. De har nektet å gjøre slike fradrag fra profittene.
Forøvrig bestemte Texas’ embetsrepresentanter på midten av 1990-tallet at de ikke lenger ville kreve at strømprodusenter skulle avsette en viss andel kapasitet som en reserve for å kunne dekke økt etterspørsel. Andre steder i Nord-Amerika opprettholdes det slike forsyningsbuffere på 15 prosent eller mer. Men Texas hadde ingen backup-anlegg å aktivere da krisen rammet.
Så snart utkoblingene begynte ble spotlyset satt på alle ulikheter og urettferdigheter i amerikansk kapitalisme i 2021. Arbeiderklassen og texanere med minoritetsbakgrunn bor i hus av lav standard, uten isolering mot uventet kulde og uten tilstrekkelig oppvarmingskapasitet.
Innbyggerne i Houston, den fjerde-største amerikanske byen, kunne se lysene fremdeles på i bysentrums hovedkvarterer, mens de satt og frøs i mørket. Fattige mennesker på ventilatorer og de som er avhengige av matingsrør, hadde ingen andre steder å dra enn til sykehusenes akuttmottak.
Få kan matche styringseliten i Texas og dens politiske tjenere for blatante klassefordommer. Borgermesteren i Colorado City, en liten by i det vestlige Texas, måtte trekke seg etter en raljering på sosialmedier der han fordømte innbyggere som forventet at lokalmyndighetene skulle gjøre noe med krisen. «Jeg er lutlei av folk som leter etter en jævla tildeling,» erklærte han. «Byen og fylket, sammen med leverandører av kraft eller enhver annen tjeneste, skylder dere INGENTING!» Han fortsatte med en tirade mot «sosialistregjering», og la til at «de sterke vil overleve, og de svake vil [forgå].»
Dette er ikke bare oppfatningen til en backwoods-reaksjonær. Tidligere Texas-guvernør Rick Perry, som nettopp avsluttet en fireårsperiode i Washington som Trumps energiminister, erklærte på onsdag: «Texanere ville vært foruten strøm i mer enn tre dager for å holde den føderale regjeringen ute av deres anliggender.» Denne millionær-ignoramusen er mer enn villig til å slåss til det siste frysende barnet for å holde Texas’ strømprodusenter uregulerte.
Texas-guvernør Greg Abbott fant tid midt under krisen til å framstå på Sean Hannitys program på Fox News og skylde krisen på sol- og vindenergi, selv om han innrømmet at disse produksjonsgreinene kun utgjør 10 prosent av delstatens produksjon.
Sannheten er at Texas er den største produsenten av elektrisk kraft i USA, med nesten dobbelt så stort volum som noen annen delstat. Enhver mangel skyldes helt og holdent den kriminelle forvaltningen fra selskapseliten og dens politiske frontmenn, som Abbott og Perry.
Texas’ underordning av regjeringspolitikk til interessene for selskapsprofitter og forsømmelser av planlegging og infrastruktur, er imidlertid ikke unntaket. De er heller et ganske spesielt sterkt uttrykk for regelen i det kapitalistiske Amerika. Den samme grunnleggende likegyldigheten og inkompetansen, drevet av de samme økonomiske interessene, har karakterisert den katastrofale offisielle responsen på Covid-19-pandemien, til en kostnad av en halv million menneskeliv hittil.
Installeringen av Biden-Harris-administrasjonen i Washington utgjør heller ingen forskjell. Det demokratiske partiet forsvarer det kapitalistiske systemet, i likhet med Republikanerne, medregnet produksjonen og distribueringen av energi basert på privat profitt, og ikke rasjonell planlegging. Side om side med Republikanerne har Demokratene hatt tilsyn med deregulering for å bygge opp under selskapselitens profitter og personlige formuer.
Bare et sosialistisk system, der energiressurser er nasjonalisert som del av en planøkonomi, og er organisert for å produsere varme og lys for alle, som en offentlig tjeneste, tilbyr en vei framover for arbeidende mennesker.