Statsminister Boris Johnson fortalte tirsdag kveld i et privat Zoom-møte med Tory-MP-er (parlamentsmedlemmer), og backbenchers fra 1922-komitéen at «årsaken til at vi har vaksinesuksessen er på grunn av kapitalisme, på grunn av grådighet mine venner... Det var gigantselskaper som ønsket å besørge god avkastning til deres aksjonærer. Det ble drevet av big pharma [farmakologiens storindustri].»

Kommentarene påminte en tale Johnson holdt i juni i fjor, da han sa: «Selvfølgelig klapper vi for NHS [National Health Service; Storbritannias offentlige helsevesen]. Men under denne regjeringen applauderer vi også de som gjør NHS mulig: Våre innovatører, våre verdiskapere, våre kapitalister og finansfolk.» I etterdønningene av finanskrasjet i 2008/2009 definerte Johnson seg som den viktigste politiske motstanderen av «banker bashing» [klandringen av bankfolk] og som den fremste forkjemperen for [finanssenteret] City of London.

Denne gangen var Johnson mer nervøs for den politiske innvirkningen av at hans obskøne bemerkninger skulle nå allmennhetens ører. Det rapporteres at han etterpå skal ha sagt: «Faktisk angrer jeg at jeg sa det», og at han flere ganger gjentok: «Glem at jeg sa det», og ba de tilstedeværende om «å fjerne kommentaren fra deres kollektive minne».

Etter at hans kommentarer ble lekket til avisa The Sun, sannsynligvis av en MP som ikke så noen grunn til politisk forsiktighet, ble en koordinert innsats lansert av Downing Street for å insistere på at Johnson bare tullet, og at hans ord hadde blitt «forvrengt».

Johnson, som vanligvis ikke er bekymret for ordene som kommer ut av hans munn, har god grunn til å bekymre seg. Så langt har mediekommentatorer nesten utelukkende fokusert på faren for at Johnsons kommentarer oppflammer spenningene med Den europeiske union (EU) over leveringen av AstraZeneca-vaksinedoser, av hans skryt om den vellykkede utrullingen i Storbritannia. Mer sannsynlig er det imidlertid at Johnson for seint kom til å tenke på at han sitter på ei krutt-tønne. Han kom med sine bemerkninger samme kveld som regjeringens hyklerske «Nasjonaldag til ettertanke» [National Day of Reflektion], som markerte årsdagen for at den første nedstengningen ble iverksatt, etter at mer enn 147 000 mennesker i Storbritannia har mistet livet på grunn av Covid-19-viruset.

Denne katastrofen har for millioner avslørt kapitalismen som en dysfunksjonell, morderisk sosial orden. Johnson var klart bekymret for at hovering om hvordan «grådighet er bra» [‘greed is good’] etter at så mange har mistet så mye, skal framprovosere utbredt raseri, og ønsket ikke å åpne en debatt om kapitalismen og det frie markedets «herligheter» som ville føre til en dypere granskning av sosiale og politiske realiteter.

Sannheten er at kapitalismens inndeling av verden i konkurrerende nasjon-stater og det private eierskapets og profittmotivets avstumping av sosial produksjon, er ansvarlig for den lidelsen som har hjemsøkt verden dette siste året. Pandemien kom ut av kontroll fordi regjeringer internasjonalt nektet å iverksette de nødvendige tiltak for begrensning og kontroll av viruset, som ville ha skjært på tvers av profittjakta og nasjonale konkurransefortrinn. De anvendte pandemien som en unnskyldning for å sluse billioner av dollar over i storselskapenes og de superrikes hvelv, før de motvillig ble tvunget til begrensede nedstengninger av voksende motstand i arbeiderklassen.

Arbeidsgivernes urokkelige besluttsomhet om å holde kostnadene nede blokkerte implementeringen av sikkerhetstiltak på arbeidsplassene og utbetalingen av lønninger for de som måtte selv-isolere seg.

Den stigende bølga av infeksjoner som fulgte overveldet helsevesenet, som var sløyet av flere tiår med nedskjæringer og privatiseringer.

Parasittiske privatselskap, ofte drevet av Tory-partiets nære venner, stakk av med milliarder i offentlige kontrakter for å besørge test- og sporingstjenester og verneutstyr. Rådgivere ble betalt opptil £ 7 000 dagen [NOK 82 675] for deres rolle i det nasjonale test- og sporingsprogrammet, som mislyktes på alle tenkelige måter. Deloitte-konsulenter hadde dagsgasjer på £ 2 360 [NOK 27 875]. Serco tjente £ 400 millioner [NOK 4,7 milliarder] for selskapets Covid-relaterte tjenester.

Kapitalismens rolle i utviklingen og distribueringen av vaksiner har ikke vært mindre skadelig.

BBC rapporterte i desember: «Selskapene stormet ikke opprinnelig til for å finansiere vaksineprosjekter. Det å lage vaksiner, spesielt midt under en akutt helsenødssituasjon, har ikke vist seg å være spesielt lønnsomt tidligere.» En ansporing måtte besørges med offentlig finansiering, der milliarder av offentlige skattepenger flommet til utviklingsprogrammer for vaksiner. Mye av den vitenskapen som er grunnlaget for dagens utvikling av vaksiner ble også offentlig finasiert.

Så snart vaksiner var utviklet skar konkurrerende nasjonale interesser på tvers av den internasjonale utrullingen av dem. Storbritannia og EU står fortsatt i en avskyelig krangel om å sikre vaksineforsyninger for deres egne befolkninger. Europa er nå godt inne i ei tredje bølge av sykdommen, og fortsatt har mindre enn 14 prosent av befolkningen fått deres første dose.

På verdensscenen er ting langt verre. Prissettingen av vaksinene, den manglende opptrappingen av produksjonen for å imøtekomme den globale etterspørselen og den forferdelige tilstanden av mange lands infrastruktur, takket være global ulikhet og krig, betyr at de fleste mennesker i verden vil vente i år på å få et stikk i armen.

Velstående- og mellominntektsland står for 90 prosent av vaksinene som så langt er levert. Johnsons «big pharma»-helter har nektet å frafalle patenter, eller å dele teknologi og forskning med potensielle produsenter i lav-inntektsland.

Dagen før Johnson berømmet denne «grådigheten» som motoren for menneskelig fremskritt, beskrev Verdens helseorganisasjons generaldirektør dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, rike lands monopolisering av vaksinebeholdninger som en «katastrofal moralsk svikt».

«Vi har virkemidler til å avverge denne feiltakelsen, men det er sjokkerende hvor lite som er gjort for å avverge den,» sa han på en pressekonferanse. «Avviket mellom antallet vaksiner som administreres i de rike land og antallet vaksiner som administreres gjennom COVAX [engelsk tekst], vokser hver dag og blir mer groteskt hver eneste hver dag.»

Ghebreyesus sa at dette ikke bare er «moralskt opprørende», men også «økonomisk og epidemiologisk selv-ødeleggende».

«Så lenge viruset fortsetter å sirkulere overalt – hvor som helst – vil mennesker fortsette å dø. Handel og reiser vil fortsette å bli forpurret, og den økonomiske gjenvinningen vil bli ytterligere forsinket.»

Johnsons påstand om «suksess» utgjør en skryting av at Storbritannia slår hans rivaler i EU og andre steder, i tiltak som i siste instans forårsaker en katastrofe for alle. Og i tillegg, tiltak for å skrote folkehelserestriksjoner og gjenåpningen av økonomier over hele verden undergraver selv de begrensede vaksinasjonsprogrammene som er i gang. Infeksjoner blir gitt anledning til å øke igjen, hvilket vil føre til utallige flere dødsofre og kan føre til at nye varianter av viruset oppstår, som kan unndra seg den immunitet som allerede administrerte vaksiner har skapt.

Johnson må også ha blitt bekymret for at hans bemerkninger rettet oppmerksom på at pandemien derimot har gjort underverker for kapitalistene. Underbygget av uforlignelige regjeringstildelinger har verdens milliardærer sett deres formuer gå til værs med $ 3,9 billioner [NOK 33,59 billioner; dvs. 33 590 milliarder], selv som millioner av liv, hundrevis av millioner jobber og billioner av dollar i lønninger har gått tapt.

Det skal her erindres at Telegraph’s assisterende redaktør og førende business- og økonomispaltistist Jeremy Warner ved starten av pandemien skrev: «Fra et helt uinteressert økonomisk perspektiv, kan Covid-19 til-og-med vise seg å være mildt fordelaktig på lang sikt, med en uforholdsmessig uttynning [‘culling’; dvs. avliving] av eldre bidragsavhengige.»

Ifølge aktuarforetaket XPS [o. anm.: spesialister på statistiske befolkningsanalyser] blir denne grusomme spådommen bekreftet. De har estimert en besparelse på £ 25 til 60 milliarder [fra NOK 295,27 til 708,65 milliarder] for ytelsesbaserte pensjonsordninger, takket være de direkte og indirekte konsekvensene av pandemien, som i gjennomsnitt har skjært syv måneder av 65-åringers forventede levealder.

Pandemikrisen har beredt veien for et massivt selskapsangrep på arbeideres jobber, lønninger og betingelser. Flere og flere selskaper gjennomfører brutale «fire and rehire»-omstillinger [o. anm.: oppsigelser og nytilsettinger på dårligere betingelser], i jakt på de «god avkastningene for aksjonærene» som statsministeren hyllet.

Johnsons kommentarer oppsummerer styringselitens respons på pandemien. Alt i alt, som de ser det, har ikke noe særlig ille funnet sted det siste året. Profittene fortsetter å rulle inn, og for de ved apex av den eksisterende sosiale ordenen har ting aldri vært bedre. Alt det har kostet var livene til arbeidende mennesker, fremfor alt de gamle og svake som uansett blir ansett som en utålelig drenering av profittene.

Dette er en ytterst psykopatisk sosial klasse som har mistet enhver rett til å styre. Kapitalismen er i krig med samfunnet og den må styrtes. I dens sted må arbeidere internasjonalt etablere et sosialistisk system med planlagt produksjon, for å dekke menneskelig behov og ikke privat profitt.