Verden ser denne måneden, med påholden pust, der Amazon’s Jeff Bezos og Virgin’s Richard Branson raser mot målstreken i det 21. århundres space race. Siden tidenes morgen har mennesket sett mot himmelen og fundert: Mon tro hvem blir den første milliardæren i verdensrommet? Ventetiden er nå over.

Hva skulle det faktum bry dem at ifølge Verdensbanken lever 250 millioner flere mennesker i ekstrem fattigdom enn tidlig i 2020, eller at 1,5 milliarder arbeidere i de uformelle sektorer av økonomien og som lever på samfunnets ytterkanter, i fjor mistet det mest av, eller hele deres inntekt. Denne uka, på et ukjent sykehus lokalisert et eller annet sted på denne planeten, døde person nummer 4 million av koronaviruset.

Pandemien har vist at kapitalistklassen er fiendtlig innstilt mot å utnytte vitenskapelig framgang til å imøtekomme og dekke menneskers behov her på jorda. Hvilken bedre tid for to menn å pøse milliarder av dollar inn i planer om å skyte seg ut i verdensrommet (faktisk sub-orbital flight; altså ikke helt ut, da) for å imponere aksjonærer, og ha det litt gøy?

Et betydelig sjikt av finansaristokratiet sier seg ikke-ironisk enig. De samme Scrooges som hamstrer deres formuer i utenlandske skatteparadiser langt til havs, slik at de ikke trenger å bidra til sosiale programmer, var desperate etter å overby hverandre for å få plass på en vordende milliardær-romtur. Under en nylig auksjon betalte en poor sucker $ 29,7 millioner [NOK 257,25 millioner] for en billett ombord på Bezos’ Blue Origin-flyvning.

Wall Street Journal beskrev et gripende, absolutt henrivende øyeblikk i auksjonshuset: «Budgivningen åpnet på $ 4,9 millioner og steg raskt til $ 10 millioner, før fire deltakere til slutt konkurrerte om å heve prisen til $ 28 millioner. En kjøperprovisjon på 6 prosent legges til det vinnende budet, og bringer sluttkostnaden til $ 29,7 millioner. Blue Origin sa 7 600 budgivere fra 159 land var registrert for arrangementet.»

Team Bezos og Team Branson er engasjert i smålig kjekling om hvem som skal bli den «virkelig» første milliardæren ut av atmosfæren. Det er ikke akkurat Kennedy og Khrusjtsjhev.

Branson skryter av at han vil reise ut tidligere, mens Bezos hevder at Branson er for mye chicken [altså feiging] til å reise så langt ut som han skal. En talsmann for Bezos sa til New York Times: «Vi ønsker ham [Branson] en flott og trygg flyvning, men de flyr ikke over Karman-linja, og det er en ganske annen opplevelse.» Karman-linja ligger 100 km over jorda og brukes av forskere til å markere linja mellom jordas atmosfære og det ytre verdensrommet.

Amazon-arbeidere har mange gjetninger om hvorfor Bezos er så ivrig etter å komme seg ut til verdensrommet. Det er så visst ingen skattlegging der ute, og siden én dag på månen tilsvarer 27 her på jorda, betyr det at en arbeiders 14-timers skift vil tilsvare 380 timers sammenhengende arbeid, og prøv det uten en toalettpause! Eller kanskje Bezos pønsker på at dersom han får satt up shop på den andre siden av månen, da vil ingen irriterende påtrengende journalister være i stand til å avsløre sweatshop-betingelsene som eksisterer der inne.

På den annen side, hva er det ikke for Bezos å like her på jorda? Politikere, om de er Demokrater eller Republikanere, stiller opp i rekke og rad for å tilby ham milliarder i subsidier, og det er hundrevis av administrative dommere og leger som er beredt til å nekte arbeideres erstatningskrav.

Faktisk, Bezos selv forklarte hva satsingen egentlig handler om, i et 2019-intervju med CNBC:

Vi sender ting opp i verdensrommet, men de er alle laget her på jorda. Etter hvert vil det være mye billigere og enklere å lage virkelig kompliserte ting, som mikroprosessorer og alt rart, i verdensrommet og deretter sende de svært komplekst produserte gjenstandene tilbake til jorda, slik at vi ikke har de store fabrikkene og forurensningsgenererende industriene som nå lager disse tingene her på jorda. Og jorda kan omsones til boligarealer.

Med andre ord, Bezos’ egentlige ønske er å bygge fabrikker på månen og på Mars, hvor formodentlig alle arbeiderne vil bli tvunget til å leve for all tid, siden ingen som jobber for Amazon kommer til å ha verken tid eller energi til overs til å foreta pendlingen tilbake til jorda.

Det kan synes som alle jordboere er glade for at Bezos og Branson forlater planeten. Over 150 000 mennesker signerte en underskriftskampanje på change.org med tittelen «Til proletariatet: Ikke tillat Jeff Bezos å returnere tilbake til jorda.» Arrangørene forklarer: «Milliardærer burde ikke eksistere ... verken på jorda eller i verdensrommet, men skulle de velge sistnevnte, da burde de bli der.»

Vi fra World Socialist Web Site har et stjålent ønske om at det er en ekstra plass i en av disse rombelgene for Henry Kissinger.

De siste årenes fantastiske vitenskapelige vinninger, uttrykt i slike «gigantiske sprang» som 2012 Mars-roveren, viser bare potensialet for å utnytte menneskets teknologiske og intellektuelle kapasitet for å kunne imøtekomme menneskets behov. Roveren «Curiosity» ruller fortsatt over Mars’ overflate og samler inn data og prøver som innebærer løfter om å åpne nye veier for forståelsen av vårt solsystem. Det er en fornærmelse mot menneskehetens bemerkelsesverdige pådriv etter vitenskapelig utvikling at slike framskritt nå under kapitalismen blir brukt for å tilfredsstille megalomanien til to individer som videreformidler det de lærer seg til våpenprodusentene og etterretningsagenturene.

Men det er noe mer enn megalomani i Bezos’ og Bransons besynderlige ønske om personlig å reise ut i rommet. Don DeLillo fanger i sin 2016-roman Zero K noe av ustabiliteten til et aristokratisk sjikt som vet at det ødelegger planeten og sitter på ei sosial krutt-tønne.

Romanen presenterer en aldrende hedgefund-forvalter som slutter seg til ei elitegruppe av milliardærer og statsmenn som kryogent fryser seg ned, og klamrer seg til muligheten for et evig liv. Et gruppemedlem forklarer til oligarkene at å begrave deres frosne kropper dypt nede i jorda vil gjøre dem trygge for revolusjon, krig eller klimakatastrofe, og la dem leve til en tid da de kan styre og råde igjen:

Deres situasjon, de få av dere på randen av reisen mot gjenfødelse. Dere er fullstendig utenfor narrativet av det vi omtaler som historie. Dere er i ferd med å bli, hver og en av dere, et enkelt liv bare i berøring med seg selv. Den verdenen, den som er over, er i ferd med å gå tapt for systemene. Til de transparente nettverkene som sakte gjemmer flyten av alle de aspektene av natur og karakter som skiller mennesker fra heisknapper og dørklokker.

I likhet med de franske og russiske aristokratiene som ble feid vekk av revolusjonene i 1789 og 1917, ser et helt sosialt sjikt bestående av Bezoser og Bransoner seg selv som tilhørende en klasse mennesker som er «ute av denne verden». Deres interesser er direkte fiendtlige overfor de til de store massene av verdens befolkning, som utgjør arbeiderklassen, som de utbytter for å skaffe seg astronomisk rikdom. Dersom Jeff Bezos kommer seg ut i verdensrommet vil det bare være på ryggen av Amazon-arbeiderne han har utbyttet og malte opp for å gjøre seg profitt.

Bare en revolusjonær omvelting av kapitalismen kan feie sosiale parasitter og utbyttere som disse fra deres plass på toppen av økonomiens kommanderende høyder, og få utnyttet menneskets enorme teknologiske framskritt til å betjene milliarder av menneskers interesser.