Bilarbeider-fagforbundet United Auto Workers (UAW) kunngjorde søndag at de har beordret en nyavstemming over den tentative avtalen som streikende Volvo Trucks-arbeidere i Dublin, Virginia, stemte ned, med 60 prosent.

UAWs ekstraordinære skritt kom etter en uttalelse fra selskapet om at det har erklært en «fastlåst situasjon» i kontraktsforhandlingene, og går for ensidig å pålegge avtalen som ble avvist av arbeiderne.

Volvo erklærer krig mot arbeiderne, og UAW besørger dem dekning for deres streikebryteroperasjon. Matt Blondino, president for fagforbudets lokalavdeling UAW Local 2069, meldte en uttalelse som erkjente at selskapet forsøker å bryte streiken, men han gjorde det klart at UAW ikke vil gjøre noe annet enn muligens å melde inn et søksmål om «urettmessig handling», som det ifølge fagforeningen «kan ta måneder, eller år, å få løst».

Det vil si, UAW forteller arbeidere at uansett utfallet av «nyavstemmingen» over kontrakten på onsdag, vil de bli tvunget tilbake til arbeidet basert på den arbeidsavtalen de har avvist.

Det er faktisk ingen «fastlåst situasjon» mellom selskapet og fagforeningen, men snarere en fastlåst situasjon mellom Volvo og UAW på den ene siden, og arbeiderne på den andre. Gjennom hele kampen ved Volvo har UAW systematisk isolert de streikende arbeiderne, for å få pålagt ledelsens forlangender. Fagorganisasjonen nektet arbeiderne retten til å se den fullstendige avtalen de skulle stemme over, håndhevet en effektiv blackout om kampen ved å nekte å informere fagforbundets medlemskap om at streiken engang fant sted, og sultet ut arbeiderne på streikelønna $ 275 uka.

Det trossende «nei»-resultatet fra Volvo-arbeiderne på fredag kom etter avvisningen av to tidligere tentative avtaler, da begge ganger med 90 prosent. Dette er del av et voksende oppsving av arbeiderklasseopprør og militans, som setter arbeidere i direkte konflikt med organisasjonene som hevder å representere dem.

• Nesten 600 arbeidere ved snack-giganten Frito-Lay’s fabrikkanlegg i Topeka, Kansas, er i streik etter å ha avvist en fjerde kontrakt støttet av deres fagforbund BCTGM – Bakery, Confectionary, Tobacco Workers and Grain Millers; Bakeri-, konditori- og tobakksarbeidere, og kornmøllere. BCTGM isolerer deres kamp og sulter ut arbeiderne på streikevaktene med $ 105 i uka i streikelønn.

• I Terre Haute, Indiana, kunngjorde den 3. juli [engelsk tekst] fagforeningen Workers United, som er tilsluttet SEIU, fagforbundet Service Employees International, at den ensidig påla en konsesjonskontrakt som 460 Amcor-emballasjearbeidere hadde stemt ned. Arbeiderne fikk ikke engang se avtalen, enn si stemme over den, som nå blir tvunget gjennom mot deres vilje.

• Rundt regnet 1 300 arbeidere ved Allegheny Technologies (ATI) i Pennsylvania og fire andre delstater har streiket i mer enn tre måneder, i en kamp som har vært isolert av fagforbundet United Steelworkers (USW). I forrige uke kunngjorde USW [engelsk tekst] at de hadde oppnådd en avtale som vil slette hundrevis av arbeidsplasser, og som inkluderer lønnsøkninger under inflasjonen. Arbeiderne skal stemme over avtalen på tirsdag.

• I Alabama har 1 100 gruvearbeidere vært i streik i mer enn 100 dager etter å ha avvist en utsalgskontrakt støttet av fagforbundet United Mine Workers of America (UMWA), som har etterlatt gruvearbeiderne isolerte på streikevaktene og har tydd til fysisk vold for å intimidere opposisjonen.

Denne prosessen utspiller seg på en internasjonal skala. I Belgia lanserte arbeidere ved Volvo Cars (eid separat fra Volvo Trucks) spontanaksjon [engelsk tekst] for å få stengt ned produksjonen fra torsdag, mot en overenskomst mellom ledelsen og fagforeningen om forlengelse av arbeidsuka. I Canada har 2 450 gruvearbeidere ved Vale Mines i Sudbury, Ontario, vært i streik i seks uker etter å ha avvist en fagforeningsstøttet konsesjonskontrakt. Tusenvis av elektrisitetsarbeidere i Tyrkia har iverksatt ei rekke spontanstreiker [engelsk tekst] for å protestere mot utsalgskontrakter som fagforeningen Tes-İş har godkjent.

Utviklingen av klassekampen tilbakeviser fullstendig bestrebelsene fra pseudo-venstres organisasjoner, for å framstille fagforeningene som den eneste legitime formen for arbeiderklassens opposisjon.

Forsvarerne av det byråkratiske apparatet (medregnet pseudo-venstre-organisasjoner som De demokratiske sosialister i Amerika – DSA – og det tilknyttede tidsskriftet Jacobin) omtaler Socialist Equality Party (SEP) som «sekterisk», der deres Exhibit One – belegg og hovedinnvending – er vår oppfordring til etableringen av grunnplankomitéer. Med «sekterisme» mener de ikke en angivelig svikt i å utføre arbeid blant arbeidere i fagforeningene. Det er faktisk ingen annen organisasjon enn SEP som bistår arbeidere i fagforeningene med å utvikle deres uavhengige initiativ.

Motstanderne av grunnplanorganisasjoner er snarere forferdet over veksten av en opprørsbevegelse mot byråkratiet. De er innordnet med mektige deler av styringsklassen, inkludert Biden-administrasjonen, som helt korrekt ser i fagforeningene essensielle instrumenter for undertrykkingen av klassekampen. De representerer privilegerte sjikt av den øvre middelklassen og har som mål å få opprettholdt en «arbeiderbevegelse» som er integrert inn i staten og selskapsledelsen. Hvordan ellers kan man forklare det faktum at de ikke har skrevet noe som helst om streiken ved Volvo, som utvilsomt er en av de viktigste arbeiderklassekampene på flere tiår?

En motoffensiv fra arbeiderklassen fordrer dannelsen av uavhengige kamporganisasjoner, et nettverk av grunnplankomitéer som er kontrollert av og ansvarlige overfor arbeiderne.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) lanserte i april initiativet for Den Internsjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Initiativet sa: «IWA-RFC vil arbeide for å utvikle rammeverket for nye former for uavhengige, demokratiske og militante organisasjoner for arbeidere, i fabrikker, på skoler og arbeidsplasser i en internasjonal målestokk. Arbeiderklassen er klar til å slåss. Men den blir lenket av reaksjonære byråkratiske organisasjoner som undertrykker ethvert uttrykk for motstand.»

De siste to-og-en-halv månedene har bekreftet dette initiativets riktighet. Når det gjelder Volvo-arbeiderne har deres evne til å kunne motstå selskapets diktater og UAWs bestrebelser for å få pålagt dem et nederlag, vært knyttet til utviklingen av grunnplankomitéen ved NRV-fabrikken – Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) – som har koordinert deres motstand. Arbeiderne har også blitt enormt styrket av støtteerklæringene fra arbeidere internasjonalt, og av spontanaksjonen ved Volvo Cars, som brøt ut rett før den siste kontraktavstemmingen.

Kampen ved Volvo har vidtrekkende konsekvenser. Den tiår-lange undertrykkingen av klassekampen fra de korporative fagforeningenes side går mot slutten. Pandemien og styringsklassens respons på den, som har ført til død av en massiv skala, ledsaget av en uforlignelig overføring av formue til de rike, har dypt diskredittert hele kapitalistsystemet og har skapt betingelsene for et revolusjonært oppsving av arbeidere over hele verden.

Mange av de som er involvert i grunnplankomitéen anser seg ennå ikke for å være sosialister. De vil vinne deres streik, som kan og må vinnes. De er del av en stadig mer militant arbeiderklasse som ikke lenger er villig til å akseptere det vedvarende angrepet på deres jobber og levekår.

Sosialisters ansvar er ikke å tre til side, men å bistå arbeidere i utviklingen av deres uavhengige organisering og initiativ, der de søker å utvikle en dypere forståelse av de sosiale og politiske implikasjonene av kampene de er engasjert i.

Socialist Equality Party (SEP) og World Socialist Web Site oppfordrer til en bredest mulig mobilisering av arbeiderklassen bak de streikende Volvo-arbeiderne. De har inntatt et modig standpunkt i deres trossing av Volvo-ledelsen og UAW.

Men de kan ikke utkjempe denne kampen aleine. Arbeidere må respondere på trusselen om å gjenåpne fabrikkanlegget i Dublin, Virginia og brytingen av streiken, ved å stenge ned Volvo-operasjoner i USA og internasjonalt. Kampen må utvikles gjennom hele bilindustrien, og utover. Dersom det kan pålegges betingelser for industrielt slaveri i Dublin, da kan de samme vilkår pålegges i Detroit og Chicago, Gent og Sudbury.

Hele arbeiderklassen må respondere på klassekrigen ved Volvo gjennom byggingen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).