NATOs Storbritannia-ledede krigsskip-angrepsgruppe – Carrier Strike Group (CSG21) – har nå fullført militærøvelser i Det indiske hav, etter å ha passert Suez-kanalen tidligere i måneden.

CSG21, gruppert rundt det nybygde hangarskipet HMS Queen Elizabeth Aircraft Carrier som hovedkrigsskip, ble lansert i mai da den la ut på et 28-ukers oppdragstokt som skal strekke seg over 26 000 nautiske mil. Gruppert rundt hangarskipet Elizabeth omfatter CSG21 seks britiske Royal Navy-krigsskip, en britisk Royal Navy-ubåt, den amerikanske US Navy-destroyeren The Sullivans, og en fregatt fra Nederland. Carrier Strike Group har som oppdrag å utføre over 70 engasjementer og øvelser med 40 forskjellige nasjoner på toktet på tvers av Middelhavet, Det indiske hav og Indiske hav-Stillehavet, og i kommende måned en provoserende operasjon i Sør-Kinahavet. Etter det skal det gjennomføres ei rekke øvelser i Det filippinske hav, sammen med USA, Australia, Frankrike, Japan, New Zealand og Sør-Korea.

Sist onsdag begynte CSG21 tre dager med operasjoner etter å ha møtt den indiske marinen i Bengal-bukta. Øvelsene involverte 10 skip, to ubåter, ca. 20 fly og nesten 4 000 personell. Oppdraget representerer de dypere militære relasjonene mellom Storbritannia og India, med en fellesuttalelse fra British High Commission og New Delhi som forklarte at «et indisk krigsskip skal også øve sammen med Royal Navy utenfor kysten av Storbritannia i august».

Uttalelsen, publisert på den britiske regjerings nettside, erklærte: «Utplasseringen representerer Storbritannias engasjement for å utdype diplomatiske relasjoner og økonomi- og sikkerhetsbånd med India, og i regionen Det indiske hav-Stillhavet. Det demonstrerer både Storbritannias støtte til navigasjonsfriheten gjennom livsviktige handelsruter til havs, og for en fri, åpen og inkluderende orden i Det indiske hav-Stillhavet.»

Den la til: «Fra å forsvare demokratiske verdier og takle delte trusler, til å gripe nye handelsmuligheter, gjennom engasjementer med Singapore, Republikken Korea, Japan, India og andre, markerer toktet en skritt-endring for britisk involvering i regionen.»

CSG21 har blitt portrettert som å gjennomføre ei rekke øvelser for å sikre at Elizabeth, et av Storbritannias to nye hangarskip, er «battle ready» – beredt for kamp. En gjennomgang av operasjonene som allerede er utført, i regioner av verden som er som lunter klare for antenning [‘tinderboxes’], viser hvor tankeløst hele forehavendet er.

Angrepsgruppas første trekk etter å ha forlatt basen i Portsmouth var å delta i NATO-øvelsen Steadfast Defender, avholdt fra 20. til 28. mai, utenfor kysten av Portugal. Sammen med CSG21 deltok den amerikanske marinekampgruppa USS Iwo Jima Amphibious Ready Group, og de sammensatte krigsskipgruppene Standing NATO Maritime Group 1 og 2, som inkluderer fra åtte til tolv destroyere og fregatter.

Et russisk patruljeskip avfyrte i juni varselsskudd mot den britiske CSG21-destroyeren HMS Defender og et russisk krigsfly slapp bomber i dens kurs, etter at Defender entret farvann i Svartehavet utenfor kysten av Krim som hevdes av Russland. Storbritannias provokasjon var sanksjonert av USA, som del av en lenge planlagt operasjon [engelsk tekst].

Russland advarte for at skulle en slik inntrengning bli gjentatt av Storbritannia ville landet bombe ethvert skip som var involvert. Til tross for disse advarslene har ytterligere militærøvelser rettet mot Russland vært lansert.

Den 9. juli rapporterte Daily Telegraph at britiske UK Merlin Helicopters «jaktet» på en russisk ubåt som avisa hevdet «fulgte Royal Navy’s Carrier Strike Group (CSG)» der spesialstyrken passerte gjennom det østlige Middelhavet. Helikoptrene slapp sono-bøyer for å lytte etter de særegne lydene fra ubåter. Telegraf bemerket: «Jakta på ubåten fant sted fire dager etter konfrontasjonen i Svartehavet, mellom HMS Defender, et luftforsvarskip av Type-45, og russiske styrker.»

Ukraina og Storbritannia er denne måneden satt til å starte ei rekke militærøvelser, Operation Cossack Mace. Øvelsene, som er forberedelser for en landkonflikt med Russland, involverer militære styrker fra USA, Storbritannia, Danmark, Sverige og Canada. Den britiske hæren annonserte 15. juli: «I løpet av de neste ukene skal soldater fra Den fjerde bataljon, Royal Regiment of Scotland (4 SCOTS), være i Ukraina der de deltar i Exercise Cossack Mace, i partnerskap med soldater fra Ukrainas væpnede styrker (AFU).»

Den fjerde bataljon ble satt inn i imperialistkrigene i Afghanistan og Irak.

Dagen før Svartehav-begivenhetene utførte britiske og amerikanske F35B-kampfly fra US Marine Corps operasjonelle sorties [‘kampavganger’] i Midtøsten – de første kampoppdragene noensinne fløyet fra Elizabeth – i støtte for Operation Shader og US Operation Inherent Resolve. Begge operasjonene, opprettet i 2014 og da angivelig for å målrette Den islamske stat (IS), består av vedvarende luftangrep og fiendtlige overvåkingsoppdrag i ei rekke land, deriblant Irak, Syria, Libya, Tunisia og Libanon.

Mens Elizabeth befant seg i Middelhavet, fullførte hangarskipet felles marineøvelser fra 1. til 4. juni med det franske hangarskipet Charles de Gaulle. Manøveren Gallic Strike involvert 15 skip og 57 fly, og inkluderte et simulert sjø-til-land-angrep, og fellesøvelser mellom F-35B-kampfly og den franske marinens Rafale-fly.

En annen operasjon i Middelhavet der CSG21 deltok var Falcon Strike 21, en multinasjonal treningsmanøver fra 7. til 15. juni, ledet av Italias luftvåpen. Øvelsen, utført fra Italias flybase Amendola Air Base, så for første gang fellesøvelser av kampfly av stealth-typen F-35 Lightning fra fire forskjellige nasjoner. Captain James Blackmore, kommandør for hangarskipet HMS Queen Elizabeth’s Carrier Air Group, kommenterte at øvelsen var basert på å utnytte «det fulle potensialet for disse enormt kraftfulle flyene, og anvendelsen av deres avanserte evner på en stadig mer kompleks og omstridt kamparena.»

Det britiske forsvarsdepartementet bemerket om anvendelsen av F35B-kampfly under Operation Shader og US Operation Inherent Resolve at «for CSG21, som har tilbrakt de tidligere ukene i Middelhavet i arbeider med NATOs allierte og partnere, markerte det en endring av vektleggingen. Fra øvelser og internasjonale engasjementer leverer Carrier Strike Group nå sin fulle tyngde av marin- og luftmakt...»

Commodore Steve Moorhouse, kommandør for United Kingdom Carrier Strike Group, sa: «Carrier Strike Groups periode i arbeid med våre NATO-partnere i Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet tilbyr umiskjennelig bevis for at Storbritannias viktigste oversjøiske forsvarsforpliktelse forblir den euro-atlantiske regionens sikkerhet.»

Han skrøyt: «Mens HMS Queen Elizabeth lanserte kontra-Daesh-oppdrag over Irak og Syria fra det østlige Middelhavet, ledet [den britiske destroyeren] HMS Defender og [den nederlandske fregatten] HNLMS Evertsen samtidige operasjoner 1 600 miles unna i Svartehavet – sann strategiske rekkevidde.»

Den 12. juli gjennomførte Elizabeth og den amerikansk hangarskip-angrepsgruppa USS Ronald Reagan Carrier Strike Group, sammen med fartøygruppa Iwo Jima Amphibious Ready Group, en «storskala felles interoperabilitetsøvelse» i Aden-gulfen. USS Ronald Reagan er den eneste av US Navy’s framskutt utplasserte hangarskip. Britiske Royal Navy rapporterte at den to-dager-lange operasjonen «så de tre marine spesialgruppene, som omfattet amerikanske, britiske og nederlandske farkoster, utprøve deres evner for krigføring basert på antiluft-, antioverflate- og antiubåt-taktikker og -teknikker.»

«Mannskapene øvde på manøvrering i nær formasjon, jakt på en simulert fiendes ubåt, og forsvar mot simulerte motstandere i lufta.»

CSG21 fortsetter til Sør-Kinahavet under betingelser der Biden-administrasjonen i USA har skrudd opp spenninger med Beijing. Utenriksminister Antony Blinken meldte en provoserende uttalelse den 11. juli, der han avviste Kinas krav på Sør-Kinahavet. «Ingen steder er den regelbaserte maritime ordenen under større fare enn i Sør-Kinahavet,» hevdet Blinken, der han advarte: «USA bekrefter på nytt landets politiske orientering fra 13. juli 2020 [Trump-administrasjonen] relatert maritime hevdelser i Sør-Kinahavet.»

Bare dager senere bekreftet Boris Johnsons britiske regjering at Carrier Strike-gruppa ville fullføre sitt planlagte Sør-Kinahav-oppdrag, og antydet at det kunne få alvorlige militære konsekvenser. Ifølge Daily Mail nektet Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace, forrige uke på besøk til Tokyo, «å si noe om hvorvidt flåten ville bryte sonen på 12-nautiske-mil rundt militærbaser Kina har bygget på omstridte bergknauser i Sør-Kinahavet.»

En høylytt del av Johnsons regjerende Konservativ-parti, anført av tidligere partileder sir Iain Duncan Smith, og støttet av deler av militæret, forlanger av Downing Street og Storbritannias væpnede styrker «revurderer dette toktet», og må seile enda mer provoserende gjennom Taiwan-stredet. Admiral John Aquilino, kommandør for den amerikanske marinens Stillehavsflåte, har erklært at Taiwan «er det viktigste tennpunktet nå, som kan føre til en storskala krig» mellom USA og Kina.

Muligheten for en brannstorm som involverer atomvåpenmakter er hele tiden tilstede i disse begivenhetene. Den britiske forsvarsministeren Wallace erklærte, da befant seg i Japan: «Verden er et mer foruroliget sted, og som resultat mer på tærne ... Det er definitivt en fare for at denne engsteligheten vipper over til mer aggressive tiltak, men jeg tror vi fortsatt er et stykke unna en militærkonflikt i Asia.»