Denne weekendens flomkatastrofe i fylket Humphreys County i [den amerikanske delstaten] Tennessee, har så langt krevd minst 21 menneskeliv, deriblant to småbarn, og ytterligere 45 personer er savnet. De brå og plutselige flommene, såkalte flash floods, var resultat av en storm som slapp 17 tommer [43,18 cm] nedbør over regionen lørdag kveld, sannsynligvis en ny delstatsrekord.
Tidlige bilder viser hele lokalsamfunn som er ødelagt, med mange hus som ganske enkelt har blitt borte, som om en orkan, tornado eller skogbrann hadde feid gjennom og gjort reint bord. Redningsarbeid pågår for tiden, utført av flere myndighetsorganer og redningsetater, deriblant Tennessee Emergency Management Agency, State Department of Transportation, Tennessee National Guard, Tennessee Highway Patrol og Tennessee Department of Health.
De dødelige flommene i Tennessee, så vel som de som har funnet sted i Michigan, er imidlertid ikke bare naturkatastrofer. Som med skogbranner, orkaner og polarvirvler [‘polar vortexes’], blir flommer hyppigere og mer alvorlige «ekstremvær»-hendelser på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Denne årsakssammenhengen ble definitivt fastslått av den siste rapporten fra FNs panel for klimaendringer, som erklærte at «det er utvetydig at menneskelig påvirkning har varmet atmosfæren, havet og landmassene», som igjen er knyttet til «observerte endringer i ekstremer som hetebølger, kraftig nedbør, tørke og tropiske sykloner.»
Den samme rapporten knyttet også klimaendringer direkte til spesifikke nylige hendelser, deriblant flommer over hele Europa, branner i det vestlige USA, tørke i forskjellige deler av verden, og kraftigere orkaner, som eksempelvis orkanen Henri som traff land på Rhode Island søndag, og har forårsaket strømbrudd på tvers av [den nordøstlige regionen] New England.
Andre nylige ekstremværhendelser knyttet til klimaendringer inkluderer:
• Ei varmebølge i Hellas, som satte varmerekord med 116,8 grader Fahrenheit [47,1 °C] og som utløste flere branner i landet, som så langt har krevd 2 menneskeliv, skadet 20 andre, har brent ned flere hjem og anslagsvis 776 kvadratkilometer, og tvunget tusener til å evakuere. I likhet med FN har Verdens meteorologiske organisasjon [World Meteorological Organisation] knyttet skogbrannene til innvirkningene av klimaendringer og global oppvarming.
• De to siste ukene har fjellene i Tizi Ouzou-regionen i Algerie vært svidd av mer enn 100 skogbranner, og varmen fra brannene skal ha skylt over fjellkjedene. Hundrevis av kvadratkilometer har brent ned og byene Larbaâ Nath Irathen, Beni Douala og Aït Mesbah har blitt til aske, der de nylige brannene har forårsaket mer skade enn alle branner fra 2008 til 2020 til sammen. Nitti mennesker har så langt dødd i bekjempelsen av flammene.
• Skogbranner i Bolivia har brent ned mer enn 933 kvadratkilometer landområder i landets regioner Amazonas og Chaco. Områdene omfatter store bestander av Sør-Amerikas urinnvånere, såvel som en stor variasjon av plante- og dyreliv. Regionen er også et av de viktigste områdene på planeten for oppfanging og lagring av karbon fra atmosfæren, en av de mange naturlige prosessene som reduserer mengden fritt sirkulerende klimagasser.
• De største skogbrannene på planeten raser for tiden i Sibir, hvor hundrevis av branner siden begynnelsen av året har brent ned landområder som utgjør mer enn 100 262 kvadratkilometer, et omfang som kan sammenlignes med den katastrofale skogbrannsesongen 2019 og 2020. Brannene har delvis blitt forverret av rekordhøye temperaturer, som i løpet av sommeren har nådd 118 grader Fahrenheit [47,8 °C]. Røyk fra brannene har dekket himmelen i utstrekning av 3 220 kilometer fra øst til vest, og 4 020 kilometer fra nord til sør, og har nådd helt til Ulaanbaatar, hovedstaden i Mongolia, så vel som for første gang til Nordpolen.
• Store nedbørsmengder i Tyrkias Svartehavsområde forårsaket plutselige flash floods som hittil har krevd minst 82 menneskeliv. Disse dødsfallene følger etter flommene i Europa i juli, hvor mer enn 230 mennesker ble drept på tvers av Tyskland, Belgia, Romania, Italia og Østerrike. Ytterligere alvorlige og dødelige flommer har funnet sted i Kina, USA, India, Pakistan, Japan, Afghanistan og New Zealand, som har drept tusener og påvirket livene til hundretalls millioner.
I en annen indikasjon på verdens skiftende klima falt det regn på Grønlands høyeste punkt lørdag, for første gang siden opptegnelser begynte. Temperaturene steg for tredje gang på mindre enn et tiår til over frysepunktet, som tillot den unormale nedbøren. Regnet etterfølger en betydelig nedsmelting i juli, da mer enn 8,5 milliarder tonn overflateis smeltet på én enkelt dag. Denne smelteraten er lik den som fant sted i 2019, da en varm vår og varmebølga i juli forårsaket at Grønland mistet 532 milliarder tonn is på ett år, som fikk det globale havnivået til å stige permanent med 1,5 millimeter.
Mange andre statistiske parametre for farene av klimaendringer kan nevnes. Som de geografiske breddene av eksemplene ovenfor indikerer er det ikke noe land som ikke opplever de skadelige effektene av ekstreme værhendelser forårsaket av klimaendringer.
Omfanget av katastrofene avslører også kapitalismens fallitt og dens fullstendig manglende evne til å håndtere den pågående klimakrisen på noen som helst meningsfull måte.
I et internt notat fra 1982 som ble «gitt bred sirkulasjon innen Exxon-ledelsen», ble det tydeliggjort at globale temperaturer ville øke kraftig etter hvert som mer CO2 slippes ut i atmosfæren. Notatet forutså allerede den gang den økning av atmosfæriske klimagasser og globale temperaturer som ses i dag, og det forutså også at globale temperaturer ville passere en økning av 1,5 grader Celsius [°C] før midten av dette århundret, og 2 °C en gang rundt 2060.
Lignende rapporter hadde blitt framlagt for administrasjonene til Demokraten Jimmy Carter og Republikaneren Ronald Reagan, der det på 1980-tallet ble advart om at økningen av karbondioksid i atmosfæren som resultat av forbrenningen av klimagasser, med resulterende økning av globale temperaturer, til slutt ville føre til katastrofale miljøkonsekvenser for verdens befolkning, eksempelvis med isbreer som smelter, stigende havnivå og hele kystområder som blir satt under titalls meter vann.
Nyligere viste Carbon Majors-rapporten fra 2017 at kun 100 selskaper på tvers av hele verden nå hvert år produserer anslagsvis 90 prosent av alle globale klimagassutslipp, og er ansvarlige for omtrent halvparten av alle klimagassutslipp forårsaket av menneskelig aktivitet siden den industrielle revolusjonen. Den samme presentasjonen bemerket også at dersom trenden i utvinning og frigjøring av fossilt brensel fortsetter det neste kvarte århundret, vil globale gjennomsnittstemperaturer være på vei til å nå en stigning på 4 °C innen år 2100.
En så kraftig økning av globale temperaturer, som verden for tiden er på rett kurs mot, ville bare være forløpere til langt mer ødeleggende stormer, lengre hetebølger, tørkeperioder og ustoppelige branner. Sammen med at havnivået stiger og drukner hver en kystby på planeten, vil korallrev rundt om i verden sannsynligvis dø ut, og eliminere en hjørnestein i næringskjeden og true de overlevende fra masseflommene med massesult.
Det er også den økende faren for at klimaet på jorden vil gå inn i et kvalitativt nytt stadium, hvor de positive tilbakekoblingseffektene fra den nåværende fasen av global oppvarming til slutt frakobler jordens klima fra menneskelig industriell aktivitet. Under disse betingelsene truer andre geofysiske prosesser, som masseutslipp av metan fra tining av permafrost, med å varme planeten langt mer enn sågar forbrenningen av fossilt brensel er i stand til. Et slikt scenario ville være eksponensielt vanskeligere for moderne vitenskapelige teknikker å inneslutte og kontrollere.
For kapitalistklassen er det imidlertid langt mindre viktig å stoppe sivilisasjonsforødende katastrofer enn det er å få bevart deres profitter. Som det har vært tilfelle over flere tiår er ExxonMobil, BP og andre fossilbrensel-storselskaper, så vel som hedgefond og Wall Street-bankene som eier deres aksjer, mest bekymret for at utvinningen av kull, olje og gass opprettholdes og selges, for ytterligere å berike seg selv og deres oligark-kolleger. Skulle jorda bli forgiftet og brent ned av denne jakta, så la det stå til.
Det må trekkes en parallell til koronaviruspandemien. Akkurat som verdens politikere og mediefigurer enten har ignorert, eller aktivt forsøkt å anspore en dødelig smitte for å beskytte selskapsprofitter, til en kostnad av minst 4,4 millioner døde, kjører de på med aktivt ødeleggelse av miljøet. Det objektive behovet for å få økt profittraten driver den akselererende utbyttingen av verdens ressurser, og har ført direkte til de nåværende (og framtidige) økologiske katastrofene.
Arbeidere og ungdommen må trekke lærdom av den vedvarende passiviteten som har forårsaket den pågående krisen. Kampen for å stoppe klimaendringene – i likhet med kampen mot pandemien og faren for krig – må bli politisk. Det krever den revolusjonære mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen, mot kapitalismen. Det krever at arbeiderne forstår at deres sosiale interesser er objektivt og diametralt motsatte av kapitalistenes, og det private eierskapet av produksjonsmidlene. Det krever kamp for den sosialistiske transformasjonen av samfunnet.