Erfaringer fra Asia-Stillehav-regionen viser at utryddingen av Covid betinger utviklingen av en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som slåss for et vitenskapelig program som prioriterer helse og sikkerhet, ikke kapitalistprofitt. Med ekstraordinær hast snur nå land framholdt som «suksesshistorier» under pandemien seg vekk fra tidligere sikkerhetstiltak og adopterer «la det rase»-orienteringen, som har skapt en katastrofe internasjonalt.
I Australia, hvor viruset gjentatte ganger har vært eliminert, haster delstatsregjeringene på med å «gjenåpne økonomien», samtidig med landets verste Covid-utbrudd.
På New Zealand, et av få land som under hele pandemien har fulgt en utryddingsstrategi, kunngjorde statsminister Jacinda Ardern i går at hennes regjering skal «gå over til en ny måte å gjøre ting på», basert på det faktum at Delta-varianten er en «game-changer».
New York Times rapporterte umiddelbart kunngjøringen, der avisa talte på vegne av Wall Street-banker og storselskaper, og erklærte: «I halvannet år har New Zealand fulgt en strategi for ‘Covid zero’, har stengt grensene og raskt igangsatt nedstengninger for å holde koronaviruset i sjakk, en politikk landet opprettholdt selv om andre Asia-Stillehavsland gikk over til å sameksistere med den virale trusselen. På mandag ga New Zealand etter.»
Times bemerket at dette var del av et bredere skifte, med henvisning til arbeidet med å få slutt på nedstengninger i Australia, og situasjonen i Singapore, der en slutt på en regjeringsstrategi for å undertrykke viruset har resultert i et stort utbrudd. «Endringen i strategien i Singapore og andre land i regionen har etterlatt Kina som kanskje det siste store landet som har fulgt en Covid-zero-tilnærming,» erklærte avisa.
Med en klar eim av triumfalisme tok Times til orde for at disse landene vedtar den samme profittdrevne politiske orienteringen som har resultert i masseinfeksjon og død rundt om i verden.
Antallet infeksjoner har gått til værs i Storbritannia siden alle avbøtende tiltak ble opphevet på «frihetsdagen» i juli, der nåværende antall dødsfall samsvarer med statsminister Boris Johnsons erklæring om at 50 000 årlige dødsfall av viruset ville være «akseptabelt». I USA dør tusenvis av mennesker på få dager, mens sykehusenes pediatriske enheter blir overveldet på grunn av 200 000 eller flere barn som infiseres hver uke, der mange av dem har pådratt seg viruset på skoler som fungerer som dødelige petriskåler.
Antallene infeksjonstilfeller varierer i Asia-Stillehavslandene, som nylig har endret deres politikk. I Australia og Singapore er det tusenvis av aktive infeksjoner, på New Zealand bare noen få hundre. Utviklingsforløpet er imidlertid det samme, så snart politikken for å «leve med viruset» er adoptert: masseoverføring, sykehusinnleggelser og dødsfall.
Dette har allerede blitt demonstrert av utviklingsforløpene i Australia. Landets delstatsregjeringer gikk aldri for utrydding, da de i de tidligste stadiene av pandemien avviste det som for dyrt. Likevel har de de siste 18 månedene gjentatte ganger blitt tvunget til å iverksette nedstengninger og andre sikkerhetsrestriksjoner.
Dette har i stor grad vært et resultat av forlangender fra lærere, helsetjenestepersonell og andre deler av arbeiderklassen, og fordi det underfinansierte helsevesenet er i en så prekær situasjon at det ikke kan hanskes med selv et begrenset Covid-utbrudd. Landet var også til en viss grad vært beskyttet av den geografiske isoleringen og de strenge innreiserestriksjonene. Overføring av viruset ble gjentatte ganger eliminert, da millioner av arbeidende mennesker forholdt seg til sosial distansering og påtok seg oppofrelser for å trygge landets folkehelse.
I løpet av en veldig kort periode har situasjonen blitt reversert. Landet gikk fra ikke å ha noen tilfeller av lokalsamfunnsoverføring i begynnelsen av juni, til nå mer enn 84 000 i løpet av de tre-og-en-halv månedene siden, sammen med 447 dødsfall. Mer enn en fjerdedel av alle dødsfall siden pandemien begynte har funnet sted siden slutten av august.
Bølga har vært resultat av at delstatsregjeringene, og spesielt i New South Wales (NSW), har motsatt seg oppfordringer fra epidemiologer om rettidige nedstengninger, og i stedet gjort forberedelser for en «gjenåpning». Selv da det ble innført restriksjoner forble de fleste arbeidsplasser holdt åpne, som førte til at infeksjoner og dødsfall ble konsentrert i arbeiderklasseforstedene i Sydney og Melbourne.
Under tidligere utbrudd har regjeringene hevdet det ikke er trygt å avslutte nedstengninger før lokalsamfunnsoverføringer var redusert til null, eller nært til det. Nå er det motsatte gjeldende. Jo høyere antallet tilfeller, desto mer hardnakket insisterer de på at nedstengninger og andre restriksjoner skal oppheves så raskt som mulig, basert på de samme vaksinasjonsnivåene som ikke har stanset bølger i land som Singapore og Israel.
I forrige uke kunngjorde statsminister Scott Morrison at internasjonale reiser ville gjenopptas i november, tidligere enn planlagt, som spydspissen for en langt større gjenåpning.
Kunngjøringen ble gjort få dager etter at en artikkel i britiske Financial Times (FT) erklærte at «Australia gjør ‘store feil’ ved ikke å gjenåpne for verden, med business-ledere som beskylder regjeringen for å sette politiske betraktninger foran vitenskap, i forkant av et kommende generalvalg.» Det framste talerøret for finanskapital framhevet uttalelser fra business-topper, som var «stadig mer lei av Covid-19 nedstengningspolitikk» og «har sagt at nasjonen må lære å ‘leve med viruset’, som mange andre land har gjort.»
Det er disse profittinteressene som bestemmer regjeringspolitikken. I NSW skal den nåværende begrensede nestengningen avsluttes kommende mandag, til tross for at antallet infeksjoner fortsetter å nærme seg tusen om dagen. Det er planlagt en full gjenåpning i november-desember. Labour-regjeringen i Victoria har vedtatt et nesten identisk «veikart», selv om infeksjonene i delstaten har nådd et rekordnivå på mer enn 1 700 daglig, med et sprang på 50 prosent på ett døgn i forrige uke.
Med helsevesenet allerede i en krise uten sidestykke, forutser offisiell regjeringingsmodellering fra NSW og Victoria at gjenåpningen sannsynligvis vil «overvelde» deres sykehus. De forbereder seg på å implementere et «triage-system», der noen kritisk syke pasienter vil bli nektet omsorg. Medisinske eksperter har advart for at prosedyrene vil medføre at mennesker med åtti-prosent-sjanse til å overleve, om de blir behandlet, vil bli etterlatt til å dø.
Tilstedeværende undervisning gjenopptas i begge delstatene denne måneden en masse, selv om 30 prosent av alle tilfeller i NSW har vært blant barn og tenåringer, og ytterligere tusenvis av unge mennesker har blitt smittet i Victoria, i en periode der det meste av utdanning har vært utført online.
Som tilfellet er internasjonalt framprovoserer dette programmet en utbredt motstand. Tusenvis av lærere og elever har tatt til sosiale medier og meldt begjæringer hvor de fordømmer gjenåpningen av skolene. Helsetjenestearbeidere har skrevet åpne brev og fordømt den offisielle politikken for å skape forutsetninger for massedød.
Det er disse sentimentene de ulike business-toppene raser mot. I utallige lederartikler de siste månedene har finanspressen insistert på at regjeringene må konfrontere motstanden blant arbeidere og unge mennesker. Som en kommentar i Australian erklærte, er det nødvendig å få endret den «australske tankegangen», og få satt en stopper for den populære «avhengigheten av nedstengning».
I dette har fagforeningene spilt en sentral rolle. De har slått seg sammen med selskapene for å sikre at arbeidsplasser har vært holdt åpne under hele pandemien, har bedrevet lobbykampanjer for at «deres» bransjer måtte unntas fra nedstengingstiltak, og forsøker å undertrykke enhver mobilisering mot den offisielle pandemipolitikken.
Det må trekkes kritiske lærdommer. Alle kapitalistregjeringene vender seg, i en eller annen form, mot politikken for «flokkimmunitet» og død. Utviklingen i Asia-Stillehav- regionen gir en billedlig demonstrasjon av hvor bankerotte de offisielle strategiene er som tar sikte på å dempe innvirkningen av viruset, uten å forsøke å utrydde det, og umuligheten av å opprettholde et eliminasjonsprogram innen rammeverket av kapitalistsystemet.
Kampen for å utrydde viruset, som epidemiologer har forklart er både mulig og nødvendig, betinger utviklingen av en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen som hevder befolkningens sosiale rettigheter, inkludert til liv og helse, over privat profitt. Skolestreiken den 1. oktober i Storbritannia, som fikk støtte fra tusenvis av lærere, foreldre, sskoleelever og arbeidere rundt om i verden, peker ut veien videre.
Den 24. oktober arrangerer WSWS et internasjonalt online-webinar med ledende forskere og arbeidere som er involvert i denne kampen, for å «forklare saken for utryddelse, og gi allmennheten den kritiske kunnskapen som er nødvendig for å utvikle en bred og internasjonal bevegelse for å få en slutt på pandemien, og gjenvinne framtiden.»