Dr. Anthony Leonardi, Ph.D., en T-celle-immunolog som studerte ved Johns Hopkins University, er medforfatter av en viktig forskningsrapport som ble publisert i oktober, i tidsskriftet Pathogens. Dr. Deepti Gurdasani, epidemiolog og frittalende forfekter av Zero Covid, var også en av medforfatterne.
De oppsummerte usikkerhetene rundt de langsiktige implikasjonene av å leve med Covid-19, der de framhevet farene forbundet med viral evolusjon og immunitetsforstyrrelser som SARS-CoV-2-infeksjoner kan forårsake i menneskekroppen. De besørger innsikt om bekymringene som blir reist rundt nyinfisering, og konseptet med et terskelnivå for flokkimmunitet. I tillegg bemerker de kompleksitetene rundt Long Covid, og langsiktige komplikasjoner assosiert med syndromet.
De skrev: «Selv om Covid-19 har blitt beskrevet som et respiratorisk syndrom, foreligger det bevismateriale som støtter involveringen av flere organsystemer, med fibrose [bindevev], og betennelser i lunger, hjerte, nyrer, sentralnervesystemet (CNS), lever, binyrer, beinmarg, lymfeknuter og mage-tarmkanalen. SARS-CoV-2-infeksjon har også blitt assosiert med alvorlige trombotiske komplikasjoner [blodklottdannelse], så vel som slagtilfeller, lungeemboli og hjerteskade.»
Dr. Leonardi, som har motsatt seg den utrygge gjenåpningen av skoler, talte nylig på forskertoppmøtet arrangert av World Health Network Summit hvor han skisserte farene reist for barn. Som respons på farene med klasseromsundervisning, svarte han: «Det foreligger publikasjoner som viser en redusert produktiv levetid for barn, og det er mer av en dempning for barn enn for voksne. Så derfor, det er en dårlig idé. Vi setter opp barn til få kronisk sykdom.»
I forrige uke aksepterte dr. Leonardi vår invitasjon til å snakke om disse anliggendene.
Merknad til leserne: Hyperlenker er tillagt for spesifikke problemstillinger gjennom hele intervjuet. Vennligst referer til disse som tilleggsressurser. Forøvrig er det satt inn forklarende merknader i klammeparenteser, for noen av de tekniske termene anvendt under diskusjonen.
Benjamin Mateus (BM): God ettermiddag, dr. Leonardi. Takk for at du snakker med oss på World Socialist Web Site (WSWS).
Anthony Leonardi (AL): Hei. Det er faktisk kveld her for meg. Jeg er for tiden i Europa.
BM: Kan du kort fortelle oss hvem du er og hva du gjør? Du har også vært veldig aktiv på sosiale medier. Hvordan er det profesjonelt?
AL: Mitt navn er Anthony Leonardi. Jeg er for tiden student, og tar min mastergrad i folkehelse. Jeg har tidligere forsket på T-celle-immunitet og T-celle-hukommelse. Jeg har en doktorgrad i T-celle-hukommelse.
[T-celler er spesialiserte hvite blodlegemer som spiller en sentral rolle i immunsystemets respons. T-celler inkluderer CD8+-celler, også kjent som «killer»-celler, som ødelegger patogener som invaderer kroppen. Prosessen der T-celler identifiserer patogener og retter CD8+-celler mot dem, er kjent som cellulær immunitet. Hukommelse/Minne-T-celler er del av immunsystemets adaptive respons på patogener. Så snart naive [ikke-eksponerte] CD8+ T-celler møter et bestemt antigen, som eksempelvis SARS-CoV-2-viruset, gjennomgår de molekylære endringer, som blir plassert i en aktivert tilstand og utvikler seg langs forskjellige underavgreininger, der én er utviklingen av hukommelse mot framtidige infeksjoner av samme patogen. Generelt lever CD8+ T-celler i hukommelsen lenge, og reagerer på gjentatte infeksjoner gjennom en forbedret beskyttende respons.]
Dette er essensielt min bakgrunn. Jeg har for øyeblikket et avbrekk. Jeg var medisinstudent i Storbritannia, og jeg satte det på vent, fordi det ikke er så veldig trygt å oppholde seg i London akkurat nå. Jeg tenkte at jeg skulle bli i Spania og Portugal ei stund til, før jeg flyr tilbake til USA, sannsynligvis etter at jeg har fått min tredje vaksinedose.
Hva angår sosiale medier... jeg har folk som hele tiden prøver å kansellere meg, som vedvarende bare sender e-poster til mine tilknyttede institusjoner.
BM: Hvorfor?
AL: De er veldig sinte fordi de vil at vi skal innrømme at T-celle-immunitet kommer til å besørge «naturlig immunitet» og «naturlig beskyttelse». Du har kanskje sett dr. Monica Gandhi stadig referere til dette. Forøvrig er det mange Republikanere som snakker om T-celle-immunitet og sånt.
Min forskning var på T-celle-hukommelse. Jeg fant hvordan å kontrollere T-celle-hukommelse da jeg arbeidet for NIH (National Institutes of Health) og i et laboratorium for T-celle-immunitetsterapi. Jeg visste, tilbake i mai [2020] da jeg så den første publiseringen i The Lancet om dette viruset. Jeg var i London på den tiden, og det var en virolog og en onkolog som jeg kjente. Dessverre er han veldig konservativ. Han er del av partiet UKIP (UK Independence Party) i Storbritannia. Jeg snakket med ham om mine bekymringer om dette viruset. Immunsystemet ser ikke ut som det gjør det så veldig bra i det hele tatt. Grunnleggende sett forsto jeg at vaksinene ville bli bedre enn en infeksjon for å besørge immunitet.
Og åpenbart gikk dét imot hva alle selskapsinteressene ønsket å høre, som eksempelvis hva AIER (American Institute for Economic Research) forfekter. Det handler om å få hånd om alle oljepengene. De vil ha økonomien helt åpen, og de vil at forbruket skal gå for fullt. De prøver å overbevise alle om at man ikke nødvendigvis trengte vaksinene for sikkerhet, og at immunitet vil vare lenge, men det var bare ikke tilfelle.
BM: Én av tingene jeg mener vi mangler i vår forståelse er hvordan immunitet mot viruset virkelig fungerer, og samspillet mellom viruset og vårt immunsystem. Jeg mener dét er en veldig kritisk viktig del av puslespillet, det du bringer inn i denne diskusjonen. Hvis du kort kan ta opp dette, og hvordan du ble involvert i å ta til orde om Covid-19?
AL: For å svare på den andre delen av spørsmålet ditt først, om det å ta til orde om Covid-19, så mener jeg det er et spennende område å studere, fordi det går direkte inn i hva vi gjør. Jeg ble involvert med Covid-19 bare fordi jeg var bekymret fra et immunologisk standpunkt, fordi jeg så den første publiseringen i The Lancet i januar 2020, hvor pasientene viste dyp lymphopenia [et redusert nivå av de hvite blodlegemene som bidrar til bekjempelse av infeksjoner]. Dét var veldig signifikant, og personene var veldig syke, og det så ut for meg som om det var en slags sepsis som fant sted [infeksjon i blod og vev som kan føre til organsvikt, sjokk og til-og-med død], og dette skjer vanligvis med super-antigene infeksjoner [superantigener, molekyler som utløser en immunrespons, som resulterer i overdreven aktivering av immunsystemet, som sett med kroppens respons på Covid-19]. Da jeg leste dokumentet trigget det alarmklokkene i mitt hode. Jeg tenkte at jeg visste hva jeg så på, at vår naturlige immunitet fra et immunitetsstandpunkt ville bli skadet og forvrengt av dette patogenet [sykdomsframkallende organisme].
Det var kun av vitenskapelig interesse og forpliktelse at jeg gikk i retning av Covid-19. Som immunolog forsto jeg også konsekvensene av det. Jeg visste at vi ikke kom til å få noen holdbar eller kompetent immunitetshukommelse fra en [SARS-CoV-2] infeksjon. Så jeg utarbeidet brev, for å spre den informasjonen som formidlet mine oppfatninger om disse funnene. Jeg kom også med uttalelser om immunitet, der hvor jeg kunne, i offentligheten.
BM: Hva betyr varig kompetent immunitet, og hva betyr begrepet super-antigen? Det ville hjelpe våre lesere å få definert disse begrepene.
AL: Jeg vil definere vedvarende kompetent immunitet som immunitet som hindrer deg fra å bli syk av et virus den andre gangen du pådrar deg det. Det er som disse éngangsinfeksjonene, hvor du får det én gang, og så er du bra for resten av tiden. For eksempel, ting som normalt ikke infiserer deg på nytt, som vannkopper [‘chicken pox’]. Det kan forbli latent inni deg, men immunitetshukommelsen din kontrollerer det. Du blir ikke syk igjen, med mindre du får et anfall av helvetesild [‘shingles’]. Det ville altså være en varig kompetent immunitet.
En inkompetent immunitet, eller ikke-vedvarende immunitet, er den typen immunitet du vanligvis får fra en koronavirusinfeksjon, for eksempel den vanlige forkjølelsen. Du kan bli smittet på nytt, og det vil være like ille som de andre gangene. Og selv for eldre mennesker, når eldre mennesker blir reinfiserte med influensavirustyper, da kan de få sykdommen mer alvorlig. Selv om de har fått vaksinen eller har vært smittet tidligere, så muterer influensaviruset litt, og det er muligens grunnen til at reinfeksjonene kan bli ille, men det kan også bare være deres avtakende immunitet.
Cellulær immunitet [immunrespons som ikke involverer antistoffer. I stedet rekrutteres ulike typer hvite blodlegemer, deriblant tidligere aktiverte T-celler, som respons på en infeksjon. Cellulær immunitet er svært effektiv mot celler infisert med virus, intracellulære bakterier, så vel som kreftceller. Den medierer også transplantasjonsavvisning], kan i noen tilfeller, og vanligvis, reagere raskt nok til å forhindre sykdom, men for noen tilstander er den ikke rask nok til å forhindre sykdom på nytt.
Spesielt da Delta kom med i bildet, som er veldig rask til å infisere, smelter viruset sammen med celler så raskt og formerer seg så raskt og overføres så raskt, at det overgår vår naturlige cellulære immunitet, fordi den tar tid til å få opp tempoet.
Det som skjer er at du har en infeksjon, og du stimulerer noen T-celler som gjenkjenner infeksjonen og B-celler blir stimulert og de formeres og spres, og de kontrollerer infeksjonen. Men, det tar litt tid for at disse cellene vokser i antall og fenotype for å kunne takle infeksjonen.
Så etter at infeksjonen er adressert, da synker tallene, du får det som kalles dannelse av hukommelse. Og antallet celler som håndterte infeksjonen går ned, og de går inn i det som på en måte er en hviletilstand. Og når patogenet kommer tilbake igjen vil disse cellene gjenkjenne det for så å vokse i antall.
Denne andre gangen skjer alt dette raskere fordi kroppen din har laget cellulær hukommelse. Men problemet med noen viruser, som Delta-avgreiningen av koronaviruset, er at det kan overgå vår cellulære immunitet hva hastighet angår. Så, det er hva jeg tror finner sted med SARS-CoV-2. Derfor kan vår cellulære immunitet være holdbar nok til, la oss si, forhindre noe alvorlig sykdom, og hos sunne, immunkompetente personer. Men hva angår mild og moderat sykdom, alle kan kaste terningen om de ikke har antistoffer som kan adressere det.
I utgangspunktet er det vi trenger boosting, dvs. styrking, for å sikre at nivåene av antistoffer er høye nok til å håndtere patogenet dersom vi pådrar oss det. Og så er det også spørsmålet om slimhinnebeskyttelse [‘mucosal protection’], som er et hett tema akkurat nå, og måten disse vaksinene lages på ...
[Slimhinneimmunologi er studiet av immunitetsrespons som oppstår i slimhinnene i luftveiene, så vel som i mage-tarm- og urogenitalkanalene. I en sunn organisme beskytter immunsystemet i slimhinnene mot ulike patogener, inkludert virus, samtidig som det opprettholder toleransen mot gunstige mikrober og godartede stoffer i miljøet. På grunn av sin grenseflate mot miljøet, er slimhinneimmunsystemet, mediert av IgA-antistoffene, den største komponenten i hele immunsystemet. De nåværende Covid-19-vaksinene fungerer for å besørge systemisk immunitet, etter at viruset har passert slimhinneforsvaret i nese, munn, øyne og øvre luftveier. Klinisk forskning pågår for tiden for å utvikle slimhinnevaksiner, som vil kunne ha evnen til å forhindre at infeksjoner blir etablert i utgangspunktet.]
Det er en immunolog der ved MIT som ser på slimhinneimmunitet, på samme måten immunitet besørges av mRNA-vaksinene, som Pfizer’s og Moderna’s. Hun har sett at det er denne typen hybridantistoffer som produseres kort etter vaksinering som besørger en slags slimhinnebeskyttelse.
Denne studien er fortsatt i pre-print format, men ser veldig lovende ut. Dét vil gi oss ledetråder om hvordan vaksiner kan besørge bedre slimhinneimmunitet, som betyr at mange mennesker nå snakker om intranasal vaksinering eller slimhinnevaksinering, og den slags vaksinering vil kunne besørge immunitetshukommelse, som B-celle- og T-celle-hukommelse, inn i disse slimhinnenoverflatene, for raksere å få håndtert SARS-CoV-2-reinfeksjon. Men slik det er på nåværende tidspunkt, kommer vi til å trenge booster-doser av de foreliggende vaksinene.
Det kommer til å bli en avtakende beskyttelse, i hvertfall mot mild og moderat sykdom, og muligens til-og-med alvorlig sykdom. Så folk kommer til å trenge vaksinering, minst årlig, tror jeg.
BM: Det reiser to spørsmål. Jeg tror du har svart delvis på ett av dem, og det er at vi mest sannsynlig vil trenge årlige Covid-19-vaksineringer. For det første, hva er forskjellen mellom slimhinneimmunitet og den systemiske immuniteten vi får av en intramuskulær injeksjon, og hvorfor er det viktig? Og, kanskje etter å ha svart på det spørsmålet vil det føre til spørsmålet om hva som ville skje dersom dette viruset ble endemisk? Noen hevder at SARS-CoV-2 vil bli mindre virulent, i likhet med en «gjengs forkjølelse». Eller vil viruset fortsette å forøde populasjoner, som vi ser nå?
AL: Den dominerende forskjellen mellom slimhinneimmuniteter og den immuniteten som er besørget av de nåværende vaksinene er antistoffene du genererer, hva angår den funksjonelle forskjellen vi ønsker å se.
Vi ønsker å se IgA, som er et slimhinneantistoff, et antistoff som er på våre slimhinneoverflater som vil kunne nøytralisere SARS-CoV-2 raskt når det innfinner seg på våre slimhinneoverflater, for å forhindre at det etablerer seg der. I siste instans er det et veldig godt mål for oss å kunne oppnå, fordi vi da raskere vil kunne hanskes med viruset.
Den immuniteten som vi får hva angår antistoffer fra vår intramuskulære vaksinering er fra IgG. Og det er en type systemisk immunitet som sirkulerer gjennom blodet vårt. Akkurat som Michal Tal, Ph.D., har vist ved MIT (Massachusetts Institute of Technology), kan den noen ganger krysse over. Hun har vist at immuniteten kan være denne hybriden som vil krysse over og inn i spyttet, og bli et belegg på slimhinneoverflatene, for å gi en viss beskyttelse.
Men det målet vi ønsker å oppnå er en god mengde IgA, en god mengde nøytralisering på slimhinnene, eller i det minste immunitetshukommelsesceller i spyttet på slimhinner eller resident i slimhinnene, som kan respondere veldig raskt, men sånn er de ikke, de kommer ikke til å reagere like raskt som et antistoff.
Og så til ditt andre spørsmål: Hva skjer hvis vi lar SARS-CoV-2 bli endemisk, hva kommer til å skje med oss, og hva kommer til å skje med viruset? Så, dersom vi lar det bli endemisk – og noen vil hevde det allerede er endemisk – betyr ikke det at det ikke kommer til å svekkes, overhodet ikke.
Det var en nylig studie som kom ut... jeg glemmer hvor mange tusen år tilbake den refererte. Jeg tror det var 20 000 år tilbake at et eldgammelt koronavirus etset sitt avtrykk inn i vårt DNA. Og hva jeg mener med det er, det er utvalgte karakteregenskaper i oss som gjør oss bedre egnet til å overleve infeksjonen. Så, viruset valgte seg i utgangspunktet oss, det utøvde et utvalgspress på oss. [Studien ble publisert i tidsskriftet Current Biology i juni 2021. Denne oldtidens virale epidemi antas å ha herjet Øst-Asia for 25 000 år siden, og vedvarte i nesten 20 000 år. Forskere fant bevismateriale for at det var genetiske mutasjoner i det menneskelige genomet, på grunnlag av interaksjonen med dette oldtidens koronavirus.]
SARS-CoV-2 er et veldig virulent patogen, og det har blitt verre siden det ble introdusert. Det har mutert til å bli mer alvorlig og aggressivt, eksempelvis med Delta-varianten. Den overførbarheten som Delta har kommet med har vist at viruset har blitt mer overførbart og mer alvorlig. Det er så visst ikke tilfelle at mer overførbare versjoner av SARS-CoV-2 vil bli mer godartede. Det vi ser er mer aggressive, mer overførbare versjoner som skaper mer alvorlig sykdom. Og viruset tilpasser seg fortsatt til vår fysiologi. Det gjør det i en fantastisk hastighet fordi antallet virioner [virusets infeksjonsform utenfor vertscella] som det produserer når det er inne i en person er massivt, og det er så overførbart. Det vi kommer til å se er at det vil fortsette å virke mot vårt immunforsvar, som betyr at det bli mer immunitetsunnvikende. Det kommer til å bli mer kronisk som en infeksjon.
Et stort problem med SARS-CoV-2 er at det har en stor fordel i sin overførbarhet av furin-spaltningsstedet, som lar det smelte sammen med celler og bli svært smittsomt i vårt kroppsvev, når det først er tilstede i vevet. Området som strekker seg utover, nært furin-spaltningsstedet, har en superantigen-lokalisering som virkelig rammer vårt immunsystem hardt. Okay. Akkurat nå er helheten av vår litteratur rundt superantigenet og MIS-C [Multisystem Inflammatory Syndrome in Children, er en sykdomsprosess assosiert med Covid-19 hvor viruset assosieres med multiorgansystemsvikt og sjokk, som har vist seg dødelig hos rundt 2 prosent av tilfellene.]
MIS-C får barn innlagt på sykehus fordi de har veldig sterke immunreaksjoner fra superantigenet som stimulerer T-celler. Denne superantigene stimuleringen, den finner også fortsatt sted hos voksne. Og det er, vil jeg påstå, ansvarlig for den dype lymphopenia [lave nivåer av hvite blodlegemer] som registreres hos voksne, og dette blir forårsaket, vil jeg tro, fra hyperaktiviteten i CD8+T-celler.
SARS-CoV-2 forvrenger også B-cellenes etablering av hukommelse, cellene som produserer dine antistoffer. Jeg husker i farten ikke hvilket medlem av TNF-familien de anvender [Tumor Necrosis Factor-superfamilien er spesielle signalproteiner som regulerer de forskjellige funksjonene av immunrespons og betennelse], men det gjør det slik at det er mye ekstrafollikulær utvikling og subpar B-celle-respons.
Mye av B-celle-responsen er også en respons fra autoantistoffer. Og jeg er ikke helt sikker på hvilken determinant som forårsaker all denne autoantistoff-B-celledannelsen, men fra T-cellesiden vet jeg at den forårsaker autoimmunitet fra det som kalles en hyperaktivert T-celle, som aldri har vært sett før.
Dette er T-celler som en gang var T-regulatoriske celler som uttrykker Foxp3. Av en eller annen grunn fører SARS-CoV-2 – og noen fortalte meg at det ble mediert av IL-6 – men på en eller annen måte fører SARS-CoV-2 til at T-reguleringscellene, som er ansvarlige for å forhindre autoimmunitet, til å bli lisensutstedere for autoimmunitet, de begynner å lisensiere autoimmunitet.
[T-regulatoriske celler er en spesialisert undergruppering av T-celler som handler for å undertrykke immunitetsresponsen. De spiller en avgjørende rolle i å forhindre autoimmunitet. Foxp3, også kjent som scurfin, er et protein som fungerer som en masterregulator i utviklingen og funksjonen til de T-regulerende cellene. Dysfunksjoner i genet for foxp3 fører til dysregulering av immunsystemet.]
Skulle dette viruset bli endemisk vil vi se mange lemlestede mennesker med autoimmunitet. Og med immunitetshukommelsen betyr det ikke å være i stand til fullstendig å forhindre milde og moderate infeksjoner igjen. Etter min mening kan skaden bli kumulativ. Viruset kan også forårsake vaskulær skade, som det vi ser med kattedyr-koronavirus i en sykdom som kalles felin infectious peritonitis, som er dødelig for katter hvor den får svært små kapillarer til å bli det som kalles «strengkar» [‘string vessels’] og blir blokkerte. I tillegg kan det potensielt «ta ut» deler av det vaskulære systemet, spesielt i hjernen. [Strengekar er tynne bindevevstråder som var rester av kapillærårer som ikke kan føre blodflyt.]
Skulle denne tingen bli endemisk betyr det også at disse sykdomsframkallende mekanismene ikke forsvinner. Vi har sett nedgang i forventet levealder versus vår moderne medisin. Så det vi kan begrense med moderne medisin vil være å motsette seg disse mekanismene. Dette vil bli en enorm belastning for helsevesener globalt.
BM: Bare for å være klar, dersom jeg skulle prøve å oppsummere det du nettopp sa, når vi snakker om SARS-CoV-2’s immunitetsunnvikende egenskap, da snakker vi ikke bare om at viruset skjuler seg for antistoffene. Vi sier også at viruset forårsaker alvorlig immunitetsforstyrrelser, og mener evnen for B-celler og T-celler til å kommunisere og gi en relevant respons blir alvorlig rammet. Og i tillegg forårsaker dysreguleringen T-celler som ikke vanligvis angriper din egen kropp, nå skaper potensial for at en autoimmunforstyrrelse kan utvikle seg hos personer som har vært infisert av dette viruset.
AL: Vi kan ikke si at det er en klinisk diagnose av en autoimmunitstslidelse, fordi det ville være en klinisk diagnose, selvfølgelig. Men hva det gjør er å dreie cellene som er ansvarlige for å dempe autoimmunitet over til å forårsake autoimmunitet, og det er disse T-regulerende cellene. Og for hva det angår B-cellene, så stimulerer viruset B-celler til å lage autoantistoffer.
BM: Og disse reiser signifikante potensielle helsefarer for framtiden. Er det riktig?
AL: Absolutt. Jeg forestiller meg at det er derfor vi ser så mye vasculitis eller vaskulær betennelse [årebetennelse].
Fortsettelse følger