Krisen forårsaket av beslutningen fattet av Polen, Litauen og NATO-alliansen om å nekte adgang for noen få tusen flyktninger de har blokkert ved grensa til Hviterussland, nærmer seg et farlig nytt stadium. Europeiske politikere og medier har i flere dager beskyldt Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko for å bruke flyktninger som våpen i en «hybridkrig» mot Den europeiske union (EU). EU og NATO-land mobiliserer nå tropper, pisker opp ytrehøyrehysteri og truer effektivt sett Hviterussland og Russland med krig.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, USAs president Joe Biden, Tysklands forbundskansler Angela Merkel (CDU; Den kristelig-demokratiske union), Tysklands utenriksminister Heiko Maas (SPD; Det tyske sosialdemokratiske parti) og ei rekke andre ledende politikere har offentlig beskyldt Hviterussland og Russland, landets allierte, for å lede et «hybridangrep» mot NATOs grenser «for å destabilisere demokratiske naboland».

Estlands forsvarsminister Kalle Laanet beskrev den hviterussiske regjeringens «hybridangrep» som «den største sikkerhetsrisikoen for regionen på 30 år». Polens statsminister Mateusz Morawiecki hevdet at hele EUs stabilitet og sikkerhet står på spill. Den polske opposisjonslederen og tidligere EU-rådspresidenten Donald Tusk oppfordrer til at Artikkel fire i NATO-traktaten aktiveres, den første fasen av de juridiske mekanismene som kan føre til at NATO-medlemmene i fellesskap går til krig, i tilfelle et angrep.

Polen har stasjonert 20 000 tungt bevæpnede tropper, i tillegg til landets store styrker av politi og grensebeskyttelsetropper, på grensa mot Hviterussland. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass er polske panserenheter flyttet nært grensa. Andrzej Przylebsni, Polens ambassadør til Berlin, uttalte til det høyreekstreme magasinet Junge Freiheit: «Det første skuddet kunne snart bli avfyrt.»

Ukraina flytter også 8 500 soldater og politibetjenter, så vel som 15 helikoptre til landets 1000-kilometer-lange grense med Hviterussland, og planlegger å bygge grensebefestninger for € 560 millioner.

Polen og Litauen har forseglet deres 1100-kilometer-lange grense med Hviterussland med et piggtrådgjerde, og har erklært unntakstilstand. Journalister, hjelpeorganisasjoner og til-og-med leger og ambulanser har strenge forbud mot å komme inn i ei tre-kilometer-bred landstripe opp til grensa. Det skal ikke være noe helsetjenestepersonell eller noen hjelpearbeidere som kan bevitne at flyktninger blir fratatt deres grunnleggende rettigheter, blir voldelig mishandlet og etterlatt til å dø av sult og kulde, uten mat eller husly.

De europeiske utenriksministrene har til hensikt å beslutte ytterligere sanksjoner mot Hviterussland kommende uke. Flyselskaper som bringer flyktninger til Hviterussland er satt til å bli sanksjonert, deriblant ikke bare hviterussiske, men også russiske og tyrkiske flyselskaper.

Dette gjøres i samråd med USA. Etter et møte mellom von der Leyen og Biden på onsdag, erklærte EU-kommisjonens president at de hadde en felles vurdering av situasjonen, og hun la til at USA også forberedte flere sanksjoner mot Hviterussland, «som trer i kraft tidlig i desember».

Årsakene som ligger til grunn for den hysteriske kampanjen mot Hviterussland, og den brutale mishandlingen av flyktningene ved grensa, har ingenting å gjøre med trusler mot «stabilitet» og «sikkerhet».

Etter at president Lukasjenko på grunn av vestlige sanksjoner nektet å tjene som EUs grensevakt har noen tusen av de estimerte 12 000 flyktningene som befinner seg i Hviterussland, nådd fram til den polske grensa, der nesten alle av dem uttrykker ønsker å fortsette til Tyskland. Nøyaktige tall er ikke tilgjengelige, siden den polske regjeringen forbyr all uavhengig granskning. De tyske grensemyndighetene registrerte i september 5 300 flyktninger som nådde Tyskland via Hviterussland-ruta, og i oktober ytterligere 1 900, som utgjør litt mer enn 7 000 over to måneder.

Til sammenligning ankom 10 000 flyktninger Tyskland hver dag på høyden av flyktningebevegelsen i 2015, som alle ble innkvartert og ivaretatt.

NATO og EU jobber systematisk for militært å få omringet Russland, som de har gjort helt siden den tyske gjenforeningen og den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen for tre tiår siden. Alle europeiske medlemsland av den tidligere Warszawapakten, så vel som de tre baltiske statene som var tidligere sovjetrepublikker, har nå tilsluttet seg NATO, som i årevis massivt har utvidet tilstedeværelsen av tropper langs Russlands grenser. Risikoen for at spenningene spinner ut av kontroll, og slår over i åpen militær konflikt er vedvarende og stadig økende.

Hviterusslands utenriksminister Vladimir Makeï møtte onsdag hans russiske kollega Sergei Lavrov, hvorpå Lavrov sa de to statene ville forsterke deres samarbeid «for å motvirke en kampanje mot Hviterussland, utløst av Washington og deres europeiske allierte innen internasjonale organisasjoner.» Russland fløy onsdag to Tu-22M3 strategiske bombefly over Hviterussland, én dag etter at en NATO-talsperson sa til britiske Daily Telegraph at militæralliansen «står beredt til å ytterligere å assistere våre allierte, og opprettholde trygghet og sikkerhet i regionen».

En langt mer fundamental årsak til den siste eskaleringen av fiendtlighetene mot Russland enn hva Lukasjenkos handlinger utgjør, er den enorme eskaleringen av sosiale spenninger innen EU.

En håndfull oligarker kontrollerer nå det økonomiske liv, både i Øst- og i Vest-Europa. Et lite antall milliardærer har beriket seg enormt under pandemien, samtidig som 1,4 millioner personer i Europa har dødd av Covid-19. Den siste bølga, som er helt ute av kontroll, truer med å doble dødstallene.

Spørsmålet om ansvar for den morderiske politiske orienteringslinja som føres av de europeiske regjeringene, som hensynsløst ofrer menneskeliv for profitt, blir mer og mer presserende. Dette sammenfaller med ei bølge av streiker mot uutholdelige arbeidsbetingelser, og for høyere lønninger.

Styringsklassen responderer med den velprøvde metoden med å avlede sosiale spenninger utad, ved å oppildne til nasjonalisme, med krigspropaganda og fremmedfrykt. Den brutale mishandlingen av flyktninger ved grensa, som følges av millioner av mennesker med sjokk og gru, tjener til å intimidere befolkningen, tilvenne den død, avskaffe grunnleggende demokratiske rettigheter, og til å hisse opp samfunnets fascistavskum.

Tusenvis av flyktninger, deriblant kvinner og små barn, er fanget uten mat, drikke eller medisinsk tilsyn inne skogene og sumpene i Hviterusslands grenseregion. Mange har ikke engang telt og tepper, og er eksponert for frysende temperaturer og regn. Minst ti er så langt døde. Ordføreren i en småby nært grensa anslo det sanne dødstallet til å være et sted mellom 70 og 200. Flyktninger har gjentatte ganger rapportert at de har oppdaget lik i skogen eller i elvene.

Enhver som likevel klarer å krysse grensa blir med tvang ført tilbake til Hviterussland. Slike tilbakeskyvninger er strengt forbudt, ifølge Genève-flyktningkonvensjonen. Likevel har det polske parlamentet innvilget tiltaket statens godkjenningsstempel, i tråd med EUs bredere politikk om å blokkere for all immigrasjon, som blant annet har ført til titusenvis av druknede i Middelhavet.

Den polske regjeringen mottar derfor helhjertet støtte fra EU, NATO, den tyske regjeringen, den offisielle polske «opposisjonen», og en stor del av de vestlige media, som alle hyller deres ulovlige angrep på flyktninger.

Tysklands innenriksminister Horst Seehofer (CSU; Den kristelig-sosiale union) oppfordret til at EU må bistå Polen for å sikre landets grense. «Vi kaller dette en hybrid trussel, der folk brukes til å destabilisere EU, og spesielt Tyskland – det får ikke råde i verden,» som hans talsmann siterte ham.

Det konservative dagsavisa FAZ krevde at EU «forblir tøff», «sender ut klare signaler» og «pålegger ytterligere sanksjoner». En «humanitær løsning», som ville bringe flyktninger inn i EU, er det «feilaktige politisk budskapet».

Berlin-redaksjonen til den sveitsiske avisa Neue Zürcher Zeitung skrev: «Polakkene har så langt på egen hånd fått sikret deres ytre grense, som også er EUs. Tyskland burde også tilby bilateral hjelp her: Med politibetjenter, materielle ressurser – hva enn Warszawa måtte kreve.»

Kampanjen mot flyktningene styrker de høyreorienterte ekstremistene og fascistene, som er kampanjens tiltenkte formål. Polen markerte i går landets «uavhengighetsdag», da den dengang framtidige diktator Jozef Pilsudski i 1919 overtok kommandoen over den polske hæren. Titusenvis av høyreorienterte ekstremister og fascister marsjerte gjennom Warszawas gater. Rafal Trzaskowski, hovedstadens liberale borgermester/byrådsleder, forbød først paraden, men regjeringspartiet PiS grep inn for å sikre at den kunne finne sted.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Pro Asyl og Amnesty International har protestert mot mishandlingen av flyktninger på den polske grensa, men deres appeller er rettet til de europeiske regjeringene om å endre deres handlemåter. Det kommer ikke til å skje.

Det å forsvare flyktningene er arbeiderklassens oppgave. Den er den eneste sosiale kraften som kan kontre kapitalistreaksjon og forsvare demokratiske rettigheter. Denne kampen er av vital betydning for arbeiderne.

Det stiger opp en fascistisk stank fra NATO-maktenes angrep på flyktninger i Hviterussland. De brutale sikkerhetsstyrkene, og fascistgjengene som vender deres illegale vold mot flyktninger i dag, vil i morgen tjene til å få undertrykt motstand og opposisjon fra arbeiderklassen og ungdommen.

Som den tyske selsjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – slåss Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), basert på et sosialistisk program, for å forene arbeiderklassen på tvers av alle landegrenser, i kampen mot sosial ulikhet, militarisme og fascisme. Byggingen av SGP og seksjoner av ICFI i land over hele Europa, er en presserende nødvendig oppgave, som må tas opp av arbeiderklassen på tvers av hele kontinentet.