Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] og World Socialist Web Site fordømmer krigsoffensiven som Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (Sosialdemokratene, SPD) på søndag bekjentgjorde i Forbundsdagen – det føderale parlamentet Bundestag – der han ble støttet av alle Bundestag-partiene.
I en tale som påminte den tyske historiens mørkeste timer truet Scholz Russland, og kunngjorde våpenleveranser til Ukraina så vel som en massiv økning av den tyske hærens tropper i Øst-Europa. Talen kulminerte med kunngjøringen av det største opprustingsprogrammet siden slutten av andre verdenskrig.
Helheten av Bundestag-debatten etterlot ingen tvil om at styringsklassen, til tross for dens forbrytelser i to verdenskriger, igjen er tilbake på krigsstien. Tysklands styringselite anser Putins reaksjonære invasjon av Ukraina som en anledning til å sette lenge hegnede og forlengst forberedte militariseringsplaner ut i livet.
«Bedre utrusting, moderne utstyr, mer personell – det koster mye penger,» sa Scholz. «For dette formålet vil den føderale regjeringen opprette et ‘Sondervermögen Bundeswehr,’» et spesialfond for den tyske hæren, og «for budsjettåret 2022 besørge det med et engangsbeløp på € 100 milliarder [NOK 994,65 milliarder]. Vi skal bruke midlene til nødvendige investeringer og opprustingsprosjekter.»
Noen av opprustingsprogrammets hovedmål inkluderer «neste generasjons kampfly og stridsvogner», «Eurodronen» og «anskaffelsen av den bevæpnede Heron-dronen». For Tysklands «nukleærdeltakelse» skal «også rettidig en moderne erstatning for de utdaterte Tornado-kampflyene anskaffes. [Kampflyet] Eurofighter skal oppgraderes for elektronisk krigføring (EW). F-35-jagerflyet vil komme i betraktning som et transportfly.»
Uansett, Tyskland trenger «fly som flyr, skip som tar til havs, og soldater som er optimalt utstyrt for deres oppdrag,» hevdet han begeistret. «Dette er hva det dreier seg om. Og det er da vel mulig for et land av vår størrelse og vår betydning i Europa.» Men, man må ikke la seg forlede, fortsatte han. «Bedre utstyr, moderne utstyr, mer personell – det koster mye penger.»
I tillegg til «Bundeswehr-spesialfondet» planlegger regjeringen en massiv økning av forsvarsbudsjettet. «Fra nå av vil vi hvert år investere mer enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet i vårt forsvar,» kunngjorde Scholz. «Og jeg henvender meg her til alle de parlamentariske gruppene i Bundestag: La oss skrive spesialfondet inn i den tyske Grunnloven – Grundgesetz.»
Tallene Scholz nevner er gigantiske. Det å heve det tyske forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP innebærer en økning på € 24 milliarder, til over € 71 milliarder [NOK 706,2 milliarder]. Dette er mer enn det dobbelte av helsebudsjettet (€ 35,3 milliarder i 2021). «Spesialfondets» engangsbeløp på € 100 milliarder er fem ganger hele utdannings- og forskningsbudsjettet (€ 20,8 milliarder i 2021). Sammen med de € 50 milliardene som allerede er budsjettert, utgjør dette en tredobling av inneværende års militærbudsjett.
Det er helt klart hvem som skal bære kostnadene for denne galskapen, og hvilken hensikt den tjener. Samtidig skal det foretas ytterligere nedskjæringer av busdsjettene for utdanningsvesenet og for sosiale tjenester, og det er ikke engang tilstrekkelig finansiering av helse- og omsorgssektorene midt under en dødelig pandemi. Likevel skal en massiv økning av forsvarsbudsjettet forankres i Grunnloven, for permanent å kunne finansiere de gigantiske opprustingsprosjektene og forberede for krig mot Russland og andre land.
Scholz beskrev det som et «oppdrag for handling», for å fraråde Putin «fra hans krigskurs». Krigen er «en katastrofe for Ukraina. Men krigen vil også vise seg å bli en katastrofe for Russland», truet han. I en annen del av talen reiste han spørsmålet: «Hvilke evner har Putins Russland, og hvilke evner trenger vi for å imøtekomme denne trusselen, i dag og i framtiden?»
Han kunngjorde, til applaus, at den føderale regjeringen lørdag hadde besluttet «at Tyskland skal forsyne Ukraina med våpen for å forsvare landet». I tillegg har Bundeswehr «allerede utvidet sin støtte til de østlige alliansepartnerne» og vil «fortsette å gjøre det». Scholz presenterte en oversikt over Tysklands bidrag til NATO-oppbyggingen mot Russland, som stadig mer åpent tar form av direkte forberedelser til krig.
«I Litauen, hvor vi leder NATOs innsatsstyrke, har vi økt antallet av våre tropper. Vi har forlenget og utvidet vårt luftovervåkningsoppdrag i Romania. Vi ønsker å delta i byggingen av en ny NATO-enhet i Slovakia. Vår marine bistår med flere skip for sikring av Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet. Og vi er beredt til å ta del, med luftvernmissiler, for forsvaret av våre alliertes luftrom i Øst-Europa.»
Fra en tysk kanslers munn er slike krigstrusler mot Russland dobbelt kriminelle. Under den andre verdenskrigen invaderte Tyskland Sovjetunionen og førte en utryddelseskrig der 27 millioner sovjetborgere mistet livet og 6 millioner jøder ble industrielt myrdet.
Disse forbrytelsene er tilsynelatende ikke nok for Tysklands styringsklasse. Den er, åtti-år-seinere, beredt til om nødvendig å ofre hele menneskeheten i en tredje verdenskrig.
«Uten om og men, vi står ved vår bistandsplikt i NATO,» sa Scholz. «President Putin burde ikke undervurdere vår besluttsomme vilje til sammen med våre allierte å forsvare hver kvadratmeter av alliansens territorium.» Vi mener «dette veldig alvorlig. Med opptaket av et land i NATO er vår vilje som alliert forpliktelsen til å forsvare det landet, og da slik vi ville fosvare oss selv.»
Scholz’ bekreftelse av «bistandsplikten» har potensielt forødende konsekvenser. Artikkel 5 i NATO-traktaten sier at «et væpnet angrep mot én eller flere ‘parter’ vil bli ansett som et angrep mot alle» og forplikter alliansen «til å yte bistand ... medregnet bruken av væpnet makt».
Skulle altså Ukraina-krigen spre seg til et østeuropeisk NATO-land, da forplikter Scholz seg til å gå til krig, sammen med hele NATO-alliansen, mot Russland, en atomstormakt.
Scholz’ påstand at den tyske opprusting bare er en reaksjon på Putin, som over natta brakte krigen tilbake til Europa for å knuse den «europeiske sikkerhetsordenen», er ei propagandaløgn. Det samme er påstanden at Vesten er opptatt av å forsvare «frihet og demokrati».
NATO-maktene har faktisk nesten uavbrutt i 30 år ført krig for imperialistiske interesser, og har lagt hele land i grus i prosessen, også i Europa selv. NATO-koalisjonen, anført av Washington, og med Tyskland deltakelse, bombet i 1999 Serbia i 78 dager for å tvinge fram Kosovos løsrivelse.
Styringsklassen har de siste årene kontinuerlig presset på for å få gjenopplivet tysk militarisme. Ledende journalister, akademikere, militærpersonell, og representanter for næringslivet og alle de parlamentariske partiene utarbeidet og publiserte i 2013, for stiftelsen SWP (Stiftung Wissenschaft und Politik), dokumentet «Ny makt – nye forpliktelser» [engelske tekst] (‘Neue Macht – Neue Verantwortung’) [tysk tekst], som kunngjorde Tysklands tilbakevending til en aggressiv utenrikspolitikk for militært å kunne hevde sine globale interesser som en «handels- og eksportnasjon».
På Sikkerhetskonferansen i München i 2014 ble planene offisielt kunngjort av daværende forbundspresident Joachim Gauck og hans etterfølger, tidligere utenriksminister Frank-Walter Steinmeier (SPD). Bemerkelsesverdig nok, Gauck satt på Bundestag-galleriet under Scholz’ tale og omfavnet der demonstrativt Ukrainas ambassadør til Tyskland.
Bare dager etter Sikkerhetskonferansen i 2014 orkestrerte Berlin og Washington, i nært samarbeid med fascistkrefter, et kupp i Kiev for å få brakt et antirussisk regime til makten. Siden den gang har NATO fortsatt å eskalere sine militære utplasseringer i Øst-Europa, og effektivt framprovosert Putins angrep på Ukraina.
Intervensjonen brukes nå av hele styringsklassen for å slutte rekkene rundt en ekstrem pro-krig-kampanje.
«Ich kenne keine Parteien mehr, ich kenne nur noch Deutsche» – ‘Jeg kjenner ingen partier lenger, jeg kjenner bare tyskere’ – humret Kaiser Wilhelm II tilfreds da Tyskland i 1914 gikk inn i den første verdenskrig, og alle partiene i Reichstag, dagens Bundestag, stemte for krigskredittene.
Krigsfeberen som alle Bundestag-fraksjonene søndag hyllet kansleren med, påminnet dette. Mens Scholz talte, reiste gjentatte ganger representanter for koalisjonsregjeringens parlamentariske grupper, sammen med opposisjonen Kristelig-Demokratisk Union/Kristelig-Sosial Union (CDU/CSU), seg fra deres seter. Representanter for Venstrepartiet (Die Linke) og det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) applauderte også, og ga i deres taler uttrykk for deres fulle støtte for NATO-aggresjonen mot Russland.
«Putin er aggressoren her og han må umiddelbart stoppes. Hans stormaktfantasier må ikke bli realitet», forlangte Amira Mohamed Ali, parlamentarisk gruppeleder for Venstrepartiet.
CDU-partileder Friedrich Merz berømmet Scholz for hans «gode regjeringserklæring» og forsikret ham sin støtte, ikke minst for å få pålagt opprustingsprogrammet mot den enorme motstanden i befolkningen. «Når De ønsker en omfattende oppgradering av våre væpnede styrker – og det ønsket deler vi åpenbart med Dem fra i dag av – da vil vi gå denne veien sammen med Dere, selv mot motstand,» sa Merz.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) er det eneste partiet som står åpen opp imot krigshysteriet. Vi slåss for å bygge en antikrigbevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som har som mål å eliminere årsaken til krigen – det kapitalistiske profittsystemet – og bygge et globalt sosialistisk samfunn. Den tyske styringsklassens aggressive holdning, og den voksende faren for en tilintetgjørende tredje verdenskrig, understreker denne kampens presserende hast og betydning.