Politico publiserte i går kveldet et lekket utkast til rettsforklaring fra US Supreme Court, USAs Høyesterett, forfattet av Samuel Alito, som omstøter landemerkesaken for abortrettigheter, Roe v. Wade, som besørger delstatene fullmakter til å kriminalisere abortinngrep. Eksistensen av et «utkast til rettsforklaring» betyr at et flertall av dommerbenken allerede har stemt over sakens utfall, og nå bare sluttfører språkformuleringene.

«Vi er av den oppfatning at Roe ... må overstyres,» heter det i utkastet til rettsforklaring.

Rettsbeslutningen er et angrep på hele befolkningens demokratiske rettigheter, og spesielt på de titalls millioner kvinner av arbeiderklassen som ikke vil være i stand til å reise for å oppnå de nødvendige medisinske inngrepene. Dette reiser sannsynligheten for at domstolen vil gå videre til å avskaffe retten til homofilt ekteskap, gå videre for å oppheve separasjonen mellom kirke og stat, og vil slette et bredt spekter av grunnleggende demokratiske og sivile rettigheter, vunnet gjennom tiår av sosial kamp.

Rettsbeslutningen (i en sak benevnt Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization) er en ulovlig rettskjennelse fra en illegitim domstol og den burde behandles som sådan. Alle bortsett fra én av høyesterettsdommerne som stemte med flertallet ble utnevnt av en president som tapte velgeroppslutningen ved presidentvalgene. To av Høyesteretts ni dommere ble utnevnt av George W. Bush, som i 2000 tapte valget direkte (Alito og John Roberts). Én dommer, Clarence Thomas, er gift med en som bidro til å organisere 6. januar-kuppet for å omstøte Konstitusjonen, og tre høyesterettsdommere (Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett) ble utnevnt av Donald Trump, som ledet dette kuppforsøket.

Rettsbeslutningen som omstøter saken Roe v. Wade fikk åpenbart stemmer fra fem eller seks av [de ni] høyesterettsdommerne. Det er ikke kjent om Roberts vil støtte flertallet, skrive en samstemmende rettsforklaring, eller dissentere sammen med domstolens mindretall oppnevnt av Det demokratiske partiet. Hans stemme er ikke nødvendig for flertallet.

Innholdet i rettsbeslutningen er politisk, juridisk og moralsk avskyelig.

Utkastet til rettsuttalelse kaller Roe «et flagrant feiltak» og sammenligner dommen med beslutningen i saken Plessy v. Ferguson fra 1896, som opprettholdt raseskillet i jernbane-restaurantvogner under den pseudo-juridiske doktrinen «forskjellige og adskilt, men likeverdige». I en fotnote hevder Alitos beslutning at forfektere for abort er eugenikere som er «motivert av et ønske om å undertrykke størrelsen av den afrikaner-amerikanske befolkningen».

Rettsbeslutningen er et åpent angrep på USAs befolkning og er tvers igjennom gjennomsyret av det oligarkiske prinsippet. Ifølge Høyesterett har interessene til massene av mennesker ingen som helst betydning:

«Vi kan ikke tillate at våre beslutninger blir påvirket av noen som helst ytre påvirkninger, slike som bekymring for offentlighetens reaksjon på vårt arbeid,» heter det i rettsbegrunnelsen.

Andre steder i beslutningen står det: «Det er tid for å akte Konstitusjonen og returnere saksanliggendet om abort til folkets valgte representanter.» I virkelighetens verden støtter 60 prosent av amerikanerne abortrettigheter, den høyeste prosentandelen i USAs historie.

Høyesteretts juridiske grunnlag for rettsbeslutningen er at da ordet «abort» ikke er nevnt i Konstitusjonen, kan det heller ikke være noen rettighet til abort. Dette baner vei for et massivt og uforlignelig angrep på alle demokratiske rettigheter som ikke eksplisitt er oppført i Konstitusjonen. Andre «ikke-benevnte rettigheter» inkluderer stemmeretten, retten til å reise, retten til privatliv og retten til antakelse av uskyld.

Høyesterett baner også vei for å omstøte tidligere beslutninger som avklarer og etablerer fundamentale rettigheter, som the framers – Konstitusjonens forfattere – ikke kunne av anerkjent betydningen av i 1780- og 1790-tallets samfunn. Rettsbeslutningen hevder: «I de første 185 årene etter vedtaket av Konstitusjonen var hver delstat tillatt å adressere [abort] i samsvar med deres innbyggeres synspunkter. Så, i 1973, besluttet denne domstolen Roe v. Wade.»

På denne bakgrunnen er det svært lite som stopper dagens domstol fra å omstøte nesten alle av rettsbeslutningene fra domstolens korte liberale periode fra 1950-tallet til begynnelsen av 1970-tallet, som kulminerte med Roe. Dette inkluderer retten til en offentlig forsvarer (Gideon v. Wainwright), arrestanters rett til å høre deres konstitusjonelle rettigheter opplest for dem ved arrestasjon (Miranda v. Arizona), avskaffelsen av lover mot blandingsekteskap (Loving v. Virginia), og forbudet mot obligatorisk bønn i offentlige skoler (Engel v. Vitale).

Beslutningen åpner til-og-med døra for å omstøte domstolens tidligere beslutning som fastslo at klausulen for lik beskyttelses ikke bare gjelder for den føderale regjeringens handlinger, men også delstatenes regjeringer (Bolling v. Sharpe). Faktisk undergraver innholdet i Alitos rettsbeslutning hans forsøk på å sette likhetstegn mellom Roe v. Wade og Plessy v. Ferguson, da teksten i Konstitusjonen heller ikke har noen referanse til å forhindre segregering basert på hudfarge.

Skylden for at Høyesterett har kommet til å bli dominert av en gjeng bigotte og erkereaksjonære tilfaller fullt og helt Det demokratiske partiet. Demokratene kapitulerte for Republikanerne da de sistnevnte stjal 2000-valget, og fikk gummistemplet resultatet med Høyesteretts illegitime beslutning i saken Bush v. Gore, som erklærte at befolkningen ikke har noen rett til å stemme over presidenten.

I det siste halve århundret har Demokratene nektet å motarbeide Republikanerne, da disse har legitimert alle former for tilbakeståenhet og religiøs obskurantisme.

Nancy Pelosi, Demokratenes House Speaker i Representantenes hus, kunngjorde seinest, i 2017, at Demokratene ikke ville forsvare retten til abort av frykt for å fremmedgjøre det ytre høyre. Hun sa at anliggendet ikke ville bli en «lakmustest» for Demokratene, og la til:

«Jeg vokste opp som Nancy D’Alesandro, i Baltimore, Maryland; i Little Italy; i en veldig troende katolsk familie; heftig patriotisk; stolt av byen vår og arven vår, og trofast hardnakkede Demokrater. De fleste av disse menneskene – familien min, storfamilien – er ikke pro-choice. Tror dere jeg sparker dem ut av Det demokratiske partiet?»

Det demokratiske partiet er like svakt og uansvarlig hva angår det å forsvare demokratiske rettigheter, som det er hensynsløst når det gjelder å forfølge amerikansk imperialismes interesser.

Høyesterettsbeslutningen blåser også i lufta løgna om at den amerikanske regjeringens stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina utkjempes for «demokratiets del». Russlands høyreorienterte abortlover tillater lovlig abort bare i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet, men selv denne reaksjonære standarden er nå mer liberal enn i mange amerikanske delstater bebodd av titalls millioner mennesker.