I store deler av Berlin vil det være forbudt å vise Sovjetunionens flagg ved minnesmarkeringer for Tysklands frigjøring fra fascismen i 1945. Blant stedene som er inkludert i forbudet er minnesmerker, minneslokaliseringer og historiske bygninger, der overlevende fra Holocaust, og deres slektninger, og overlevende fra nazistenes utryddelseskrig, så vel som krigens motstandere, tradisjonelt holder arrangementer.
Ifølge en generell forordning utstedt av Berlin-politiet den 4. mai skal forbudet være i kraft fra den 8. mai kl. 06:00 til den 9. mai kl. 22:00, i deler av Berlin-distriktene Treptow-Köpenick, Friedrichshain-Kreuzberg, Lichtenberg, Marzahn-Hellersdorf, Mitte, Reinickendorf, Pankow og Spandau. Lista over minnessteder og områder hvor forbudet gjelder fyller to-og-ei-halv A4-side.
Implikasjonene er svimlende. Med tyske stridsvogner nå plassert i den ukrainske statens hender, som igjen retter siktene mot russiske styrker, og med trusselen om en tredje verdenskrig som tiltar dag for dag, har Senatet i Berlin (delstatsregjeringen), styrt av Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD), Venstrepartiet (Die Linke) og De Grønne, nedlagt forbud mot at Holocaust-overlevende kan vise deres frigjøreres flagg. Veteraner fra den andre verdenskrigen har forbud mot å vise, eller ikle seg emblemet som markerer det så mange ofret deres liv for i kampen mot fascismen.
En talsmann for Berlin-politiet sa til avisa Junge Welt at forbudet ble implementert for å unngå ‘provokasjoner og konflikter’, og la på orwellsk vis til at ‘erindring bør være i forgrunnen’.
Reelt sett blir enhver politisk erindring om den andre verdenskrig og dens ofre kriminalisert. Forbudet omfatter til-og-med gjenstander på militæruniformer, og St. Georges-sløyfer som bæres av Den røde armés veteraner. Russiske og ukrainske militærsanger, så vel som ‘flagg og bannere med russisk eller ukrainsk tilknytning’ er også forbudt, med mindre de er del av kranser og blomsteroppsatser.
Berlin-politiet hevder at ‘det å vise Sovjetunionens flagg’ har ‘en sannsynlighet for å glorifisere Russland-Ukraina-krigen’. Dette snur virkeligheten på hodet. I Den røde armé sloss russiske og ukrainske soldater sammen mot nazistenes Wehrmacht (Hitler-hæren), og led ufattelige ofre.
Forbudet er på oppdrag fra det såkalte «Rød-Rød-Grønne» Senatet i Berlin, delstatens regjeringskoalisjon av SPD, Venstrepartiet (Die Linke) og De Grønne. Bare én dag før forbudet ble pålagt hadde Senatet besluttet å ‘rolig og ikke-offentligt minnes’ krigens slutt, det vil si, ikke å holde noen minnesarrangementer for de historiske hendelsene på denne dagen.
Franziska Giffey (SPD), Berlins borgermester/byrådsleder, sa hun bare ville ‘delta offentlig i et solidaritetsarrangement for det ukrainske samfunnet’ på søndagen, dagen for fredsslutningen. Slutten på Holocaust, seieren over nazistene i Berlin, Wehrmachts betingelsesløse overgivelse – alt dette skal slettes fra den offentlige hukommelsen, om Bundesland Berlins Landtag får sin vilje.
De siste ukene har flere av Den røde armés minnesmerker i Berlin, som Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) spesifikt påtok seg å beskytte og ivareta i forbindelse med gjenforeningen i 1991, blitt vanhelliget. Et spesielt nedrig angrep ble utført på minnesmerket i Treptower Park, som ble tilgriset med rasistiske og høyreekstreme slagord som ‘Død over alle russere’. Politiet, som var til stede, hevder ikke å ha merket at noenting fant sted.
I dag, på frigjøringsdagen den 8. mai, har det samme politiet fått lisens til å trakassere tidligere konsentrasjonsleirfanger eller veteraner fra Den røde armé, som måtte bære Sovjetunionens flagg.
Det rød-rød-grønne Senatets handlinger er i seg selv en uforlignelig vanhelligelse av feiringen av Den røde armés frigjøring av Europa fra fascismen. Bare i kampen om Berlin døde rundt 80 000 soldater og allierte fra Den røde armé; 280 000 ble såret. Totalt ble 27 millioner sovjetborgere ofre for nazistenes utryddelseskrig.
Det faktum at disse ofrene og frigjørerne ikke lenger kan minnes med verdighet har ingenting med Russlands reaksjonære invasjon av Ukraina å gjøre, men med den tyske militarismens aggresjon. NATO-maktene, som systematisk har provosert fram denne krigen, anvender nå den ukrainske befolkningens lidelser til å gjennomføre en militær eskalering uten sidestykke.
Den tyske imperialismens historiske forbrytelser trivialiseres. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (SPD) erklærte fredag, under en tale i Hamburg, at Russland fører en ‘utryddelseskrig’ og begår et ‘brudd på sivilisasjon’. Begge begrepene har tidligere blitt anvendt for å beskrive nazistenes historisk uforlignelige forbrytelser, og helt spesielt deres planlagte utryddelse av 30 millioner slavere, og det industrielle drapet av seks millioner jøder.
Det å anvende disse ordene nå, på den russiske invasjonen av Ukraina, det er å trivialisere nazistenes forbrytelser mot menneskeheten, på en helt ubeskrivelig måte. Krigen som for tiden føres av Russland er basert på en giftig nasjonalisme, men den er ikke rettet mot noen fullstendig utslettelse av den ukrainske befolkningen, og den er heller ikke i nærheten av omfanget av nazistenes forbrytelser.
Den er Putin-regimets reaksjonære respons på NATOs systematiske aggresjon. I 2014 støttet den tyske regjeringen, sammen med USA, et kupp mot den pro-russiske ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, for å få brakt landet under deres egen innflytelse. Helt fra begynnelsen av jobbet de i tett samarbeid med fascister som står i direkte tradisjon av den ukrainske nazikollaboratøren Stepan Bandera.
Allerede i 2014 gikk ‘slutten på Tysklands militære tilbakeholdenhet’, som daværende forbundspresident Joachim Gauck sa det, hånd i hånd med forfalskningen av tysk historie.
‘Det er neppe mulig å føre en ansvarlig politikk i Europa om man har ideen: Vi hadde skylden for alt. Relatert til 1914 er det en legende,’ sa Herfried Münkler i Süddeutsche Zeitung ved begynnelsen av 2014, den gangen professor ved Humboldt Universitet.
Hans kollega Jörg Baberowski ved samme universitet gikk et skritt videre, og sådde tvil om nazistenes og deres leder Hitlers grusomheter. I ukenyhetsmagasinet Der Spiegel ble Baberowski sitert, for å si: ‘Hitler var ingen psykopat, og han var ikke grusom. Han ville ikke at folk ved hans bord skulle snakke om jødeutryddelsen.’ Han sammenlignet Holocaust med skytinger under Den russiske borgerkrigen, og forklarte: ‘I utgangspunktet var det det samme: industrielle drap.’ Andre steder klandret han Den røde armés opptreden for de siviles død som fant sted under utryddelseskrigen.
Berlins rød-rød-grønne Senat har spilt en sentral rolle i denne historieforfalskningen, helt fra starten av. Representanter for alle de tre senatspartiene støttet den radikalt høyreorienterte professoren Baberowski. Senatet har gang på gang dekket for ham, der han har forfektet sine posisjoner og har forfalsket historien.
Nyligst arbeidet Senatet i Berlin for å sikre at en administrativ innsigelse mot universitets tidligere president Sabine Kunst, ikke får noe positivt svar. Kunst, som forsvarte Baberowski, erklærte det ‘menneskelig forståelig’ at professoren fysisk angrep studenter og truet dem. Kunst beskrev tidligere Baberowskis kommentarer om Hitler og utryddelseskrigen som ‘ikke radikalt høyreorienterte’, og forsvart dem. For Berlin Senatet, som nå forbyr minnesmarkeringer for Den røde armé, var denne opptredenen i fjor høst slett ingen offisiell forseelse.