Rundt om i verden, både i utviklingsland og i de såkalte avanserte, står millioner overfor matusikkerhet og sult, med skyhøye priser og mangler på mat.
Verdensbanken estimerte i forrige måned at matvareprisene forventes å øke med 22,9 prosent i år, hovedsakelig drevet av en stigning i de globale hveteprisene. FAO, FN-organisasjonen for Mat og Landbruk, utarbeider Food Price Index (FPI) som sporer månedlige endringer i de internasjonale prisene for ei kurv av matvarer, som omfatter sukker, meieriprodukter, frokostblandinger og vegetabilske oljer, som nå viser at FPI er nesten 30 prosent høyere enn i april 2021.
I USA fant det føderale statistikkbyrået Bureau of Labor Statistics at de totale matvareprisene forrige måned steg 9,5 prosent, og at prisen på kjøttprodukter er 20 prosent høyere enn i 2021.
Med inflasjonen som fortsetter å stige kan ikke arbeidernes lønninger holde tritt. Beregninger publisert av Business Insider i forrige uke fant at med inflasjonen ble tatt med i beregningen, sank «reallønnsveksten» for arbeidere i USA fra januar 2021 og ut april 2022, innen bransjene informasjonsteknologi, utilities (grunntjenester som vann og avløp, renovasjon, m.m.), finanstjenester, gruvedrift og tømmervarer, vareproduksjon, byggebransjen, utdanning og detaljhandel. De fleste næringer, inkludert varehandel, industriproduksjon og bygg og anlegg, viste en nedgang på mellom tre og fire prosent.
Med reallønninger som nå synker for millioner av arbeidere over hele verden har økningen i hveteprisene i år med over 40 prosent allerede ført til en betydelig vekst av global sult. FN-organisasjonen Verdens Matprogram, World Food Program (WFP), utga i forrige uke en rapport med tittelen «En sultkatastrofe», der det anslås at 811 millioner mennesker rundt om i verden, eller en-syvendedel av menneskeheten, står overfor «matusikkerhet» og hver kveld «går sultne til sengs».
Den samme rapporten bemerket at antallet mennesker som lider av «akutt matusikkerhet er mer enn doblet,» fra 135 millioner i 2019 opp til 276 millioner i fjor, og til anslagsvis 323 millioner i år. Rundt 48,9 millioner er «for øyeblikket på randen av reell hungersnød», og risikerer å «sulte».
Rapporten bemerker at denne «seismiske sultkrisen er drevet av fire faktorer: Krig, pågående avlingssvikt på grunn av klimaendringers innvirkninger, «økonomiske konsekvenser» av Covid-19-pandemien og de samlede økte kostnadene for matprodukter. WFP bemerker at organisasjonen i 2022 betalte 30 prosent mer for de samme matvarene, sammenlignet med 2019-prisene.
Økningen i matvarepriser førte til at UNICEF tirsdag utga en nødmelding kalt «barnealarm», som advarte for at 600 000 barn er i umiddelbar risiko for «alvorlig akutt underernæring» om ikke nødfinansiering besørges. Rapporten avslørte at denne ledende årsaken til forebyggbar død for barn, også kjent som «alvorlig svinn» [‘severe wasting’], siden 2016 har økt «med mer enn 40 prosent».
I en uttalelse som ledsaget rapporten skrev UNICEFs administrerende direktør Catherine Russell: «Verden er raskt i ferd med å bli en regelrett eksplosjon av forebyggbar barnedød, og antallet barn som lider av svinn.» Ifølge statistikk utarbeidet av UNICEF/WHO/Verdensbanken er India verdensledende når det gjelder barn som er rammet av alvorlig svinn, med over 5,7 millioner barn under fem år som lider av alvorlig underernæring.
Etter India på lista er de statistiske kalkylene for antall barn som lider av alvorlig svinn, som setter dem i fare for å dø av helt vanlige barnesykdommer, 812 564 for Indonesia. Deretter følger Pakistan med 678 925, Nigeria med 482 590, og Bangladesh med 327 859.
Matkrisen er ikke bare henvist til utviklingsland. Som uttrykk for den globaliserte karakteren av moderne produksjon og den katastrofale innvirkningen av inflasjonen på arbeiderklassen over hele verden, fant en undersøkelse utført av Sky News i Storbritannia, og utgitt på tirsdag, at 27 prosent av britene, eller rundt 10 millioner personer i april «hoppet over måltider» for å lindre inflasjonsbyrdene. Ytterligere 65 prosent forsøkte å redusere deres livskostnader ved ikke å anvende deres boligoppvarming.
Sentralbanksjef Andrew Bailey, Governor for Bank of England, talte for Underhusets finanskomité på mandag om faren for stigende inflasjon, som med 7 prosent allerede er på høyeste nivå på 30 år, der han ærlig innrømmet at «det er helt mye usikkerhet».
Bailey vedgikk: «Beklager at jeg et øyeblikk må være apokalyptisk, men dette er en stor bekymring.» Som en bekreftelse for Baileys bekymringer advarte den britiske detaljhandelskjeden Marks & Spencer dagen etter at prisveksten for matvarer i Storbritannia kan stige med ytterligere 10 prosent innen utgangen av året.
I USA klarer ikke foreldre rundt om i landet å spore opp morsmelkerstatninger [‘baby formula’]. I noen tilfeller har foreldre blitt tvunget til å kjøre til Mexico for å finne varene, mens andre ikke har annet sted å henvende seg enn til sykehus.
Flere nyhetskanaler rapporterte tirsdag at to barn, en smårolling og et førskolebarn, måtte innlegges på sykehuset Le Bonheur Children’s Hospital i Memphis, Tennessee, med tilfeller «direkte relatert til mangelen på baby formula,» sa dr. Mark Corkins til WHBQ-TV.
«Bokstavelig talt, dette er ikke bare Memphis, ikke bare Tennessee eller sørstatene. Dette er helt konkret hele Nord-Amerika som er berørt,» la Corkins til. Dr. Corkins sa han ble tvunget til å behandle barna med væsker og næringsstoffer intravenøst, fordi verken sykehuset eller butikker hadde morsmelkerstatning som barna kunne tolerere. Dr. Corkins sa han forventer at flere barn vil ende opp på sykehus, med mindre tiltak «snart» blir iverksatt.
Det som driver kostnadene for produksjon, og følgelig matvareprisene, til værs er en global drivstoffmangel som rammer både bønder og arbeidere. Bilistklubben AAA i USA rapporterte tirsdag at gjennomsnittsprisen for en gallon bensin i USA var mer enn $ 4 i alle 50 stater [NOK 8,60 / liter], for første gang noensinne, med California som leder nasjonen med et gjennomsnitt på $ 6,02 per gallon [NOK 13 / liter].
«Høye priser ved besinpumpa rammer familier med lavere inntekt hardest, ettersom de bruker en høyere andel av deres inntekter på besin, og er mindre tilbøyelige til å kjøre elektrodrevne kjøretøy,» sa Mark Finley, en partner fra Rice University’s Baker Institute for Public Policy, til Bloomberg.
Det er mange faktorer som bidrar til stigningen av drivstoff- og matvareprisene, deriblant den pågående krigen i Ukraina. Når det gjelder hvete står Russland og Ukraina for 30 prosent av all global hveteeksport. Mer enn 26 land, deriblant Egypt og Somalia, er avhengige av fra 50 til 100 prosent av deres hveteimport fra ett av de to landene. For tiden er det bundet rundt 4,5 millioner tonn hvete i havner ved Svartehavet, som ikke blir fraktet ut på grunn av pågående fiendtligheter.
Data fra sporeren for matvare-handelspolitikk, operert av International Food Policy Research Institute, viser at siden krigens utbrudd har 23 land innført eksportrestriksjoner på mat, som rammer over 17 prosent av de totale kaloriene som handles på de globale markedene. I tillegg til basismatvarer har land også pålagt restriksjoner på kaliumnitrat- og nitrogenbasert kunstgjødsel, som har ført til økte gjødselpriser. Disse prisøkningene har i sin tur tvunget bønder globalt til å kompensere ved å plante mindre avlinger, som reduserer tilbudet ytterligere og øker forbrukerprisene.
Selv om USAs president Joe Biden og Det demokratiske partiet har forsøkt å henge de stigende mat- og bensinprisene utelukkende på den russiske presidenten Vladimir Putin, og gjentatte ganger har referert til inflasjonen som «Putins prisøkning» – Putin’s Price Hike – er virkeligheten en helt annen. Mens krigen i Ukraina har bidratt til ytterligere økninger, er det et faktum, som enhver arbeider som har måttet betale husleie eller kjøpe dagligvarer vet, at prisene gikk til værs lenge før februar 2022.
Prisstigningen og inflasjonen er i virkeligheten resultatet av enighet om monetære politiske orienteringer ført av begge big business-partiene i USA, spesielt siden 2008-finanskrisen, da president Barack Obama, via US Federal Reserve, trykket opp milliarder av dollar for å støtte opp under finansmarkedene og garantere de superrikes formuer.
Den amerikanske regjeringen vedtok i mars 2020 nok en massiv redningsaksjon på flere billioner dollar for finansoligarkiet i form av CARES Act, som førte til mer enn en dobling av Feds balanseregnskaps beholdninger av finanspairer, fra $ 4,1 billioner i februar 2020 til mer enn $ 8,9 billioner per mai 2022.
Den amerikanske regjeringens direkte inngripen for å redde bankene og de ultra-rikes aksjeporteføljer har under pandemien resultert i at amerikanske milliardærer har økt deres samlede formue med 62 prosent, mens arbeideres lønninger har steget med bare 10 prosent over perioden, ifølge en rapport fra Oxfam i april.
Styringsklassen er fast bestemt på å få arbeiderklassen til å betale for redningsaksjonene for de rike, og for krigens kostnader. Selv om det visstnok ikke er penger til Covid-vaksiner, skattefradrag for barnefamilier eller til pandemi-relaterte arbeidsledighetsprogrammer, har begge big business-partier besørget det ukrainske militæret med rundt $ 53 milliarder inneværende år.
De stigende levekostnadene og utilgjengeligheten av basisvarer har utløst masseprotester rundt om i verden. Dette har tydeligst kommet til uttrykk i arbeideres massebevegelse på Sri Lanka. Tilsvarende storskala-protester mot mat- og energipriser har også funnet sted i Tunisia og Peru.
Disse protestene er kombinert med arbeiderklassens voksende bevegelse i USA. I en kraftig demonstrasjon av makten til helsetjenestearbeidere på grunnplanet organiserte sykepleiere seg i forrige uke uavhengig av fagforeningene, for å opponere mot den urettferdige rettsforfølgelsen av Tennessee-sykepleieren RaDonda Vaught [engelsk tekst], som tvang dommeren til å ignorere påtalemyndighetenes påstand om en opprørende fengselsstraff på seks år, og i stedet tilby prøvetid.
I Detroit, Michigan, avviste i forrige uke 79 prosent av Detroit Diesel-arbeiderne [engelsk tekst] overveldende en tentative kontrakt som ville øke lønningene med bare 8 prosent de neste seks år.
De skyhøye nivåene av sult, samtidig med den enorme og kontinuerlige berikelsen av finansoligarkiet er bevis for kapitalistsystemets bankerott. Når arbeidere trer inn i kamp over hele verden må de forlange at finansoligarkene, ikke arbeiderne, betaler for kapitalismens krise, og at denne irrasjonelle sosiale ordenen avsluttes og erstattes med sosialisme.