Mandag sendte 30 medlemmer av Demokratenes gruppe av kongressrepresentanter, som går under benevnelsen Congressional Progressive Caucus, et brev til president Joe Biden der de oppfordret til at USA skulle forhandle med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina. Brevet refererte til «de katastrofale mulighetene for nukleær eskalering og feilberegning,» og uttrykte bekymring for at krigen tvinger milliarder av mennesker over hele verden til å lide tap av tilgang til mat og andre nødvendigheter.

Tirsdag, med de «katastrofale mulighetene» like store som dagen før, trakk Demokratene som hadde undertegnet – deriblant alle de fire kongressrepresentantene som er medlemmer av Democratic Socialists of America (DSA) – deres brev, avviste oppfordringer om forhandlinger og lovet deres fulle støtte til krigen.

Kuvendinga var umiddelbar og total. Caucus-styreleder Pramila Jayapal (Demokrat – delstaten Washington) kalte mandagens brev «uheldig», i en uttalelse publisert på tirsdag, og ba på vegne av brevets underskrivere om unnskyldning for å ha forårsaket en «distraksjon» fra krigsinnsatsen. «Congressional Progressive Caucus trekker herved tilbake sitt nylige brev til Det hvite hus angående Ukraina,» sa hun. Ikke et eneste medlem av gruppa ytret et kny av opposisjon mot kuvendinga.

Jayapal trakk ikke bare brevet, men hun forpliktet også hennes caucus til å støtte krigen inntil Russland blir tvunget til å kapitulere. «Hver krig ender med diplomati,» skrev hun, «og denne vil også gjøre det, etter ukrainsk seier». Men ifølge brevet utstedt på mandag, dersom den russiske regjeringen skulle mangle «et realistisk rammeverk for en våpenhvile» da vil «risikoen for katastrofal eskalering» bare øke. Mens underskriverne mandag skrev at «alternativet til diplomati er langvarig krig, med både dens medfølgende sikkerheter og katastrofale og ukjente risikoer,» valgte de tirsdag «langvarig krig» og aksepterte risikoen.

Slik er den reaksjonære dynamikken i Det demokratisk partiets politikk. Denne profilen av politisk feighet demonstrerer nok en gang at Det demokratiske partiet, i likhet med dets motpart Republikanerne, ikke er annet enn en politisk bærebjelke for amerikansk imperialisme. Det er et redskap for å forvalte Wall Streets hensynsløse pådriver for verdensdominans. Partiets «venstrefløy» representert av politikere som Alexandria Ocasio-Cortez (Demokrat – New York), er intet unntak.

Disse heltene for den øvre middelklassens «venstre» kravler nå over hverandre for å få slettet deres signaturer fra mandagens brev der de oppfordrer til forhandlinger. I en gjennomskuelig falsk bestrebelse for å klandre deres underordnede, sa Jayapal (som hevder å være en tilhenger av ansattes rettigheter overfor arbeidsgivere) skammelig at brevet «dessverre ble frigitt av personalet uten vår kontroll».

Mange underskrivere anvendte de samme frasene for å forklare at de ikke lenger støtter forhandlinger, som om de leste fra et felles manus. Mark Pocan (Demokrat – Wisconsin) tvitret: «Jeg aner ikke hvorfor brevet gikk ut nå. Dårlig tidsplanlegging.» Sara Jacobs (Demokrat –California) sa: «I diplomati er tidsplanlegging alt. Jeg signerte dette brevet den 30. juni, men mye har endret seg siden den gang.» Ilhan Omar (Demokrat – Minnesota), som for hennes valg ble støttet av DSA, sa: «Tidsplanlegging er alt i offentlig politikk, brev blir skrevet for å besvare tidsøyeblikk, og i politikken passerer øyeblikk i lysets hastighet. I dette spesielle tilfellet var brevet en respons på intel vi fikk om krigen, og veien videre.»

Omars hentydning til å ha mottatt «intel» i brifinger fra CIA og Pentagon er ytterligere bevis på at pseudo-venstre er ei arm av amerikansk imperialisme som «responderer» på krav fra de militære etterretningsbyråene. «Intel» som Omar og resten av det progressive Caucus mottok i kjølvannet av mandagens brev var at de umiddelbart måtte trekke det, og snu kursen, som de umiddelbart gjorde.

Timer etter at brevet ble publisert takket forsvarsdepartementets talsperson John Kirby kongressmedlemmene for deres «veldig gjennomtenkte bekymringer», men stengte ned deres oppfordringer til forhandlinger, og sa at bare ukrainerne får bestemme «hvordan suksess ser ut og når det skal forhandles».

Deretter, tirsdag morgen, refererte House Speaker Nancy Pelosi (Demokrat – California) tåkete til Demokratenes brev i kommentarer til pressen i Kroatia, der hun holdt møter med Den internasjonale krimplattformen, for å mobilisere Balkan-ledere mot Russland. Pelosi sa: «Støtten til Ukraina vil ikke stoppe. Det er enighet i begge partier, begge kongresskamre, og den starter i Det hvite hus med vår president.» Pelosi, som innehar speaker-embetet utelukkende på grunn av hennes forbindelser med finanskapitalen, lovet at Demokratene ville støtte krigen «inntil seier er vunnet,» og gjentok det høyreekstreme ukrainske nasjonalistiske slagordet: «Slava Ukraini!»

Etter å ha hørt fra Pentagon og Wall Street, gjennomførte Progressive Caucus ei 180-graders kuvending. Hver av de selverklærte «sosialistiske» underskriverne – Omar, Ocasio-Cortez, Jamaal Bowman og Cori Bush – kapitulerte uten et pip av opposisjon. Ocasio-Cortez svarte ikke på en presseforespørsel fra WSWS om kommentar om saken.

Den raske fortielsen av brevet fra gruppa Progressive Caucus er en bevisst beslutning fra ledelsen av Det demokratiske partiet for å slå fast at den ikke vil tolerere noe uttrykk for folkelig antikrigssentiment innen sine rekker, i forkant av midtperiodevalgene.

I løpet av timer etter at brevet ble publisert på mandag publiserte Washington Post en uttalelse fra avisas redaksjonsråd med tittelen: «Dette er ikke tiden for å vingle på motstand mot russisk aggresjon.»

Lederartikkelen begynner med å referere uttalelser tidligere denne måneden fra Kevin McCarthy, Republikanernes gruppeleder i Representantenes hus, om at en Kongress kontrollert av Republikanerne ikke ville skrive ut noen «blankosjekk» for Ukraina, og avslutter med å kalle det originale brevet «unyttig» og hevde at Russland ville bruke det til propagandaformål. Post-redaksjonen konkluderer: «Det hvite hus avviste høflig, men bestemt ideen, som den måtte gjøre. Dette er ikke tidspunktet for å vingle – og det gjelder lovgivere i begge partier.»

Jayapals uttalelse på tirsdag var nennsomt formulert for å presentere Demokratene som utvetydig pro-krig:

På grunn av tidsplanleggingen blir vårt budskap av noen blandet sammen, som å være ekvivalent med den nylige uttalelsen fra Republikanernes gruppeleder McCarthy, som truer med en slutt på bistanden til Ukraina dersom Republikanerne tar over. Disse uttalelsenes samtidighet skapte det uheldige inntrykk at Demokrater, som sterkt og enstemmig har støttet og stemt for hver ei pakke med militær, strategisk og økonomisk bistand til det ukrainske folket, på en eller annen måte er på linje med Republikanere som forsøker å trekke ut støpselet for amerikansk støtte til president Zelenskyj og de ukrainske styrkene.

Ikke bare øker den patetiske kapituleringen faren for atomkrig, den styrker også det fascistiske Republikanske partiet, som vinner fram på meningsmålingene på grunn av harme over inflasjon og nå vil kunne presentere seg, uansett hvor falskt det er, som motstandere av krig.

Kongressgruppa Progressive Caucus’ eget brev på mandag hadde ei lenke til en meningsmåling som viser at et stort flertall av amerikanere etterspør forhandlinger for å unngå en ytterligere eskalering, og at flere amerikanere mener USA bør redusere våpenforsendelser kontra dem som mener USA bør øke dem. Meningsmålinger viser gjentatte ganger voksende folkelige bekymringer over sannsynligheten for en nukleær katastrofe. Ved å tilbakekalle til og med deres vasne oppfordring til forhandlinger, har kongressgruppa Progressive Caucus og pseudo-venstre-organisasjonen DSA servert Trump en gave på sølvfat, som han vil utnytte for å dra det politiske systemet enda lenger over til høyre.

Kuvendinga innen 24 timer viser at utviklingen av en antikrigbevegelse kun vil finne sted i den grad den er forankret i arbeiderklassen, og basert på en kamp mot alle de reaksjonære kapitalistpartiene, medregnet deres kravlende pseudo-venstre-apologeter. Dette er den kritiske lærdommen som må trekkes fra deres kapitulering.