Statsminister Rishi Sunak forbereder et høstbudsjett for Storbritannia basert utgiftskutt eller skatteøkninger på opptil £ 50 milliarder.

Ifølge rapporter er det satt til å bli mer ruinerende for arbeiderklassen enn de Konservativ-regjeringenes budsjetter som ble pålagt av daværende finansminister George Osbornes periode i årene fra 2010 til 2016, som hans statsminister David Cameron kalte «nøysomhetens tidsalder», og som førte til overtallige dødsfall [engelsk tekst] for hundretusenvis av mennesker.

Sunaks finansminister Jeremy Hunt ble brakt inn i regjering for ni dager siden, etter ordre fra finansmarkedene og Bank of England (BoE), i den kortvarige Truss-regjeringens siste dager, for å rive opp hennes ikke-finansierte skatteutdelingsbudsjett for big business, og erstatte det med «tåredryppende» brutale innstramminger. Da Sunak denne uka bekjentgjorde hans nye kabinett sørget han for at Hunt forble på post.

Hunt hadde til hensikt å avduke en gjeldsreduserende spareplan den 31. oktober, men onsdag ble denne avdukingen utsatt til 17. november, på grunnlag av at presentansjonen skulle bli en standard høsterklæring – i alt det vesentlige et fullt statsbudsjett.

Financial Times påpekte at Hunt var i stand til å gjøre dette da han hadde kastet ut hans forgjenger Kwasi Kwarteng og hans utdelinger, som utelukkende var basert på statslån, og med det umiddelbart fikk senket statens lånekostnader i obligasjonsmarkedene. De «roligere markedene» hadde innvilget «regjeringen et økonomisk pusterom», sa finansavisa.

Telegraph rapportert torsdag om en vurdering fra stiftelsen Resolution Foundation som sa at siden «avkastingrentene [‘the yield’] som betales på regjeringens gilds [statsobligasjoner] nå raskt ble redusert – og den internasjonale prisen for gass faller ... ville utsettelsen av budsjettet spare finansdepartementet for £ 10 til £ 15 milliarder. Ministrene hadde stått overfor et anslått svart hull i finansdepartementets finanser på rundt £ 35 milliarder.» Avisa erklærte: «Det er økende tillit i Downing Street for at flere mindre endringer i de offentlige finansene enn tidligere antatt, skal bli nødvendige.»

I løpet av 24 timer ble alle anslag om mindre kutt blåst ut av vannet, med tre riksdekkende aviser og BBC som rapporterte at utgiftskuttene og skatteøkningene som kreves ville bli «opptil £ 50 milliarder i året».

FT rapporterte, der avisa videreformidlet regjeringens reelle intensjoner og for å berolige markedene: «Ministrene ble skremt av at noe av mediedekningen torsdag antydet at sviende utgiftsnedskjæringer og skatteøkninger kunne unngås den 17. november, på grunn av forbedrede utsikter for de statlige lånekostnadene.» Alle de fire mediene refererte en «finansdepartementskilde» men insisterte: «Markedene har roet seg noe, men bildet er fortsatt dystert ... Folk bør ikke undervurdere denne utfordringens omfang, eller hvor tøffe beslutningene må bli. Vi har sett hva som skjer når regjeringer ignorerer denne virkeligheten.»

Regjeringen kalkulerte med at en forsinkelse av dens budsjettplaner ville bety at Kontoret for budsjettansvar (OBR) ikke ville basere prognoser på data som inkluderte den økonomiske volatiliteten i Truss’ tid i embetet, men på roligere betingelser. Men Times rapporterte imidlertid, om fredagens nye kuttplan på £ 50 milliarder: «OBR har enda ikke besørget noen endelige prognoser, men forventes betydelig å nedgradere prognosen fra mars om vekst på 1,8 prosent neste år. Bank of England og andre prognosemakere forventer nå en resesjon, og OBR vil kunne følge etter.»

Lånekostnadene er fortsatt langt dyrere for regjeringen enn ved årets begynnelse, og Times påpekte: «Selv om yields for tiårs-gilds i går var tilbake på tilsvarende nivåer som før Truss' minibudsjett, på rundt 3,5 prosent, var de imidlertid i mars på 1,5 prosent.»

FT rapporterte: 'Den enorme [kommende] budsjettinnstrammingen på rundt 2 prosent av bruttonasjonalproduktet ville tilsvare finansminister George Osbornes innstrammingsbudsjett for 2010, dersom det meste av beløpet skulle sikres gjennom utgiftsnedskjæringer.» Finansavisa la til: «Sunak og Hunt møttes på torsdag for å diskutere de ‘ganske dystre’ finanspolitiske utsiktene.»

** image 2; caption: Statsminister Rishi Sunak (til venstre) og finansminister Jeremy Hunt (i midten) på det første statsrådsmøtet i No 10 Downing Street, morgenen etter at de tiltrådte vervet. 26. oktober 2022, London. [Foto: fra Number 10 Flickr / CC BY-NC-ND 2.0]

Alt blir nå vurdert for øksa, inkludert velferdsytelser og statspensjoner, som titalls millioner er avhengige av, ved å holde utbetalingsøkningene godt under inflasjonsraten. Ifølge Bloomberg’s Alex Wickham og Joe Mayes, basert på kilder fra finansdepartementet og OBR, «har regjeringen utarbeidet en meny med 104 alternativer for å kutte utgifter, for å få offentlige finanser tilbake på et bærekraftig spor.»

Telegraph’s Christopher Hope kommenterte onsdag at han ble fortalt av «informerte kilder at planene utarbeidet av finansministeren viser at finansdepartementet ser på tosifrede utgiftskutt over hele fjøla, for alle departementer. Én sa Mr Hunt har vurdert kutt fra 10 til 15 prosent.»

Hunt, som med porteføljen som helseseminister (2012 til 2018) i Cameron/Mai-regjeringene gjennomførte brutale nedskjæringer – og forlangte £ 22 milliarder i budsjettkutt – erklærte etter å ha revet opp Kwartengs budsjett: «Jeg kommer til å be hvert departement om å finne ytterligere effektiviseringsbesparelser.» Times rapporterte torsdag at Hunt møtte Osborne,«der han nå utarbeider en høsterklæring som forventes å angi smertefulle utgiftskutt og skatteøkninger».

Sunak og Hunt har vært forsiktige med å ikke å holde seg til noen tidligere utgiftsforpliktelser, deriblant et manifestert løfte om å opprettholde «trippellåsen» for statspensjonen.

Det å opprettholde trippellåsen betyr at statspensjonene og pensjonskredittene stiger hvert år i tråd med det høyeste av tre mulige tallfaktorer: CPI-inflasjonen (Consumer Price Index), gjennomsnittlige lønnsøkninger, eller 2,5 prosent. CPI-raten er nå på 10,1 prosent.

Dersom budsjettet kun skulle øke ytelsene i takt med lønnsøkningene, vil de stige med bare 5,5 prosent, og koste de fattigste rundt £ 7 milliarder årlig. Ifølge stiftelsen Resolution Foundation ville bindingen til lønnsøkningene resultere i årlige besparelser på £ 5,6 milliarder, dersom den ble anvendt på statspensjoner og pensjonskreditter. Ytterligere £ 2,4 milliarder ville bli kuttet fra offentlige utgifter dersom formelen ble anvendt på trygdeytelser for personer i arbeidsfør alder, som trygdeordningen universal credit.

Gitt betydningen av pensjonistenes stemmer for De konservatives kollapsende valgposisjon, og med noen av partiets PMer som har lovet å stemme mot et budsjett som bruker øksa på trippellåsen, forlanger Tory-støttende aviser større nedskjæringer på andre budsjettposter i stedet. Den rabiat høyreorienterte avisa Daily Express lanserte fredag en forsidekampanje som oppfordret leserne til å «Bli med på korstoget for å redde Triple Lock.»

Sentralt i disse populistiske kalkylene er at regjeringen allerede har spart minst £ 1,6 milliarder i pensjonskostnader på grunn av de massive dødsfallene av personer over 65 år under pandemien. Hundrevis dør fortsatt av Covid hver uke, det overveldende flertallet pensjonister.

Ifølge data fra OBR publisert i mars 2021, da det var 144 000 liv tapt som følge av Covid-19 siden starten av pandemien, hadde finansdepartementet faktorert inn å betale ut £ 1,5 milliarder mindre i statspensjoner. OBR uttalte at «med virusrelaterte dødsfall som har økt kraftig igjen de siste månedene har vi revidert opp antallet pensjonisters overskytende 2020/2021-dødsfall for vår november-prognose fra i vår, fra 90 000 til det nåværende tallet på rundt 100 000.» Som resultat falt utgifter til pensjoner med £ 600 millioner i 2020/2021 og med £ 900 millioner i 2021/2022, i forhold til prognosen fra mars 2020.

Siden mars i fjor har antallet Covid-dødsfall steget til over 209 000, med titusenvis flere pensjonister døde.

Brutale innstramminger blir pålagt en arbeiderklasse som allerede er blødd hvit. Av en britiske befolkning på 68 millioner lever 14,5 millioner mennesker i fattigdom, derav 8,1 millioner voksne i arbeidsfør alder, 4,3 millioner barn og 2,1 millioner pensjonister.

Forskning publisert av Legatum Institute i september fant at selv om det forrige pristaket på energi for årlige gjennomsnittsregninger ble holdt på £ 1 971 ville ytterligere 1,3 millioner mennesker bli kastet ut i fattigdom. Under tiltak vedtatt av Truss ble de gjennomsnittlige husholdningsprisene for energi begrenset til £ 2 500 pund. Med sløyfingen av Kwartengs budsjett droppet Hunt planene om å forlenge pristaket ut forbi april, da regningene er forutsett å skyte opp til over £ 4 300 årlig.

Det mest nøyaktige inflasjonsnivået, RPI (Retail Price Index), er på vei opp til 13 prosent, men dette overgås av matvareinflasjonen som har steget til 14,5 prosent. For de fattigste, som er avhengige av budsjettmatvarer er det enda verre, med kostnader for disse varekategoriene som stiger med 17 prosent.