Kinas regjering av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har den siste uka initiert et farlig politisk skifte vekk fra elimineringsstrategien Zero-Covid, som har vært på plass over hele Kina siden begynnelsen av pandemien.

Det klareste beviset for denne endringen er Den nasjonale helsekommisjonens (NHC) utstedelse forrige fredag av 20 tiltak som begrenser alle aspekter av den politiske orienteringen for Zero-Covid, under betingelser der antallet daglige nye infeksjonstilfeller er tidoblet siden slutten av oktober. Ifølge Our World In Data er Kinas syv-dagers gjennomsnitt for daglige nye infeksjonstilfeller nå på 15 897, og er satt til å nå et rekordhøyt nivå i løpet av den neste uka.

De 20 tiltakene inkluderer en reduksjon av protokoller for massetesting, restriksjoner på lokaliteters anledning til å utstede sperringer, en avkorting av karantenetider for nære kontakter av personer infisert med Covid-19, en lemping av reiserestriksjoner til Kina og innenfor landets grenser, opphør av kontaktsporing for sekundære kontakter, og mer.

Til tross for ei uke-lang bølge av tilfeller i Guangzhou har embetsrepresentanter der avstått fra å implementere en bydekkende nedstenging, og voksende bølger i andre storbyer over hele landet har ikke ført til nedstengninger, for første gang siden den første nedstengningen av Wuhan begynte den 23. januar, 2020.

Også inkludert i de 20 tiltakene var løfter om å framskynde vaksinasjonsprogrammer, utbygging av helsevesenets infrastruktur og lagerbeholdninger av medisiner, åpenbart i påvente av et landsomfattende oppsving av antall Covid-19-infeksjoner og sykehusinnleggelser. Den ledende NHC-representanten Guo Yanhong kunngjorde torsdag at landet vil bygge flere sykehus som er spesialiserte for behandling av Covid-pasienter regnet som moderate og alvorlige tilfeller, samtidig som å sikre at intensivavdelinger utgjør 10 prosent av sengepostene på alle sykehus.

De 20 tiltakene ble kunngjort én dag etter at Kinas president Xi Jinping holdt et møte om pandemien med hans nye Politbyrås stående komité, det første siden konkluderingen av KKPs 20. Kongress den 23. oktober.

Under denne Kongressen presenterte Xi feilslutningen «sosialisme med kinesiske kjennetegn», der han forvrengte realiteten at kapitalismens gjenoppretting har foranlediget en enorm vekst i sosial ulikhet og klassespenninger innen Kina. KKP implementerte tidlig i 2020 den politiske retningslinja for Zero-Covid, først for å forhindre kollaps av landets helsevesen og av frykt for sosial revolusjon under ei folkehelsekrise som kunne spinne ut av kontroll, og for å opprettholde nasjonal stabilitet.

Til tross for den enorme betydningen av Kinas Zero-Covid-politikk, som i over to år har reddet millioner av liv og bevist at eliminering er mulig, har denne politikkens nasjonalistiske grunnlag alltid undergravd dens levedyktighet på lang sikt. Akkurat som «sosialisme med kinesiske kjennetegn» er en nasjonalistisk vrangforestilling, er det umulig å opprettholde Zero-Covid i ett enkelt land. Det kinesiske samfunnet konfronteres nå direkte, med opphevingen av denne politikken, for «Covid med imperialismens kjennetegn».

Amerikansk imperialisme har i mer enn to år utøvd uoppohørlig press på Kina for å heve landets Zero-Covid-politikk, som del av dens bredere bestrebelser for militært å omringe og underlegge seg landet. Utallige avisspalter har blitt publisert som fordømmer Kinas folkehelsepolitikk for deres innvirkning på selskapsprofitter, og forlangt at den blir skrotet uansett kostnaden i menneskeliv.

Kina har i løpet av det siste året gjentatte ganger blitt bombardert av den svært smittsomme og immunresistente omikron-varianten, som utviklet seg i 2021 på grunn av virusets ubehindrede spredning utenfor landet. Subvarianten omikron BA.2 forårsaket sist vår Kinas hittil største bølge av infeksjoner, sentrert i Shanghai. Etter at denne bølga ble undertrykt, i seg selv en triumf for folkehelsen, har mindre bølger rammet forskjellige deler av landet på nesten kontinuerlig basis, og sterkt belastet mange byers testkapasiteter.

Bestrebelser for å opprettholde Zero-Covid har blitt stadig mer kostbare, og Verdensbanken spådde i slutten av september at Kinas BNP-vekst vil krympe med mer enn 5 prosent i år.

Det ser ut til at et vippepunkt ble nådd da Apple truet å flytte deres produksjon vekk fra Kina etter at et stort utbrudd av Covid-19 på det notoriske sweatshop-anlegget operert av Foxconn i Zhengzhou, verdens største iPhone-fabrikk, forstyrret produksjonen seriøst i forkant av høysesongen for gave-shopping. Ved å heve Zero-Covid søker KKP åpenbart å reintegreres med verdensøkonomien og fullt ut gjenopprette kapitalistproduksjonen, symbolisert ved Xis deltakelse på G20-toppmøtet denne uka uten å anvende munnbind.

De fullstendige implikasjonene av opphevingen av Zero-Covid vil framkomme i løpet av de kommende ukene og månedene. Det er klart at KKP enda ikke har vedtatt «flokkimmunitet»-politikken for masseinfeksjon, som har blitt universelt omfavnet i Vesten, og deres nåværende politiske retningslinje kan beskrives som en strategi for mest mulig stringente skadebegrensninger.

De objektive lovene for viral smitteoverføring er imidlertid nådeløse, og situasjonen kan raskt spinne ut av kontroll. Ethvert skifte vekk fra en Zero-Covid-elimineringsstrategi medfører potensialet for en monumental katastrofe. Det siste årets erfaringer fra New Zealand og Hong Kong er i denne forbindelse meget illustrerende for de kommende farene.

I Hong Kong, som er tett befolket og kan sammenlignes med betingelsene i de fleste kinesiske storbyer, forårsaket opphevelsen av Zero-Covid i februar i år raskt ei bølge av infeksjoner som førte til det høyeste antallet daglige dødsfall per capita sett noe sted i verden siden starten av pandemien. På grunn av relativt lave vaksinasjonsrater blant byens eldre gikk Hong Kong i løpet av tre måneder fra bare 213 Covid-dødsofre til 9 346, et kumulativt per capita dødstall anslagsvis halvparten av det i USA, hvor mer enn 1,1 millioner amerikanere har blitt ofre for Covid-19.

På New Zealand har gjentatte infeksjonsbølger oversvømmet sykehus og gjennom store deler av dette året besørget landet en av de høyeste dødsratene per capita i verden. Landets antall Covid-dødsofre steg siden november 2021 fra kun 31 til 2 154.

Betingelsene i Kina er foruroligende nærmere erfaringene fra Hong Kong enn New Zealand. Kun 71 prosent av personer i alder fra 60 år og opp har fått to doser vaksine og bare 46 prosent har fått en tredje boosterdose, og sammenlignbare tall finnes i mange andre byer. Mesteparten av den kinesiske befolkningen har blitt vaksinert med vaksinen CoronaVac, som har vist seg å være mindre effektiv enn mRNA-vaksinene i å forhindre sykehusinnleggelse og død.

Dersom situasjonen i fastlands-Kina spinner ut av kontroll ville det være en verdenshistorisk tragedie. Kina er hjemstavn for 1,4 milliarder mennesker, en sjettedel av verdens befolkning. En studie publisert i mai fant at dersom omikron fikk spre seg fritt i Kina ville det i løpet av bare seks måneder sannsynligvis forårsake 112 millioner symptomatiske tilfeller, 5,1 millioner sykehusinnleggelser, 2,7 millioner innleggelser på intensivavdelinger, og resultere i 1,6 millioner dødsfall. De faktiske tallene vil kunne bli langt verre enn dem forutsagt av denne modellen, spesielt gitt de siste seks månedenes utvikling av enda mer smittsomme og immunresistente varianter.

Utover den akutte krisa under den første bølga ville det kinesiske samfunnet også bli konfrontert med de langsiktige konsekvensene av kronisk post-viral sykdom. Bare i USA indikerer offisielle tall at minst 20 millioner amerikanere nå lider av langvarige følgetilstander kjent som Long Covid, som kan forårsake et bredt spekter av symptomer, som påvirker nesten alle kroppens organer. Opptil 4 millioner amerikanere er så seriøst hemmet av Long Covid at de helt har forlatt arbeidsstyrken [engelsk tekst].

Ekstrapolert for den kinesiske befolkningen, dersom «flokkimmunitet»-strategien som følges i Vesten til slutt blir vedtatt, kan over 85 millioner kinesere ende opp med å lide av Long Covid, inkludert mer enn 15 millioner som blir fullstendig hemmet av viruset.

Ved å heve Zero-Covid vil Kina møte voksende press for fullt ut å omfavne den dystopiske politiske retningslinja «Covid for alltid,» som USA ble banebrytende for, og siden ble vedtatt av nesten alle verdens regjeringer, med uendelige infeksjonsbølger som i en overskuelig framtid gjentatte ganger vil infisere stadig voksende deler av befolkningen. En nylig studie [engelsk tekst] fant at hver re-infeksjon med Covid-19 forverrer en persons risiko for død, sykehusinnleggelse og Long Covid.

Uansett hvilke pragmatiske økonomiske og politiske hensyn som driver KKP til å heve Zero-Covid vil krisa de står overfor på ingen måte bli løst, og den vil kunne bli langt verre.

Avhengig av hvor raskt viruset sprer seg og begynner å overvelde Kinas sykehussystemer, er det mulig KKP vil reversere kursen og forsøke å gjenopprette deres orientering for Zero-Covid. Men i mangel av en globalt koordinert strategi vil dette bli stadig vanskeligere.

Opphevingen av Zero-Covid er et politisk spørsmål som konfronterer hele verdens befolkning. Det å la viruset spre seg i denne immunologisk sett naive populasjonen kan gi viruset over 1 milliard nye verter der det kan mutere og skape nye varianter. Denne reaksjonære endringen av politisk orientering i Kina medfører dermed behovet for at arbeidere internasjonalt må fornye deres kamp mot deres egne regjeringers politikk, og forene seg på tvers av nasjonale grenser.

Som World Socialist Web Site vedvarende har understreket er den eneste veien videre for å stoppe pandemien at den internasjonale arbeiderklassen tar saken over i egne hender og kjemper for en global Zero-Covid-elimineringsstrategi. Dette innebærer den samtidige anvendelsen av alle tilgjengelige folkehelsetiltak, så vel som moderniseringen av infrastruktur for å sikre at alle offentlige rom er frie for skadelige virus og bakterier. Kampen for dette programmet er uløselig knyttet til kampen for verdenssosialisme, basert på prioriteringen av menneskelige behov over privat profitt.