Budsjettet for 2023 som ble vedtatt i det føderale tyske parlamentet Forbundsdagen på fredag er en krigserklæring mot den arbeidende befolkningen. I sentrum er en massiv økning av militærutgiftene og ekstreme nedskjæringer på sektorene helse og utdanning og sosial velferd.

Forbundsdagen, Bundestag, vedtok i juni på vegne av «trafikklys»-koalisjonen [‘die Ampelkoalition’], koalisjonsregjeringens sammensatt av Sosialdemokratene (SPD), Liberal-Demokratene (FDP) og De Grønne (Die Grünen), finansieringen av spesialfondet «Sondervermögen Bundeswehr,» spesialinvestering i Tysklands væpnede styrker (engelsk tekst), på mer enn € 100 milliarder (NOK 1 029,85 milliarder), og lanserte den største opprustningsoffensiven siden slutten av andre verdenskrig. Nå gjenspeiles de vidtrekkende konsekvensene av fornyet tysk militarisme – initiert med det utenrikspolitiske skiftet i 2013/2014 da de ledende statsrepresentantene annonserte Tysklands tilbakevending til en aggressiv utenriks- og stormaktspolitikk – i budsjettet.

De eneste utgiftspostene som øker massivt er militærutgiftene. Totalt for 2023 er det budsjettert med € 58,6 milliarder – en økning på € 8,2 milliarder sammenlignet med fjoråret; € 8,5 milliarder kommer fra spesialfondet, som ikke offisielt er del av forsvarsdepartementets budsjett. Tilleggsmidlene skal blant annet anvendes til innkjøp av F35-kampfly, CH-47 tungtransporthelikoptre, Puma infanteristridsvogner, fire F126-fregatter og personlig verneutstyr for soldater.

Forsvarsbudsjettet er forventet å øke enda mer de kommende årene. Forsvarsminister Christine Lambrecht (SPD) sa i Forbundsdagen at hun var «veldig takknemlig» for å ha hørt «fra forskjellige sider her i dag at dette budsjettet vil måtte vokse i framtiden». Hun la kynisk til at de nåværende økningene var akkurat nok til å «få endene til å møtes».

Karsten Klein, som sitter for FDP i den parlamentariske komitéen «Sondervermögen Bundeswehr,» avklarte summene det var snakk om. «€ 300 milliarder blir besørget av denne tyske Forbundsdagen, av skattebetalere, av den føderale regjeringen til forsvarsdepartementet for å bevæpne og utruste vårt Bundeswehr, for soldatene. € 300 milliarder i denne lovgivningsperioden!»

Dette betyr, for hva de årlige budsjettene angår, at for 2024, 2025 og 2026 vil det strømme et årsgjennomsnitt på € 80,5 milliarder [NOK 829 milliarder] inn i militæret. Og selv dét er bare begynnelsen. Styringsklassen forfølger det erklærte mål igjen å gjøre Tyskland til den «ledende militærmakten» (Lambrecht) og Bundeswehr til «den best utstyrte væpnede styrken i Europa» (kansler Olaf Scholz).

Scholz ga i hans innlegg i budsjettdebatten sist onsdag et innblikk inn i de vanvittige opprustingsplanene. Han sa finansieringsmidlene i «Sondervermögen Bundeswehr» ville gjøre det mulig for Tyskland «å organisere en ryddig, fornuftig kursendring. Vi skal og ønsker å gi ut 2 prosent av den økonomiske produksjonen på Bundeswehr,» erklærte han.

Styringsklassen jobber med å omstille økonomien til bevæpning for å gjennomføre den krigskursen som er bestemt – som for tiden hovedsakelig er rettet mot Russland. Vi må sikre «at fabrikkene og maskinene er anskaffet for de tingene som skapes i en ny tid,» sa Scholz. Det er et spørsmål om å «utstyre Bundeswehr på en slik måte at styrkene vil fungere i flere tiår. Det er dét spesialfondet handler om: En langsiktig plan.»

Denne «langsiktige» opprustningen går hånd i hånd med historiske angrep på arbeiderklassens levestandarder. Mens energiprisene skyter i været på grunn av NATO-offensiven mot Russland, og den høyeste inflasjonsraten på flere tiår allerede presser millioner ut i fattigdom, blir krigskostnadene veltet utelukkende over på den arbeidende befolkningen. Justert for inflasjon er dette de største neskjæringene siden slutten av den andre verdenskrig.

I nominelle termer er totalbudsjettet ned fra € 495,79 milliarder i fjor til € 476,29 milliarder, et ytterligere fall på nesten € 20 milliarder. I 2021 utgjort budsjettet fortsatt € 556,6 milliarder. Neste års planlagte nye statsgjeld er bare € 45,61 milliarder, sammenlignet med € 138,9 milliarder i 2022.

Finansminister Christian Lindner (FDP) skrøyt i Forbundsdagen av at han hadde overholdt gjeldstaket og holdt fram utsiktene til enda kraftigere kutt i framtiden. Med det nåværende innstrammingsbudsjettet er «budsjettmessig normalitet enda ikke oppnådd,» og det er «denne koalisjonens krav å gå tilbake så raskt som mulig til prinsippet at bare det som tidligere er tjent kan anvendes». For 2024, med nettolåneopptak på bare € 12,3 milliarder, skal budsjettet falle med ytterligere nesten € 53 milliarder, til € 423,7 milliarder.

De største besparelsene er innen helsevesenet. Helsebudsjettet kuttes med nesten € 40 milliarder (!), ned fra € 64,36 til € 24,48 milliarder – og dét midt i en pågående pandemi, som allerede har kostet mer enn 157 000 menneskeliv bare i Tyskland. For tiden bukker hver uke mer enn 1 000 mennesker under for viruset, selv før det forestående vinteroppsvinget. Styringsklassen reagerer på dette ved å oppheve de siste gjenværende beskyttelsestiltakene og nesten fullstendig kansellere finansmidlene for å bekjempe pandemien.

Dermed faller budsjettposten for forebygging og for helseforeninger fra € 9,57 ned til €2,59 milliarder. Tilskuddene til kampen mot Covid-19 inkludert i dette beløpet vil kun være € 119,4 millioner (2022: € 1,9 milliarder). Vaksinasjonskampanjen er også i det vesentlige avviklet. «Tilskuddene til sentral anskaffelse av vaksiner mot SARS-CoV-2» inkludert i budsjettet vil falle fra €7,09 milliarder i fjor til € 3,02 milliarder.

Det er også store kutt på alle andre områder av det allerede desimerte helsesvesenet. Utgifter til «sykepleie og andre trygdetiltak» vil eksempelvis falle med mer enn € 2 milliarder, fra € 3,28 milliarder til ned til € 1,08 milliarder.

Det skrantende utdanningsvesenet nedskjæres også. Utdanningsbudsjettet vil offisielt øke med skarve € 500 millioner til € 21,46 milliarder (2022: € 20,89 milliarder) – men justert for inflasjonen betyr dette en massiv reduksjon. Samtidig blir utdanningsvesenet i økende grad satt i krigspolitikkens tjeneste. For eksempel inkluderer budsjettet € 2,1 millioner for etablering av et «Konfliktakademi» ved Institutt for tverrfaglig forskning om konflikt og vold, ved Bielefeld Universitet. I de kommende budsjettårene skal flere millioner strømme inn i dette og lignende prosjekter.

De såkalte «sosiale reformene» som koalisjonen skryter av, kan ikke skjule budsjettets klassekarakter, men understreker den. «Borgerinntekten», som også ble vedtatt på fredag – med stemmene fra unionspartiene, Kristelig-Demokratene (CDU/CSU) – er ikke annet enn det forhatte «Hartz-IV»-velferdssystemet under et nytt navn. Hovedtyngden av de såkalte «bidragspengene,» som Scholz’ forsvarsparaply på € 200 milliarder, strømmer inn i de store selskapenes og de superrikes lommer, akkurat som hjelpepakkene for koronaviruset i 2020/2021.

Hele «debatten» i Forbundsdagen understreket at arbeidsfolk blir konfrontert med med en konspirasjon med alle etablissementspartienes deltakelse. Om det var noen kritikk av budsjettet, kom den i all hovedsak fra høyre. Representanter for unionspartiene CDU/CSU og det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) klaget over at opprustingen ikke ble pushet enda raskere.

Talere for Die Linke (Venstrepartiet) gjorde det klart at til tross for deres hyklerske kritikk av forsvarsbudsjettet, stiller også de seg bak militariseringen. Gesine Lötzsch, Die Linkes representant i komitéen «Bundeswehr Sondervermögen» beskrev eksempelvis «en velutstyrt hær for nasjonalt forsvar» som «vår konstitusjonelt garanterte oppfatning». Ved begynnelsen av forrige uke hadde die Linkes Bodo Ramelow, den «venstreorienterte» delstatspremieren i Thüringen, og nåværende leder av Bundesrat (Forbundsdagens øvre kammer), til og med uttalt seg for våpenleveranser til Ukraina og gjeninnføring av tvungen militærtjeneste.

Die Linke kritiserte også innenriksbudsjettet fra høyre. Dette er selv om det inkluderer € 1,8 milliarder mer enn det som var opprinnelig planlagt. Halvparten av utgiftene er øremerket for sikkerhetsmyndighetene. Bare det føderale innenriksdepartementet og dets underordnede myndighetsorganer, deriblant den innenlandske hemmelige etterretningstjenesten BfV, vil få midler for å opprette 1 607 ekstra stillinger.

Dette er åpenbart ikke nok for Die Linke. Martina Renner, partiets representant i innenrikskomitéen, klaget i hennes tale over at «til dags dato er ikke stillingene fra økningen i forrige budsjett på langt nær besatt». Det er «9 000 ledige stillinger bare i det føderale politiet».

Knapt noe kunne bedre illustrere Die Linkes høyreorienterte borgerlige karakter enn oppfordringen til mer militær og politi. Die Linke frykter, som parti for statsapparatet og sjikt av den øvre middelklassen, den voksende motstanden blant arbeidere og ungdom mot kapitalistkrig og innstrammingspolitikk som djevelen frykter vievannet. I de europeiske valgene i 2014 satte partiet opp valgplakater der det sto «Revolusjon – Nei takk!» for å signalisere til styringsklassen at de står på deres side når det gjelder å undertrykke en uavhengig arbeiderbevegelse.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] forbereder en slik bevegelse, og deltar av den grunn også i det kommende delstatsvalget i Bundesland Berlin. Vår valgerklæring sier: «Vi gir en stemme og et sosialistisk perspektiv til den enorme motstanden, som ikke lenger kommer til uttrykk i den offisielle politikken. Krigen kan ikke stoppes og og de sosiale ødeleggelser kan ikke bli brakt til opphør uten å bryte bankenes og selskapenes makt, og få satt dem under demokratisk kontroll.»

Vedtaket av krigsbudsjettet inngir SGPs sosialistiske program en enorm betydning og presserende nødvendighet.