Denne uka har nesten alle USAs store aviser og kabelnyhetsnettverk rapportert at Biden-administrasjonen forbereder seg for i nær framtid å levere Ukraina minst ett Patriot-batteri med bakke-til-luft missiler.

CNN rapporterte at Patriot-missilsystemet er «forventet levert raskt, i løpet av de kommende dager».

Med en prislapp for hvert batteri på mer enn $ 1 milliard, og et mannskap på 90 personer for å operere systemet, vil Patriot bli det dyreste og mest komplekse våpensystemet levert Ukraina hittil.

«Dette er et vesentlig skritt opp, for USAs forpliktelse,» sa Sean McFate, en senior fellow ved Atlantic Council, til Syracuse University News. Han la til: «Patriot-systemene vil provosere fram en russisk reaksjon,» og kalte det «USAs mest eskalerende handling til dags dato.»

Keir Giles, fra den britiske pro-krig tankesmia Chatham House, sa i en kommentar til NBC om betydningen av kunngjøringen: «Vi har sett en gradvis prosess der USA leverer mer essensielle evner og kapasiteter til Ukraina etter hvert som det blir klart at Russlands ‘røde linjer’ ikke er mer enn bløff og skryt.»

USA har systematisk, tro mot USAs president Joe Bidens erklæring fra desember 2021, «Jeg aksepterer ingens røde linjer,» identifisert og utført handlinger Kreml tidligere har antydet ville provosere fram militær gjengjeldelse mot NATO.

USA hjalp i april Ukraina til å senke Moskva, den russiske Svartehavsflåtens flaggskip. Dette ble kort etter fulgt opp av kunngjøringen om at det amerikanske militæret aktivt hjalp Ukraina til å målrette russiske generaler for attentat, og innrømmelsen at Pentagon har utplassert militært personell til Ukraina.

USA har i løpet av bare få måneder besørget Ukraina mange av sine mest avanserte våpensystemer, som omfatter den slepte haubitseren M777, det langtrekkende missilsystemet HIMARS, det selvgående pansrede artillerisystemet M109 Paladin, antiradar missilsystemet HARM, og luftforsvarssystemet NASAMS.

Den forventede kunngjøringen at USA nå vil levere Ukraina bakke-til-luft missilsystemet Patriot, vil videreføre dette opptrappingsmønsteret, og være en dødelig utfordring i duelleringsspillet med det atomvåpenbestykkede Russland.

Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev advarte i november for at «NATOs forsyning av Kyiv-fanatikere med Patriot-komplekser, sammen med NATO-personell, vil umiddelbart bli legitimte mål for våre væpnede styrker».

Kreml-talsmannene Dmitrij Peskov gjentok onsdag Medvedevs uttalelser, og sa missilsystemet «definitivt» ville bli et mål for Russland.

Vladimir Dzhabarov, første nestleder i Det russiske føderasjonsrådets Komité for internasjonale affærer, sa onsdag: «USA provoserer oss inn i direkte konflikt med NATO. Spesielt om de leverer luftforsvarssystemet Patriot.»

Han la til at USA «virkelig setter verden på randen av en tredje verdenskrig».

Berettigelsen for beslutningen om å sende Ukraina Patriot-missiler er Russlands pågående missilangrep mot ukrainsk kraftinfrastruktur, som påfører breie deler av den ukrainske befolkningen ødeleggende konsekvenser.

Voice of America siterte, i deres rapportering om den forventede beslutningen, den pensjonerte kontreadmiralen Mark Montgomery, som reiste spørsmålet hvorfor USA var ute etter å skyte ned russiske droner, hver med en prislapp fra $ 5 000 til $ 20 000, med missiler som hver koster millioner av dollar.

«Patriot er et ekstremt komplekst og kostbart system å operere. Hver runde med Patriot-systemet er fra $ 3 til $4 millioner, per stykk. Dette er et veldig dyrt system. Det ville bruke opp mye av pengene som blir satt av til dem, og etter min oppfatning, med en svært begrenset avkastning for investeringen.» Han konkluderte: «For meg er ikke Patriot noe godt svar» for å forsvare ukrainske byer fra droneangrep.

Patriot-systemet er selvfølgelig ikke et «godt svar» på problemet amerikansk imperialisme hevder å være interessert i.

Det faktiske målet er imidlertid ikke å forsvare Ukrainas befolkningssentre, men å tillate Ukraina å oppnå luftoverlegenhet til støtte for offensive operasjoner. Patriot-systemet, det amerikanske militærets mest avanserte og langtrekkende bakke-til-luft missil, er i stand til å skyte ned fly opptil 160 kilometer unna, inkludert de som potensielt opererer over Krim eller det russiske fastlandet.

Washington Post kommenterte med å si at trekket representerer et vesentlig skifte fra Bidens tidligere posisjon om at USA ikke ville sende «avanserte» våpen til Ukraina. Avisa skrev at administrasjonen «standhaftig har motsatt seg å sende visse avanserte våpen – deriblant langdistansemissiler, jagerfly og kamptanks – med begrunnelsen at det i Russlands øyne ville trekke USA enda dypere inn i krigen, og fordi vedlikehold og operasjon av slike systemer er komplekse.»

«Det hvite hus’ Nasjonale sikkerhetsråd har anbefalt å snu kursen,» rapporterte NBC, med henvisning til en ikke-navngitt embetsrepresentant.

Amerikanske mediekommentatorer skryter imidlertid som esler for mer eskalering. Max Boot forlangte i en kommentar i Washington Post at USA «besørger Ukraina muligheten til å angripe hver tomme av russisk okkupert territorium» – som ifølge Boot inkluderer Krim.

Boot skrev: «Siste uke tok Ukraina krigen til Russland på en liten, men symbolsk måte. Ukraina skal ha brukt jetdroner til å angripe to flybaser dypt inne i Russland – én av dem bare 160 kilometer fra Moskva – som brukes for å operere langdistansebombeflyene som lanserer missiler mot ukrainske byer.»

Boot bemerket at USAs utenriksminister Antony Blinken «ikke fordømte angrepene». Fra det konkluderte han: «Den amerikanske posisjonen ser ut til å være at dersom amerikanske våpensystemer ikke anvendes, og angrepene er strengt fokusert på militære mål, da har man ikke innsigelser imot angrepene.»

Han konkluderte: «Det å få tilgang til langtrekkende ‘fires’ vil gjøre det mulig for ukrainerne mer effektivt å angripe slike militære mål på tvers av hele bredden og dybden av russisk-okkupert territorium. Dette inkluderer Krim.»

Mick Ryan, pensjonert generalmajor fra den australske hæren, bemerket i en kommentar i Foreign Affairs: «Dersom Ukraina kan fortsette å vinne på slagmarka, da kan Kiev prøve å isolere og muligens til og med gripe hele Donbas og Krim. Gjenerobringen av begge områdene er den ukrainske regjeringens uttalte mål. Men det er en lang vei å gå før Ukraina når det punktet der de kan invadere Krim.»

USA eskalerer massivt sitt engasjement i en krig som har vært katastrofal for Ukrainas befolkning. Landets økonomi er knust, og det russiske militærets nye strategi for å degradere landets kraft- og vanninfrastruktur har forferdelige konskvenser under den kalde ukrainske vinteren.

Det hvite hus kalkulerer at det å legge stadig større militært og økonomisk press på Russland vil forsterke splittelsen innen det russiske oligarkiet, med håp om at dette vil skape mulighet for regimeskifte gjennom et palasskupp mot Putin-regjeringen.

Det er imidlertid betydelige krefter innen Russlands politiske etablissement som forlanger en mer aggressiv respons på USAs provoserende handlinger.

International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) holdt den 10. desember en online-samling med tittelen «For en massebevegelse av ungdom og studenter for å stoppe krigen i Ukraina!»

David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, advarte i hans konkluderende bemerkninger til samlingen: «Denne prosessens resultat vil, med mindre arbeiderklassen stopper det, bli en global katastrofe av en målestokk som setter fortidens vold i skyggen. Den potensielle bruken av atomvåpen har siden krigens utbrudd blitt normalisert i den politiske diskursen.»

Han konkluderte med å si: «Kampen mot krig føres fram gjennom smiing av den internasjonale arbeiderklassens enhet, og opphevingen av kapitaliststyre gjennom sosialistisk verdensrevolusjon.»