I dag, fredag 6. januar 2023, marker at det er to år siden daværende president Donald Trump og et flertall av Republikanerne i Kongressen forsøkte å reversere 2020-presidentvalget, omstøte Konstitusjonen, og etablere et diktatur.

Den informasjonen som har kommet ut siden – i høringer, memoarer og andre former – har bekreftet både konspirasjonens vidtrekkende karakter og det faktum at den var veldig nært å lykkes. Likevel har ingen, bortsett fra en håndfull fotsoldater, blitt holdt ansvarlig, enn si arrestert.

Toårsdagen for kuppet den 6. januar betegnes av at det fortsetter, i form av ei krise rundt nominasjonen til Speaker i Representantenes hus. For tredje dag på rad blokkerte torsdag en kjerne av Det republikanske partiets fascistiske representanter valget av Speaker, der de forlanger vidtrekkende prosedyreendringer for å forflytte hele det politiske systemet voldsomt til høyre.

Etter 11 avstemmingsrunder har Republikanernes nominelle leder, California-representanten Kevin McCarthy, ikke klart å oppnå det nødvendige flertallet på 218 stemmer. Sist gang Representantenes hus mislyktes i å velge en Speaker etter mer enn ni avstemmingsrunder var i 1859, to år før Borgerkrigen.

Paul Gosar, Andy Biggs, Scott Perry og andre medlemmer av ytrehøyregruppa House Freedom Caucus, som Trumps topp medsammensvorne Mark Meadows var medstifter av, forlanger uforlignelig kontroll over komitéer og over Speakeren selv. Dette omfatter seter i den mektige reglementkomitéen, Rules Committee, som setter parametrene for hvordan hele Representantenes hus opererer fram til neste valget.

McCarthy, som selv er støttet av Trump, og som stemte mot sertifiseringen av valget i 2020, har respondert med ei rekke innrømmelser. Uansett hva som framkommer fra bakromsforhandlingene, om det i det hele tatt blir en løsning, det vil være på bekostning av den brede massen av befolkningen. Målet er å skape de beste forutsetningene for et massivt angrep på sosiale programmer, angrep på immigranter, økte utlegg for militæret og politiet, og skattekutt for finansoligarkiet.

Mens 6. januar-kuppet ikke lyktes i å omvelte valget er kreftene som sto bak, to år seinere oppmuntret og går på offensiven. Dette faktum kom symbolsk til uttrykk i representanten Matt Gaetz’ nominasjon av Trump selv for Speaker of the House under en avstemming i går. Kuppkonspiratørene taler for en betydelig del av styringsklassen og militær-etterretningsapparatet som forbereder for å pålegge autoritære styreformer.

Hva angår Demokratene og Biden-administrasjonen er deres reaksjon på konflikten i Representantenes hus i tråd med hele deres respons på 6. januar-kuppet. Da Trumps mobb ransaka US Capitol satt Biden timevis i ro, og appellerte til slutt til den aspirerende diktatoren selv om å gå på nasjonsdekkende fjernsyn og beordre en slutt på oppstanden.

Biden-administrasjonen har i løpet de to årene som fulgte kuppet viet seg til å rehabilitere Det republikanske partiet, har insistert på behovet for en «sterk» opposisjon og oppfordret til «to-parti-overenskomst,» framfor alt i gjennomføringen av krigen mot Russland.

Som respons på konflikten rundt Husets Speaker, anført av individer som burde vært fengslet, gjør Demokratene ingen verdens ting. Det er ingen bestrebelse for å mobilisere til opposisjon. Hele saksanliggendet blir behandlet som en vits, noe uten reell betydning. Men, som WSWS har bemerket, posisjonen Speaker of the House er ikke en seremoniell stilling. Det er den øverste politiske og administrative embetsfunksjonen i Representantenes hus, og innehaveren er nummer to i rekkefølgen til presidentskapet.

For å presentere fasaden av nasjonal enhet skal Biden i dag, fredag, markere toårsdagen for kuppet med en tale og en seremoni der han vil skjenke presidentens Citizens Medal of Freedom til 12 personer, hvorav mer enn halvparten er nåværende eller tidligere politi.

I tråd med 6. januar-spesialkomitéens Sluttrapport [engelsk tekst], som var en hvitvasking, vil Biden også tildele medaljer til «gode Republikanere» som motsatte seg noen aspekter av Trumps kupp, deriblant tidligere Speaker of the Arizona House, Russell «Rusty» Bowers.

Det hvite hus innvilget torsdag Det republikanske partiet og fascisthøyre en stor politisk innrømmelse, og kunngjorde en massiv utvidelse av deportasjoner av cubanske, haitiske og nicaraguanske immigranter på grensa mellom USA og Mexico. Det eskalerende angrepet på immigranter blir utført under rammeverket av Title 42, først påberopt av Trump i mars 2020.

Det demokratiske partiet representerer en fraksjon av styringseliten som alltid opponerte mot Trump sentrert på utenrikspolitikken. Biden-administrasjonens primære bekymring er at ingenting blir gjort som vil undergrave den nesten ett-år-lange krigen mot Russland, som den torsdag eskalerte enormt, med kunngjøringen at den vil sende stridsvogner til Ukraina.

Demokratene er også vel inneforstått med den eksplosive veksten av sosial opposisjon nedenfra, som de er fast bestemt på å kvele, begrense eller undertrykke. Blant hovedresultatene av deres «to-parti-overenskomst» var vedtakelsen i fjor av lovgivning som forbød en streik av mer enn 100 000 jernbanearbeidere.

Én dag etter 6. januar-angrepet skrev World Socialist Web Site at «fascistoppstanden» var «et vendepunkt i USAs historie».

De gamle forherligelsene av det amerikanske demokratiets uovervinnelighet og tidløshet har i sin helhet blitt avslørt og diskreditert som en hul politisk myte. Den populære frasen «Det kan ikke skje her» [‘It Can't Happen Here’], hentet fra tittelen på Sinclair Lewis’ berettiget berømte fiktive fortelling om framveksten av amerikansk fascisme, har med brask og bram og i all entydighet blitt overgått av begivenhetenes gang. Ikke bare kan et fascistkupp skje her. Det har skjedd her, på ettermiddagen den 6. januar 2021.

To år seinere har ingen av de sosiale og politiske betingelsene som førte til kuppet blitt borte. Styringsklassens eksisterende institusjoner faller sammen under innvirkningen av ekstrem sosial ulikhet, konsekvensene av den pågående Covid-19-pandemien, ei stadig dypere økonomisk og finansiell krise, og endeløs krig som nå har utviklet seg til en global konflikt.

Forsvaret av demokratiske rettigheter i USA kan ikke overlates til Demokratene og det sklerotiske amerikanske politiske etablissementet. Det fordrer mobiliseringen av arbeiderklassen på grunnlag av opposisjon mot kapitalistsystemet, som er rotårsaken til sosial ulikhet og diktatur.