Sverige og Finland går videre med forhandlinger for å sluttføre avtaler om forsvarssamarbeid med USA, såkalte Defence Cooperation Agreements (DCA), i det som utgjør et ytterligere eskalerende skritt i USA/NATO-krigen med Russland. Avtalene, som vil tillate amerikanske tropper å operere ubehindret på begge lands territorier, med lagring av våpen og annet utstyr på framskutte baser, vil styrke Washingtons evne til å åpne en nordfront i USAs pådriver for å få underkastet seg Russland, og redusert landet til status av en semikoloni, og få tatt kontroll over dets naturressurser.

Sveriges høyreorienterte koalisjonsregjering ledet av statsminister Ulf Kristersson erklærte i hans kunngjøring om bilaterale samtaler med Washington at en DCA ville gjøre det mulig for Stockholm å «få mer effektiv og raskere støtte fra USA i krise- eller krigssituasjoner». Forsvarsminister Pål Jonson sa til Dagens Nyheter at avtalen vil tillate USA å lagre våpen på baser i Sverige i fredstid, og muliggjøre raskere utplassering i ei krise, og la til: «Vi går fra å være nære partnere til allierte».

En tilsvarende prosess er på gang i Finland, hvor utenriksminister Pekka Haavisto 8. januar fortalte Iltalehti at samtalene om den bilaterale avtalen er i en innledende fase. Haavistos departement sa i en uttalelse at avtalen vil «skape forutsetninger for tettere samarbeid dersom sikkerhetssituasjonen skulle kreve det». Washington er «den viktigste eksterne aktøren i Nord-Europa,» fortsatte uttalelsen, før den la til at Washington «er forpliktet til sikkerhet i Finland og Europa».

Finland og Sveriges felles søknad i mai i fjor om å bli tatt inn i NATO, markerte en vesentlig opptrapping av den USA-ledede militære konfrontasjonen med Russland i Nord-Europa. Mens Finland deler ei 1 300 kilometer lang grense med Russland, er Sverige strategisk plassert nordvest for Østersjøen, som plasserer styrker basert der innen lett angrepsavstand fra St. Petersburg og den russiske enklaven Kaliningrad, som ligger bare 300 kilometer sørøst for den svenske øya Gotland.

Mens det store flertallet av NATO-medlemmene, deriblant de europeiske imperialistmaktene, er fast bestemte på å integrere Sverige og Finland inn i NATO så raskt som mulig, har Tyrkia nektet å godkjenne søknadene, med henvisning til Sveriges påståtte beskyttelse av kurdiske nasjonalister med tilknytninger til organisasjonen PKK. Enstemmig samtykke fra alle NATO-medlemmer kreves for å godkjenne et nytt medlem.

DCA-er er avgjørende for å tilrettelegge for utplasseringen av amerikansk militært personell på fremmede lands jord. De regulerer i hvilken grad amerikanske soldater vil være underlagt lokale lover, og innvilger Washington vidtrekkende autoritet til å flytte tropper etter eget skjønn, og tillater det amerikanske militæret å opprette framskutte forsyningsbaser for våpen og militært utstyr. USA har for tiden 17 gjeldende DCA-er med EU-medlemmer, og seks med ikke-EU-stater.

Washington og Oslo kunngjorde i juni sluttføringen av en DCA for å tilrettelegge for utvidelsen av amerikansk militær aktivitet, spesielt i Norges høye nord, Arktis, hvor landet deler ei 196 kilometer lang grense med Russland. Avtalen inkluderte fire «avtalte områder,» soner som amerikanske styrker har ubehindret tilgang til. I og rundt disse «avtalte områdene» kan amerikanske styrker utøve autoritet over norske statsborgere, medregnet å treffe en «proporsjonal» respons på eventuelle oppfattede sikkerhetstrusler. Områdene inkluderer Ramsund marinebase og Evenes flyvåpenbase i arktisområdet.

Norges generaladvokat, Sigrid Redse Johansen, bemerket i en orientering til Stortinget: «Adgangen til å utøve autoritet (og makt) ligger hos hvert enkelt troppsmedlem, og autoritet kan utøves overfor alle som kommer i kontakt med det avtalte området eller som, i ekstraordinære tilfeller, kommer i veien for en amerikansk operasjon … Makt kan følgelig utøves av ethvert amerikansk troppsmedlem overfor norske sivile, for å gjenopprette orden eller beskytte styrken.»

Johansen tok også opp mangelen på kontrollelementer etablert for norske myndigheter til å kunne utfordre amerikanske beslutninger eller handlinger, der hun skrev i et litt nedtonet språk: «Genuin norsk kontroll over betingelsene for USAs maktutøvelse framstår ikke som framtredende».

Avtalen gir også amerikanske myndigheter førsterett til å straffeforfølge soldater som begår forbrytelser utenfor deres tjenestetid, og til å definere hva som anses som en handling utført i tjenesten. Amerikanske styrker kan med andre ord handle med tilnærmet straffefrihet mens de er i landet.

Avtalene Washington forhandler med Finland og Sverige ser ut til å inneholde tilsvarende vidtrekkende bestemmelser som garanterer amerikanske militæroperasjoner og juridisk immunitet. Som Teemu Tanner, Finlands ambassadør til Norge, formulerte det i et intervju med High North News: «Jeg tror vi kan lære mye av hvordan Norge bygger opp sine NATO-aktiviteter.»

Finland, Sverige og Norge kunngjorde i november oppgraderingen av en trilateral forsvarsavtale for å muliggjøre felles militære aktiviteter i alle de tre landenes arktiske områder. Avtalen åpner for felles øvelser, militær planlegging og gjennomføring av felles militære operasjoner i en krisesituasjon. Den etterfulgte deltakelsen av finske og svenske tropper i en felles brigade under norsk kommando i NATOs Cold Response-øvelse i august i fjor.

Sveriges nye høyreorienterte regjering kunngjorde i november også en plan for å øke militærutgiftene massivt, for å nå NATOs mål om anvendelse av 2 prosent av landets BNP på forsvaret. Den svenske koalisjonsregjeringen, som ledes av de konservative Moderaterna (M), men er avhengig av støtte i Riksdagen fra de fascistiske Sverigedemokraterna (SD) for å oppnå et flertall, har til hensikt å øke militærutgiftene med 64 prosent innen 2028. Bare dager etter denne kunngjøringen avduket regjeringen ei militær hjelpepakke til Ukraina verdt SEK 3 milliarder (NOK 2,88 milliarder). Den inkluderte et luftvernsystem og lette pansrede kjøretøy, og utgjorde SEK 1 milliard mer enn alle Sveriges tidligere bistandspakker til Ukraina til sammen.

Tidligere denne måneden avslørte regjeringen en plan om å gjeninnføre sivil verneplikt. Ungdom skal på kommunalt nivå trenes i katastrofehjelp og andre nødstjenester, i et trekk regjeringen eksplisitt knyttet til nødvendigheten av å styrke Sveriges defensive evner i tilfelle en krig. Militær verneplikt ble allerede gjeninnført av den sosialdemokratiske regjeringen i 2017. Den siste planen forplikter en dobling av årlige militære vernepliktige til 10 000.

En vesentlig faktor som er pådriver for de tiltakende konfliktene over arktisområdet er de enorme mengdene olje, gass og sjeldne jordarter i regionen, som blir lettere tilgjengelige på grunn av innvirkningen av kapitalismeinduserte klimaendringer. Territoriale krav som involverer arktiske stater, som inkluderer Canada, Danmark, Russland og USA, drives også fram av åpningen av nye handelsveier ettersom Polhavets istildekning avtar. USA, Canada og de europeiske imperialistmaktene er fast bestemte på å styrke deres respektive posisjoner i regionen, der de erkjenner at det kan bety tilgang til ressursene som er nødvendige for å spille en stor rolle i framtidens økonomi for rein energi, kontrollen over verdenshandelens flyt, og å få en militær-strategisk fordel over deres rivaler.

Som en understreking av de enorme økonomiske interessene som står på spill i regionen avslørte den svenske jernmalmgruveoperatøren LKAB i forrige uke oppdagelsen av en enorm forekomst av sjeldne jordartsoksider, på mer enn 1 million tonn, i Kiruna i det svenske arktisområdet. Selv om lokaliseringen representerer mindre enn 1 prosent av de globale forekomstene av sjeldne jordarter, er det ifølge US Geological Survey’s estimater det største slike funn i Europa. LKAB forklarte at forekomstene var tilstrekkelige til å dekke en «vesentlig del av Europas behov» for produksjonen av elektrodrevne kjøretøy, som del av den såkalte «omstillingen til rein energi».

De europeiske stormaktenes hovedanliggende er så langt fra motivert av ønsket om å bremse klimaendringene, men derimot å få redusert deres avhengighet av Russland og Kina for kritiske økonomiske forsyninger, slik at de europeiske imperialistmaktene kan handle mer aggressivt på verdensscenen, ikke bare mot Russland og Kina, men til syvende og sist, der det er nødvendig, også USA. Som Ebba Busch, Sveriges minister for energi og næringsliv, og leder av det høyreorienterte partiet Kristdemokraterna, sa det: «Elektrifisering, EUs selvforsyning og uavhengighet fra Russland og Kina vil begynne i gruva».