En amerikansk militærdrone v typen MQ-9 Reaper styrtet tirsdag nær den russiske kystlinja under en konfrontasjon med to russiske jagerfly 9 600 kilometer fra amerikansk territorium.
Hvorvidt det amerikanske flyet ble rammet av et russisk jetfly, som amerikanerne hevder, eller styrtet etter at det ble tvunget til en unnvikelsesmanøver, som russerne hevder, var dette den første gangen det russiske flyvåpenet tok ned et amerikansk fly siden slutten av den kalde krigen.
Flykrasjet markerer nok en farlig milepæl i den raskt eskalerende krigen mellom USA og Russland, som utvides i intensitet og metastaserer av en global skala.
Pentagon besørget ingen meningsfull informasjon i deres presseorientering om hendelsen. Det amerikanske forsvarsdeprtementet nektet å forklare hvor dronen var, hva den gjorde i nærheten av russisk luftrom, om den var bevæpnet eller hva slags oppdrag den utførte, annet enn «overvåking».
Pentagon benektet ikke Russlands påstander om at dronen hadde transponderen avslått og hadde kurs for russisk luftrom.
En offisiell amerikansk embetsfunksjonær fortalte New York Times at dronen fløy ca. 120 kilometer sørvest for Krim, som ville ha plassert den fra 160 til 240 kilometer fra fastlands-Russland.
Amerikanske overvåkingsoperasjoner over Svartehavet og NATO-luftrom er en kritisk komponent i de ukrainske væpnede styrkenes operasjoner, som ikke bare er finansiert og bevæpnet av det amerikanske militæret, men også er under dets ledelse.
Washington Postrapporterte i februar at nesten alle angrep det ukrainske militæret har lansert med langtrekkende missiler har vært basert på av målrettingsinformasjon besørget av USA.
Reporter David Common, fra Canadian Broadcasting Company (CBC), fløy i oktober ombord et NATO-rekognoseringsfly nær den ukrainske grensa. Han bemerket at NATOs «allierte deler denne etterretningen i sanntid med ukrainerne». Han uttalte også at militærbesetningen ombord «beskriver å se russiske radarsignaturer forsvinne etter å ha blitt engasjert av ukrainske jetfly og missiler».
Han konkluderte med at denne realiteten «gir deg en fornemmelse av hvordan NATO, reelt sett, er involvert i den ukrainske konflikten».
Pentagon-talspersoner responderte på tirsdagens krasj med floskler på grensa til det latterlige. Krasjet var resultat av «ungdommelig», «utrygg» og «uprofesjonell» handling fra de russiske jagermannskapenes side, hevdet de.
Flyvningen var «rutinemessig», som om det at den besørget målrettingsinformasjon for kamptropper i den største krigen i Europa siden den andre verdenskrig var «rutine».
Slike uttalelser forklarer ingenting. Som statsviteren Samuel Charap fra Rand Corporation forklarte: «Jeg ville vedde at MQ-9-dronen opererte i et område som var av spesiell militær betydning for Moskva.» Han fortsatte: «Russerne må ha hatt en klar militær grunn for det de gjorde – dette var ikke en tilfeldig handling der de bare langet ut. Og russiske piloter må ha fulgt instruksjoner fra bakkekontrollen, dette var ikke frilanshandlinger.»
For å forstå denne hendelsen er det nødvendig å forstå dens kontekst.
General Mark Milley, USAs styreleder for de felles stabssjefer, lovet 20. januar at Ukraina og landets allierte ville «gå på offensiven for å frigjøre det russisk-okkuperte Ukraina». Denne feiende erklæringen satte hele NATOs og USAs troverdighet på Russlands militære nederlag.
Men mindre enn to måneder seinere har det blitt klart at dette målet er usannsynlig, selv med den massive forpliktelsen av finansmidler og militær maskinvare som allerede har blitt utplassert, da foruten en massiv utvidelse av amerikansk involvering i konflikten.
På mandag, dagen før Reaper-dronen ble tatt ned, publiserte Washington Post deres til dags dato mest pessimistiske vurdering av konflikten.
Artikkelens tittel var «Ukraina mangler dyktige tropper og ammunisjon der tap, pessimisme vokser.» Den hevdet: «Kvaliteten på Ukrainas militærstyrker, en gang vurdert å være av en betydelig fordel over Russland, har blitt forringet av et år med tap, som har tatt mange av de mest erfarne krigerne vekk fra slagmarka, og har ført noen ukrainske embetsfunksjonærer til å stilte spørsmål ved Kyivs beredskap til å kunne mønstre en sterkt etterlengtet våroffensiv.»
Den la til: «Amerikanske og europeiske embetsrepresentanter har anslått at så mange som 120 000 ukrainske soldater har blitt drept eller såret siden starten av Russlands invasjon tidlig i fjor.»
De ukrainske styrkene «lider av grunnleggende mangel på ammunisjon, inkludert artillerigranater og morterbomber, ifølge militært personell i felten». En ukrainsk kommandør Post intervjuet sa de «få soldatene med kamperfaring» var «alle allerede døde eller såret».
Kommandanten la til: «Det er alltid troen på et mirakel», og bemerket at det kan bli «en massakre og mange lik», men «det vil uansett bli en motoffensiv». Han beskrev utskiftningene i hans enhet: «Av rundt 500 soldater ble anslagsvis 100 drept i kamp og ytterligere 400 såret, som har ført til en fullstendig utskiftning.»
Ukrainere er ikke annet enn kanonfôr for USA og NATO-maktene, i konflikten med Russland. Selv med den enorme amerikanske militærinvesteringen i Ukraina, og med krigens nåværende nivåer av massedød, som den britiske forsvarsministeren Ben Wallace sa nærmet seg «utmattelsesnivåene fra den første verdenskrig», vipper imidlertid styrkebalansen i favør av Russland, som har en tre ganger større befolkning.
Den overordnede grunnen til USAs involvering i Vietnam var, ifølge den amerikanske regjeringens interne dokumenter publisert som del av Pentagon Papers, å unngå et «ydmykende nederlag». Nettopp det perspektivet står USA overfor, med mindre involveringen i krigen blir massivt utvidet.
Akkurat en slik utvidelse blir aktivt forberedt. Tirsdag, bare timer etter at Pentagon kunngjorde dronekrasjet, rapporterte Politico at ei gruppe senatorer fra begge de amerikanske politiske partiene oppfordret Pentagon til å forberede for å sende F-16-jagerfly til Ukraina.
Senatorene, som erklærte at «vi nå er ved et kritisk veiskille i konflikten», oppfordret Pentagon om å «ta en hard titt på det å levere F-16-kampfly til Ukraina».
Oppnåelsen av USAs målsettinger i konflikten er i siste instans umulig annen enn med den direkte utplasseringen av NATO-tropper til krigssonen.
Men gitt den totale mangelen på folkelig støtte for en slik handling ville det kreve en eller annen massiv begivenhet for å få herdet en offentlig støtte til den påkrevde intervensjonen.
Uansett hvilket oppdrag den amerikanske overvåkingsdronen fløy var det uten tvil forbundet med Washingtons neste skritt i konflikten, som truer med å gjøre alt spilt blod og møye så langt til bare en forskuddsbetaling.
Denne krigen, som allerede har hatt så uhyrlige konsekvenser for menneskene fra den tidligere Sovjetunionen, er raskt i ferd med å spinne ut av kontroll. Den må stoppes. Det er påtrengende nødvendig å bygge en internasjonal massebevegelse mot krigen, orientert mot arbeiderklassens voksende kamper, og bevæpnet med et sosialistisk program.