Kevin McCarthy, House Speaker i Representantenes hus møtte onsdag den taiwanesiske presidenten Tsai Ing-wen i California, i det siste trekket i en tverrpartibestrebelse fra Det hvite hus og Kongressen for å oppheve «ett-Kina»-politikken, initiere formelle diplomatiske relasjoner med Taiwan og eskalere USAs konfrontasjon med Kina.
McCarthys møte var det høyest profilerte møtet med en taiwansk president på amerikansk grunn siden USA på begynnelsen av 1970-tallet begynte sin adoptering av politikken om ett-Kina. Til forskjell fra taiwanske lederes tidligere «transitter» gjennom USA, omfattet dette toppmøtet en offentlig pressekonferanse, som gjorde en hån av Det hvite hus’ påstand at Tsais gjennomreise ikke var et «offisielt» besøk.
Der McCarthy snakket til pressen etter møtet, oppfordret han USA til å pøse våpen inn på Taiwan. «Vi må videreføre våpensalgene til Taiwan og sørge for at slike salg når fram til Taiwan på en svært så betimelig basis», sa han.
Der han tilsynelatende baserte seg på et av slagordene i George Orwells bok 1984, «Krig er Fred», hevdet McCarthy at ved å pøse våpen inn på ei øy bare 160 kilometer utenfor Kinas kyst, ville USA gjøre en krig mindre sannsynlig.
«Vi vet fra historien at den beste måten» å forhindre krig på er å «levere de våpnene som tillater folk å avskrekke krig», erklærte han.
McCarthy sa: «Om jeg bare lener meg tilbake og betrakter hva det ble til i Ukraina, da husker jeg at jeg i 2015 kom tilbake fra Ukraina, og gikk inn for å selge dem Javelins, Javelins, et defensivt våpen for å stoppe stridsvognene fra å komme inn. Og kanskje, om den handlingen eller andre, hadde blitt iverksatt, da ville ikke Russland ha følt det var noen måte for dem å komme gjennom, og tusenvis av liv ville vært reddet.»
«Og jeg tror ... dersom folk hadde gått til den handlingen i Ukraina, da ville verden vært tryggere. Og jeg mener dét er en handling vi nå bør ta» hva angår Taiwan.
I virkelighetens verden var det USAs bevæpning av Ukraina, og bestrebelsene for å integrere et land på grensa til Russland inn i NATO-alliansesystemet, som provoserte fram krigen, og nå blir Taiwan presentert for den samme grufulle skjebnen skulle planene til Det hvite hus og Kongressens Republikanere bli iverksatt.
McCarthy berømmet Biden-administrasjonen, og erklærte at den «ser viktigheten av å framskynde våpenleveringssystemet», og han irettesatte en reporter for å spørre om det var meningsforskjeller mellom Demokrater og Republikanere om bevæpningen av Taiwan.
«Jeg mener det er en delt to-parti-posisjon ... fra mine samtaler med administrasjonen. Det er den samme fornemmelsen jeg har fått tilbake fra dem [Demokratene] også... Vi kommer til å snakke med én stemme hva angår Kina», la han til.
Raja Krishnamoorthi, den rangerte Demokraten i Husets spesialkomité for Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), slo an den samme tonen av total enstemmighet angående Det hvite hus’ krigerske antiKina-politikk. «Som vår House Speaker nevnte, er det viktig for oss å sette til side partiskhet og arbeide sammen for å promotere våre fellesinteresser, og den frie verdens interesser.»
Om det var noen forskjell i tilnærmingen fra Demokratene og Republikanerne, så var det at Demokratene var mer høylytte, der de insisterte på at missilene som blir besørget Taiwan blir påmalt metaforiske fredstegn. «Vi vil ha fred, vi er et fredselskende folk,» sa Krishnamoorthi, med henvisning til USA, utøveren av Hiroshima, My Lai og Abu Ghraib.
Han fortsatte: «Til KKP, vi sier til dem med én stemme, vi vil ikke ha krig. Vi ønsker ikke en kald krig. Vi ønsker ikke en varm krig. Vi vil ikke ha noen fiendtligheter overhodet.»
Ei gruppe senatorer fra Senatets komité for de væpnede tjenester, sammensatt av begge partiene, avslørte tirsdag at de hadde møtt Tsai i New York City, fredag 31. mars. Deres kommentarer om møtet var, om noe, mer krigerske enn McCarthys.
«Beijings diktatorer burde ikke kunne bestemme hvilke utenlandske ledere Kongressens medlemmer kan eller ikke kan møte, spesielt ikke på amerikansk grunn», sa Republikanernes senator Dan Sullivan. «Det amerikanske Senatet … gjør ikke som Det kinesiske kommunistpartiet forlanger. Selv om KKP vil ha verden til å tro Taiwan er isolert, ingenting er lenger fra sannheten.»
«Vi kjenner Kommunist-Kina, vår pacing threat [o. anm.: trussel som med utviklingshastigheten setter ‘en forsert agenda’], og ser mot deres nabo og USAs sentrale partner, Taiwan», sa han og la til: «Amerikas partnerskap med Taiwan må styrkes ... gjennom forbedret militæropplæring og -trening og raske våpenoverføringer.»
Et kinesisk hangarskip satte som respons på møtet kurs sørøst for Taiwan, på sitt første oppdrag i det vestlige Stillehavet.
McCarthys møte med Tsai er bare det siste av en serie trekk med siktemål å få skrotet ett-Kina-politikken, sentralelementet for at Kina og USA i mer enn et halvt århundre klarte å unngå krig.
Det amerikanske utenriksdepartementet kunngjorde i april 2021 «Nye retningslinjer for amerikanske myndigheters samhandling med motstykker fra Taiwan» som ville «oppmuntre den amerikanske regjeringens engasjement med Taiwan».
Loven Taiwan Enhanced Resilience Act, vedtatt som del av fjorårets vedtak av National Defense Authorization Act (NDAA), tillater for første gang den amerikanske regjeringens direkte våpenleveranser til Taiwan.
Wall Street Journal rapporterte 23. februar at USA planlegger å firedoble antallet amerikanske tropper stasjonert på Taiwan, fra 30 til et sted fra 100 til 200. Journal bemerket: «I tillegg til opplæringen og treningen på Taiwan, trener nasjonalgarden i Michigan også en kontingent av det taiwanske militæret, blant annet under årlige miltærøvelser med flere lands deltakelse på Camp Grayling i det nordlige Michigan, ifølge folk som er kjent med treningen og opplæringen.»
Representantenes hus vedtok 24. mars lovforslaget Taiwan Assurance Implementation Act, som formelt gir utenriksdepartementet i oppgave å «identifisere muligheter for å oppheve de gjenværende selvpålagte begrensningene for engasjementet mellom USA og Taiwan, og formulere en plan for å gjøre det» som iverksetter den potensielt formelle opphevingen av ett-Kina-politikken.