NATO-medlemmene forflytter seg i retning en formell allianse med Ukraina

Den canadiske statsministeren Justin Trudeau, til venstre, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj viser felleserklæringen etter å ha undertegnet den i Kiev, Ukraina, lørdag 10. juni 2023. [AP Photo/Efrem Lukatsky]

Med Ukrainas offensiv mot russiske styrker i full gang akselererer NATO-medlemmene deres bestrebelser for å initiere en formell militærallianse med Ukraina, eller til og med å få Ukraina inn som medlem i NATO.

Canadas statsminister Justin Trudeau besøkte lørdag Ukraina for skriftlig å love hans regjerings støtte til Ukrainas tilslutning til NATO.

Ihor Zhovkva, nestlederen for den ukrainske presidentens kontor, skrev i en kommentar til møtet at Canadas støtte til Ukrainas oppnåelse av NATO-medlemskap «så snart forholdene tillater» er «den sterkeste formuleringen blant alle G7-landene som er NATO-medlemmer».

Han la til at det var «ytterligere et praktisk skritt på den euro-atlantiske veien, nok en kraftfull stemme til støtte for Ukraina, og enda et stadium i forberedelsene til den vellykkede avholdelsen av NATO-toppmøtet i Vilnius i juli.»

Zhovkva hevdet at Canada var et av 20 NATO-medlemsstater som har bekreftet skriftlig at de støtter at Ukraina blir tatt opp som medlem av NATO.

Under betingelser der Ukraina er aktivt involvert i en krig med Russland ville Ukrainas opptak i militæralliansen kreve at NATO-medlemmene går til krig med Russland.

Oberst Alexander S. Vindman, som allerede var en tidlig talsmann for å sende amerikanske stridsvogner og F-16-fly til Ukraina, støttet en artikkel skrevet av Ukrainas tidligere forsvarsminister Andriy P. Zagorodnyuk i Foreign Affairs i forrige måned, med overskriften «For å beskytte Europa, la Ukraina bli med i NATO – akkurat nå».

Ukrainske soldater nært Bakhmut, regionen Donetsk, Ukraina, 23. mai 2023. [AP Photo/Efrem Lukatsky]

Frankrikes president Emmanuel Macron sa i mai at han støtter en «vei» for Ukraina inn i NATO. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte i april: «Ukrainas rettmessige plass er i NATO», og la til: «Alle NATO-allierte har blitt enige om at Ukraina skal bli medlem.»

Mengden diplomatisk aktivitet er ment å sette scenen for NATO-toppmøtet 11. og 12. juli i Vilnius, Litauen, der det sentrale fokuset vil være utvidelsen av NATO-alliansen med Sveriges tiltredelse og trekk for å konstruere en formell allianse mellom NATO og Ukraina.

Den pågående ukrainske offensiven er tidsmessig innordnet for å skape de best mulige omstendighetene for formaliseringen av denne alliansen.

Som New York Times skrev på lørdag:

En viss suksess på slagmarka, enten ved å desimere Russlands hær, erobringen av noe territorium, eller begge deler ... ville bygge mer støtte i Europa for en slags langsiktig sikkerhetsgaranti for Kyiv.

Både Ukraina og vestlige allierte har investert i motoffensiven, fordi den, uansett det nøyaktige resultatet, ville legge til rette for krigens neste fase. Den amerikanske og britiske planen for å bidra til å sikre Ukraina innebærer å bygge støtte for robuste sikkerhetsgarantier fra USA og NATO-land.

Situasjonen på slagmarka forble uklar i løpet av sist helg, med indikasjoner på at ukrainske styrker var i stand til å erobre flere små landsbyer etter å ha pådratt seg forferdelige tap, inkludert tap av flere hovedstridsvogner og dusinvis av vestlig leverte pansrede personellkjøretøy.

New York Times bekreftet i løpet av helga den russiske påstanden at minst tre tyske Leopard 2-stridsvogner og åtte amerikanske Bradley-kjøretøy ble ødelagt de siste dagene.

Institute for the Study of War hevdet: «Ukrainske styrker gjennomførte motoffensive operasjoner i minst tre områder av fronten, og oppnådde 10. og 11. juni territorielle vinninger.» Rapporten la til: «Ukrainske styrker gjorde visuelt bekreftede framskritt i det vestlige Donetsk oblast og det vestlige Zaporizja oblast, som russiske kilder bekreftet, men forsøkte å bagatellisere.»

Zelenskyj bekreftet offisielt i hans møte med Trudeau at motoffensiven hadde begynt, der han sa: «Motoffensive og defensive handlinger blir foretatt i Ukraina.» Han la til: «På hvilket stadium vil jeg ikke avsløre i detalj.»

I denne overspente atmosfæren forbereder NATO for å lansere hva det tyske (luftvåpenet) Luftwaffe  har kalt «den største manøveren med luftvåpenutplasseringer i NATOs historie», med base i Tyskland.

Luftwaffe sa at krigsspillets «scenario er basert på et NATO Artikkel 5-assistansescenario». Dette er en referanse til alle NATO-medlemmenes traktatforpliktelse om å gå til krig dersom et medlem blir angrepet. I denne simuleringen vil Luftwaffe forsøke å gjøre hva det tyske luftvåpenets øverstkommanderende, Hermann Göring, ikke klarte å gjennomføre under den andre verdenskrig: militært å beseire Russland.

Under militærøvelsen, som etter planen begynner mandag 12. juni, vil 10 000 militært personell og 250 fly være involvert i oppdrag som flyr fra Tyskland til NATO-medlemsland som grenser til Russland.

Wall Street Journal beskrev krigsspillene som følger:

Air Defender-manøveren vil øve på masseutplasseringen av tropper og maskinvare fra USA til Europa, som respons på ulike scenarioer som involverer russiske angrep på NATO-medlemmer.

Grunnlinjescenarioet innebærer at fienden erobrer den tyske havnebyen Rostock i et angrep som vil utløse NATOs felles forsvarsklausul, kjent som Artikkel 5. Responsen vil inkludere gjenerobring av havna og annen infrastruktur, så vel som å forsvare byer og så gå over til offensiv handling.

Krigen blir i økende grad et eksistensielt spørsmål for USA. En artikkel i Politico bemerket: «Høyt plasserte amerikanske embetsrepresentanter er overbevist om at framtidig støtte til Ukraina-krigen – og president Joe Bidens globale renomé – avhenger av Ukrainas motoffensivs suksess.»

De akselererende tiltakene for at Ukraina skal bli med i NATO bekrefter advarslene World Socialist Web Site meldte i forrige uke:

Møtet i Vilnius var tenkt å bli et seierherrenes toppmøte, der Ukrainas suksesser på slagmarka skulle tjene som grunnlaget for ei hel rekke ultimata for Russland, inkludert en fullstendig tilbaketrekning ikke bare fra deler av Ukraina erobret under invasjonen i 2022, men også fra Krim-halvøya.

Skulle imidlertid Vilnius-toppmøtet finne sted under betingelser av store tilbakeslag og sågar offensivens sammenbrudd, som på nåværende tidspunkt framstår som mer sannsynlig, vil det bli anledningen for en massiv ytterligere eskalering av USA-NATO-involveringen i krigen.

Loading