Registrer deg for SMS-oppdateringer om Detroit Three-kontraktskampen ved å sende en SMS med teksten AUTO til tlf.nr.: (866) 847-1086. Bli med på det neste online-møtet til Nettverket av bilarbeideres grunnplankommitéer –Autoworkers Rank-and-File Committee Network – for å diskutere hvordan å forene arbeidere for en totalstreik i bilindustrien. Registrer deg her for å delta.

United Auto Workers-president Shawn Fain gjentok i en Facebook Live-video fredag morgen hans ordre om at det store flertallet av UAW-medlemmene ved Big Three-selskapene Ford, General Motors og Stellantis skal fortsetter å arbeide og produsere profitter for selskapene, uten kontrakter.

Der Fain hevdet en «betydelig framgang» i siste øyeblikk, i samtalene med Stellantis kalte han ikke noen flere av selskapets fasiliteter ut i streik, og kunngjorde i stedet arbeidsnedleggelser bare ved fabrikkene Ford Chicago Assembly Plant og GM Lansing Delta Township Plant. Kunngjøringen betyr, med bare 7 000 arbeidere kalt ut fra de to fabrikkene, at 83 prosent av UAWs medlemmer fortsatt holdes i arbeid – mer enn 120 000 arbeidere – to uker etter at deres kontrakter utløp.

Fains kunngjøring på fredag er en videreføring av UAWs kyniske «stand up»-streikestretegi, rettere benevnt «fortsett-arbeidet-ordre». UAW-byråkratiet har bevisst unngått å kalle ut bilselskapenes viktigste profittsentre, der det produserer pick-ups. Disse inkluderer Ford Dearborn og Kentucky Truck-fabrikkene, som produserer F-150s, GM Flint og Fort Wayne-fabrikkene (Chevy Silverados), og Stellantis’ anlegg Warren Truck og Sterling Heights Assembly (Dodge Rams).

For igjen å demonstrere UAWs besluttsomhet for å forhindre at streiken har noen vesentlig innvirkning på produksjonen, beordret Fain spesifikt GMs Lansing-stålvalsingsanlegg på Delta Township-komplekset til å opprettholde arbeidet. Fain sa: «La meg være tydelig, og dette er viktig. Lansing-stålvalsingsanlegget skal fortsette å operere.» Dette anlegget leverer ei rekke kritiske monteringsdeler for GM, deriblant selskapets operasjoner Lansing Grand River og Flint i Michigan, Fort Wayne Assembly i Indiana, og GM Oshawa i Ontario, Canada.

UAW-byråkratiet forråder det utbredte ønsket blant arbeiderne om en industridekkende streik for å reversere flere tiår med innrømmelser. UAW handler etter en strategi på forhånd utarbeidet i samspill med selskapsledelsen og Biden-administrasjonen, og bestreber seg nå for å berolige arbeiderne med falske løfter om å «utvide» streiken. Formålet er å slite ned arbeiderne og berede grunnen for å kunngjøre kontrakter helt i tråd med selskapenes forlangender om massive angrep på arbeidernes arbeidsplasser og levestandarder.

Fredagens livestream understreker det presserende hastverket med oppfordringen fra Nettverket av bilarbeidernes grunnplankomitéer – Autoworkers Rank-and-File Committee Network – om krisemøter sammenkalt av bilarbeidernes UAW-lokalavdelinger for hele medlemskapet, for at arbeiderne der kan diskutere og stemme over resolusjoner som krever fullstendige streikeaksjoner. For å slåss for denne politikken, mot UAW-byråkratiets motstand, oppfordrer nettverket arbeiderne til å holde diskusjoner og danne grunnplankomitéer på hvert eneste fabrikkanlegg.

Fains kunngjøring om at bare ytterligere to monteringsanlegg kalles ut i streik, utløste et utbrudd av raseri i kommentarene til UAWs Facebook-livestream.

«Så lenge de store MONEY-anleggene fortsetter å produsere, kommer de ikke til å håndtere oss på riktig måte,» skrev en.

Lignende kommentarer inkluderte:

«Alle ut! La oss slutte å spille gjetteleken!!!»

«Herregud! Han skal ha oss til å jobbe for alltid!! Dette er feil!»

«Slutt å gi dem mer tid! Steng dem ned, alle av dem.»

«Du bare gir dem mer tid, mens vi slaver videre.»

Til dags dato har UAW bare kalt ut i streik fire-og-et-halvt monteringsanlegg: Stellantis Toledo North, GM Wentzille, GM Lansing Delta, Ford Chicago, og bare lakkerings- og sluttmonteringsavdelingene til Fords anlegg Michigan Assembly, der selskapet permitterer resten av produksjonsanlegget. Fain kunngjorde forrige fredag streik ved GMs og Stellantis’ sentre for distribusjon av komponenter, som utelukkende leverer til bilforhandlere og ettermarkedet, og ikke har noen innvirkning på selskapenes produksjon.

UAW har, med det begrensede unntaket av fabrikken Michigan Assembly, nektet å kalle ut noen produksjonsanlegg i metroregionen Detroit, som fortsatt er sentrum for den amerikanske bilindustrien, med titusenvis av arbeidere ansatt i produksjonen av bildeler og sluttframstillingen av ferdige bilprodukter. UAW-ledelsen frykter utvilsomt at å streike flere fabrikker i Detroit raskt kan utløse ukontrollerbare forlangender fra arbeiderne i hele regionen om å bli med i arbeidskampen.

En streikende arbeider fra Toledo Jeep sa til WSWS: «Fain sa i forrige uke at det var ‹framskritt› med Ford, og at de derfor ble spart for nok en meningsløs arbeidsnedleggelse. Nå er det Stellantis som gjør tvilsomme framskritt, og at de derfor blir spart. Fain kaller ikke ut noen arbeidere i Detroit, Big Three-selskapenes hovedkvarterer, fordi enhver streik der kan bre seg. Dette er også for nært UAWs eget hovedkvarter – Solidarity House – og det vil Fain unngå.»

UAWs livestream på fredag startet etter en 30-minutters forsinkelse, som Fain hevdet skyldtes «selskapenes plutselig store interesse for å ta opp våre betydelige forhandlingsanliggender». For å berettige at ingen Stellantis-anlegg ble kalt ut hevdet Fain selskapet hadde tilbudt «levekostnadsgodtgjørelsen [‹COLA›] fra 2009, retten til ikke å krysse streikevakter, så vel som retten til å streike over produktsforpliktelser og fabrikknedleggelser, og outsourcing-moratorier.» Fain fortsatte: «Vi er oppmuntret av dette momentumet fra Stellantis, og håper det opprettholdes.»

Men i kontrast til hans tidligere livestream besørget Fain ikke engang flyktige oppsummeringer av hva selskapene angivelig forlanger, og han refererte heller ikke til noen konkrete lønnsøkninger, pensjoner, pensjonisters rettigheter til helsetjenester, eller kortere arbeidsuker.

UAW har gjennom hele forhandlingsprosessen holdt arbeiderne fullstendig i mørket om de konkrete detaljene de har blitt enige med selskapene om, deriblant bilselskapenes forlangender om store nedskjæringer av arbeidsplasser relatert overgangen til produksjonen av elbiler (EV).

I den klareste indikasjonen på at UAW-apparatet forbereder et fullstendig utsalg berømmet Fain nok en gang Bidens besøk på streikevaktene denne uka, der han sa: «Denne uka fikk vi selskap på streikevakter av ingen ringere enn USAs president. Det var en historisk dag.»

Bidens besøk på streikevakta i Michigan – der han talte i hele 87 sekunder – var faktisk først og fremst innrettet på å styrke Fain og UAW-byråkratiet og sikre at apparatet er i stand til å holde arbeidernes motstand under kontroll.

Det «historiske» besøket hyllet av Fain var av en president som er en svært så erfaren politisk representant for selskapene og de rike. Biden spilte som visepresident i Obama-administrasjonen en hovedrolle i 2009-restruktureringen av bilindustrien, og samarbeidet den gangen med UAW (deriblant Fain) for å pålegge nivåsystemet, kutte de nyansattes lønninger til det halve, eliminere levekostnadsgodtgjørelsen [COLA] og med permitteringen av titusenvis av bilarbeidere. Under Bidens eget presidentskap førte han i fjor tilsyn med forbudet mot jernbanearbeidernes streik og deres pålegging av konsesjonskontrakten det store flertallet av arbeiderne hadde stemt ned.

Fain refererte gjentatte ganger faretruende til GM Willow Run-senteret Biden besøkte, og forøvrig andre bilfabrikker, som «demokratiets arsenaler», en henvisning til konverteringen av bilfabrikker over til militærproduksjon under den andre verdenskrigen. I nåtiden eskalerer Washington raskt sin krig mot Russland i Ukraina, og pøser militærutstyr for titalls milliarder dollar inn i landet. Etter fiaskoen for Ukrainas såkalte «vårenoffensiv» har det vært tiltakende oppfordringer fra selskapsmediene om «støvler på bakken».

Utover Biden-administrasjonens besluttsomhet for å påtvinge arbeiderne bilselskapenes forlangender om lave lønninger og selskapenes fleksibilitet for å kunne desimere arbeidsplasser er administrasjonen sentralt fokusert på å sikre at klassekampen undertrykkes og ikke undergraver krigen mot Russland, og dens planer for krig med Kina. Det hvite hus har i stigende grad basert seg på fagforeningsbyråkratiene for å blokkere eller isolere streiker, for at de ikke brer seg, der [manusforfatternes fagforening] Writers Guild of America denne uka ensidig stengte ned Hollywood-manusforfatternes streik, før de i det hele tatt har fått stemme over en tentativ avtale.

UAWs bestrebelser for å begrense bilarbeidernes streiker i USA og sikre en så ubetydelig innvirkning som mulig på selskapenes profitter, har sammenfalt med Unifor-byråkratiets bestrebelser for å banke gjennom selskapsledelsens krav overfor Big Three-arbeiderne i Canada. Unifors antidemokratiske håndtering av avstemmingen for å «ratifisere» kontrakten med Ford Canada sist helg har skapt en voksende indignasjon blant arbeiderne der, med oppfordringer om å forlange en ny avstemming.

Over hele USA og i andre land fortsetter raseriet i arbeiderklassen å bygges over innvirkningen av inflasjonen, eroderende lønninger, brutale arbeidsvilkår, den pågående Covid-19-pandemien og den skyhøye sosiale ulikheten. I neste uke er 75 000 fastansatte Kaiser-arbeidere satt til å streike i den største streiken av amerikanske helsetjenestearbeidere i USAs historie. Kontrakter for titusenvis av andre UAW-medlemmer i produksjonen av bildeler og hele bilindustrien forøvrig utløper de kommende ukene, deriblant for 3 000 bilarbeidere hos Mack Trucks i Pennsylvania, Maryland og Florida, kommende søndag kveld.

«De frykter at kaller de ut fabrikker i Detroit, da vil andre arbeidere si: ‹Hvorfor streiker ikke vi?,›» sa en arbeider fra Stellantis’ Warren Truck-fabrikk til WSWS. «Det ville bli en dominoeffekt, og streiken ville bre seg som ild i tørt gress til andre anlegg så snart ett anlegg ble kalt ut.»

«Vi skulle vært i streik siden 15. september. Det er nå to uker, og enda er vi ikke i streik, selv om vi stemte 98 prosent for å streike. Vi kan ikke lenger la dette være i UAWs hender. Jeg vil ikke bare vente og se hva han gjør. Vi må handle først [‹beat him to the punch›] og på egne vegne reise oss.»

En arbeider i Indiana, fra Stellantis-fabrikken Kokomo Transmission, sa til WSWS: «Dette hjelper ikke arbeiderne, dette skader oss og bidrar til å forlenge en streik som arbeiderne ikke har råd til så veldig lenge. Det er nesten som om dette er planlagt for å forlenge streiken og skade bilarbeiderne, og med det pålegge oss en ny konsesjonskontrakt. Vi blir solgt ut igjen.»

«Dette er helt åpenbart et spill som ikke er innrettet på å skade Big Three-selskapene, men derimot arbeiderne,» sa Toledo Jeep-arbeideren, og refererte til Fains bedragerske «stand up»-streik.

«Tatt i betraktning at 97 til 98 prosent av oss stemte for å streike må det bli en total åpenhet om hva disse ‹framskrittene› er. Om det er opp til grunnplanet at det ikke er godt nok, da vil vi stenge ned hele industrien. Men Fain tror tilsynelatende det er opp til ham. Vi må få en totalstreik nå.»