Perspective

Bidens grensemur og krigen i Ukraina

President Joe Biden kunngjorde onsdag at han hadde beordret byggingen av en 32 kilometer lang utvidelse av Donald Trumps grensemur langs en del av grensa mellom USA og Mexico.

Biden hevdet at han ikke hadde noe valg, og ganske enkelt implementerte et mandat som var igjen etter Trump-administrasjonen. Men Alejandro Mayorkas, minister for departmentet for hjemlandsikkerhet, Department of Homeland Security (DHS), refererte til en «akutt og umiddelbar nødvendighet ... for å forhindre illegal inntreden til USA».

Alejandro Mayorkas, minister for departmentet for hjemlandsikkerhet, til venstre, lytter til Anthony Crane, assisterende patruljeagent med ansvar for USAs grensepatrulje, der han besøker Hidalgo-delen av grensemuren i Texas, tirsdag 17. mai 2022. [AP Photo/Joel Martinez/The Monitor]

DHS sa torsdag departementet ville begynne å deportere asylsøkere fra Venezuela som illegalt har krysset grensa inn i USA. Dette kan gjelde hundretusenvis av desperate og fattige arbeidere som har blitt drevet til å søke tilflukt og arbeid i USA som resultat av den økonomiske krisa i Venezuela, underbygget av amerikanske sanksjoner og en de facto blokade innrettet for å destabilisere regjeringen til president Nicolas Maduro.

Disse ondskapsfulle og antidemokratiske angrepene på arbeiderklassen er en feig ettergivelse for og innordning med Det republikanske partiets høyrefløy og Donald Trump, som nylig i et intervju uttrykte seg som det var tatt fra Mein Kampf og beskyldte migranter for å «forgifte vårt lands blod».

WSWS bemerket i går, i perspektivtet om utskyvingen av Republikaneren Kevin McCarthy som House Speaker i Representantenes hus, at den sentrale prioriteringen til Det demokratiske partiet og Biden-administrasjonen er opptrappingen av USA-NATO-krigen mot Russland.

Demokratene vil «samarbeide med Republikanerne på deres innenlandske agenda i bytte mot garantier om at finansieringen til Ukraina er uberørbar. Demokratene har ingen problemer med å samarbeide med fascister i Det republikanske partiet; de er tross alt i allianse med fascister i Ukraina.»

Bidens handling på grensa bekrefter fullt ut denne vurderingen. Demokratene søker, om de kan få det til, å skape en slags omorganisering i Representantenes hus som vil gjøre utallige milliarder i finansiering for Ukraina-krigen uangripelige, og i bytte med det vil de gå med på hva som helst.

Biden gjorde i 2020 hans løfte om «ikke å legge én fot» til Trumps grensemur til en vesentlig del av av hans appell til velgerne. Det faktum at han så grovt reverserer dette løftet, er et mål på desperasjonen til de dominerende seksjonene av den amerikanske styringsklassen som anser krigen mot Russland som et eksistensielt spørsmål. De vet meget vel det er lite folkelig støtte til krigen, og frykter at støtten eroderer innen deler av den politiske eliten, både i USA og internasjonalt.

Disse utviklingstrekkene har knust alle påstander om at USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina handler om demokrati, i Ukraina eller USA selv. Og sammen med tiltakende angrep på demokratiske rettigheter kommer et intensiverende angrep på arbeiderklassens sosiale programmer og levekår. Med eksploderende statsgjeld og budsjettunderskudd, hovedsakelig på grunn av stadig større militærutlegg, skattekutt og redningsaksjoner for de rike, er det voksende forlangender om sløying av sosiale goder fra begge sider av den politiske midtgangen i Kongressen.

Sett bort fra militæret, CIA, statsapparatet generelt og selskapseliten, de sosiale kreftene som entusiastisk støtter krigen er de øvre sjiktene av middelklassen som har hatt økonomiske fordeler av tre tiår med amerikanske kriger i utlandet og nesten fire tiår av undertrykkingen av klassekampen i USA – som nå ikke lenger lar seg opprettholde.

For å betale for de økende kostnadene for krigen og militær gjenopprusting har styringsklassen startet en offensiv mot arbeidernes lønninger, arbeidsplasser og levekår for å få arbeiderklassen til å bære krigens byrder. Denne politiske orienteringen møter entusiastisk godkjenning blant den velbeslåtte øvre middelklassen og deres politiske representanter i pseudo-venstre-organisasjoner som Democratic Socialists of America (DSA).

DSA er grundig integrert inn i Det demokratiske partiet og fagforeningsbyråkratiene, og har nylig blitt elevert til høye posisjoner i begge apparatene, samtidig som arbeiderklassens bevegelse har vokst og i stigende grad har antatt form av et opprør mot kapitalismens byråkratiske agenter i fagforeningene.

Kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez (AOC), den mest prominente DSA-Demokraten, og Vermont-senator Bernie Sanders har begge støttet den USA-ledede krigen mot Russland helt fra begynnelsen av, og har gjentatte ganger stemt for våpenpakker på flere milliarder dollar til ytre høyre-regimet i Kiev. Denne regjeringen, installert etter ytre høyre-kuppet i 2014 organisert av den amerikanske og den tyske regjeringen, er alliert med nynazistorganisasjoner som Azov-bataljonen og hedrer den ukrainske nasjonalisten og fascisten Stepan Bandera, som under andre verdenskrig allierte seg med Nazi-Tyskland mot Sovjetunion, og deltok i massakrer av både polakker og jøder.

Alexandria Ocasio-Cortez fordømte seint i forrige måned Republikanerne i Kongressen som utilstrekkelig forpliktet til krigen med Russland. «Støtter de i det hele tatt Ukraina?» spurte hun. «Jeg tror ikke Republikanerne engang har gjort det klart at de ikke er enige med Russland.»

Sanders støttet den 31. oktober offentlig og høylytt mer finansiering til Ukraina-krigen, og erklærte på Twitter: «Jeg ser fram til å se Kongressen besørge økonomisk støtte til Ukraina i nær framtid, som tappert kjemper mot russisk aggresjon.»

Hvordan har disse pro-imperialistiske antisosialistene fra Det demokratiske partiet reagert på Bidens angrep på migranter, utført som et quid pro quo for Republikanernes støtte til krigen?

AOC utstedte en mild uttalelse der hun ba Biden om å «reversere kursen» med å utvide muren, og gjentok standardmantraet fra Det demokratiske partiet, om «meningsfull immigrasjonsreform». Hun sa ingenting om sammenhengen mellom Bidens innordning med Trumps fascistiske migrantpolitikk og krigen i Ukraina. Hun trakk heller ikke tilbake hennes tidlige tilslutning til Bidens bud på gjenvalg i 2024.

Hva angår Sanders har han ikke sagt noe åpent om Bidens grensemur. Når det gjelder krigen ble hans posisjon oppsummert på onsdag da minst 11 antikrigdemonstranter ble arrestert utenfor hans kontor i Senatet.

Magasinet Jacobin, som er politisk på linje med DSA, har publisert bare én artikkel om budsjettkrisa i USA, fjerningen av McCarthy som House Speaker i Representantenes hus og den pågående krisa rundt hans erstatning. Artikkelen, skrevet av Paul Heideman, nevner bare én gang i forbifarten Ukraina-krigen, har ingen sammenheng mellom den og den politiske krisa i Washington, og konkluderer med at vedtaket av den vedvarende resolusjonen (CR) sist lørdag, var «et stort nederlag for hele GOP». [O. anm.: GOP – Grand Old Party – er Det republikanske partiet]

Pseudo-venstre utfører deres mest kritisk viktige tjeneste for amerikansk imperialisme ved å jobbe så vel innenfor som utenfor fagforeningsapparatene, for å promotere hver eneste utsalg av og svik mot arbeidernes kamper. Fra den nåværende ministreiken av Detroit Three-bilarbeiderne, bevisst minimert og sabotert av UAW-president Shawn Fain, til streiken ledet av film og fjernsynsskuespillernes fagforening Screen Actors Guild (SAG), til den tre-dager-lange arbeidsnedleggelsen til 85 000 Kaiser Permanente-helsetjenestearbeidere – DSA og lignende grupper promoterer kapitalistlederne og imperialistagentene som leder disse organisasjonene, og framstiller dem som ekte arbeiderledere.

Arbeiderklassen er faktisk den grunnleggende samfunnskraften som kan og må stoppe krigen i Ukraina – som allerede er i ferd med å forvandles til en verdenskrig – gjennom klassens uavhengige, forente og internasjonale politiske mobilisering, og mobilisering i arbeidslivet, mot kapitalistsystemet og for sosialisme. Oppgaven som konfronterer klassebevisste arbeidere og ungdommer er å bygge det nødvendige sosialistiske lederskapet i arbeiderklassen, for å besørge et perspektiv og et program for å få slutt på imperialistkrig og kapitalistsystemet som avler den.

Loading