Amerikanske og britiske embetsfunksjonærer kom onsdag med deres mest direkte uttalelser hittil, der de truet med å angripe Jemen, der houthi-opprørere har målrettet skipsfart gjennom Rødehavet og amerikanske krigsskip, for å tilrettelegge for genocidet i Gaza.
«Vi har gjort det klart, og mange andre land har gjort det klart, at houthienes handlinger vil få konsekvenser,» sa USAs utenriksminister Antony Blinken på en pressekonferanse i Manama, Bahrain, under hans reise gjennom Midtøsten.
Bak de aggressive uttalelsene mot houthiene i Jemen ligger den eskalerende kampanjen mot Iran. Amerikansk imperialismes støtte til Israels genocid er knyttet til den breiere pådriveren for krig i hele Midtøsten, med Iran som hovedmålet.
«Vi har også gjentatte ganger forsøkt å gjøre det klart for Iran», sa Blinken, «som også andre land har gjort, at støtten de besørger for houthiene, inkludert for disse handlingene, må stoppe».
Storbritannias forsvarsminister Grant Shapps erklærte, i en egen uttalelse: «Dette kan ikke fortsette og kan ikke tillates å fortsette... Dersom dette ikke stopper, vil det bli iverksatt tiltak. Så jeg er redd for at det enkleste er å si: ‹Følg med på dette området.›»
John Kirby, USAs talsmann for nasjonal sikkerhet, truet under en orientering onsdag med at houthi-opprørerne ville «bære ansvaret for konsekvensene dersom de fortsetter å true liv».
Kirby bemerket at USA har bygget en internasjonal marinekoalisjon av mer enn 20 land som del av militariseringen av Rødehav-regionen.
Wall Street Journal rapporterte 3. januar at det amerikanske militæret har «forberedt alternativer» for å angripe fastlands-Jemen.
Journal skrev at «potensielle mål kunne inkludere utskytere for antiskipmissiler og droner, målrettingsinfrastruktur som kystradarinstallasjoner, og lagringsanlegg for ammunisjon.»
Politico brakte sist fredag en artikkel som rapporterte at embetsfunksjonærer i Biden-administrasjonen innrømmer at «krigen i Gaza offisielt har eskalert langt utenfor stripas grenser».
Politico rapporterte: «Biden-administrasjonens embetsfunksjonærer utarbeider planer» for «scenarioer som potensielt kan trekke USA inn i nok en Midtøsten-krig».
Planen «inkluderer å angipe houthi-mål i Jemen, ifølge en av embetsfunksjonærene, et alternativ militæret tidligere har presentert». USA søker også å «forutse og avverge mulige angrep på USA fra iransk-støttede styrker i Irak og Syria, ifølge en av funksjonærene».
Amerikanske og britiske embetsfunksjonærer sa onsdag at houthi-opprørerne hadde utført deres hittil største angrep på skipsfarten i Rødehavet. US Central Command sa hangarskipet Dwight D. Eisenhower og fire andre krigsskip de 24 siste timene hadde avskåret mer enn 20 droner og missiler.
Yahya Sarea, en talsperson for houthi-opprørerne, sa onsdag de hadde avfyrt «et stort antall» våpen for å målrette et amerikansk krigsskip «som tilbød støtte til sionistenheten».
USA har konsentrert en massiv armada i Midtøsten til støtte for Israels genocid i Gaza. I løpet av de tre siste månedene har USA besørget Israel 10 000 tonn militært utstyr, inkludert pansrede kjøretøy, våpen og ammunisjon. USA og Storbritannia har utført droneovervåkingsflyvninger over Gaza.
FNs sikkerhetsråd vedtok onsdag en resolusjon som fordømmer houtienes angrep, der Russland og Kina avsto fra å stemme. Linda Thomas-Greenfield, USAs FN-ambassadør, sa houthienes handlinger ville fortjene en «global respons». Hun truet også Iran, som hun erklærte var «rota til problemet». Hun konkluderte: «Iran har lenge oppmuntret houthienes destabiliserende handlinger.»
Disse uttalelsene kom dagen før en høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) på anklager om genocid anlagt av Sør-Afrika mot Israel. Høringen skal etter planen finne sted torsdag og fredag.
Til tross for påstander fra Israel om at krigen mot Gaza har gått inn i en «ny fase», har det vært lite opphør i det systematiske bombardementet og utsultingen av sivilbefolkningen i Gaza.
Verdens helseorganisasjon (WHO) sa onsdag i en orientering at organisasjonen ble tvunget til å kansellere et planlagt medisinsk oppdrag til Gaza på grunn av den pågående bombingen.
WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyes sa i en uttalelse: «Intenst bombardement, bevegelsesbegrensninger, drivstoffmangel og avbrutt kommunikasjon gjør det umulig for WHO og våre partnere å nå dem som trenger det.»
Sean Casey, WHOs akuttmedisinske teamkoordinator i Gaza, sa: «Jeg har vært i Gaza i fem uker ... jeg har ikke sett noen reduksjon av intensiteten i konflikten.»
FN rapporterte i sin oppdatering om genocidet: «Intense israelske bombardementer fra luft, land og sjø fortsatte over store deler av Gazastripa den 9. januar, som resulterte i ytterligere sivile tap og ødeleggelser.»
Gazas regjeringsmediekontor (GMO) sa onsdag at ytterligere tre journalister ble drept av Israel i Gaza, hvilket bringer totalen til dags dato til 115. GMO sa navnene på de drepte journalistene var Ahmed Badir, Sherif Okasha og Heba Al-Abadla.
På spørsmål om den økende internasjonale motstanden mot Israels handlinger i Gaza hadde ført til spenninger mellom USA og Israel, erklærte Kirby, Det hvite hus’ talsmann for nasjonal sikkerhet: «Tro meg, bindevevet mellom USA og Israel. Det er veldig, veldig stramt, veldig sterkt.»