Mandagkveldens valgmøter, caucuses, i Iowa markerte den offisielle åpningen av det amerikanske presidentvalget, der det foreløpig er begrenset til de to store kapitalistpartienes utvelgelse av kandidater. Resultatet i Iowa, der Donald Trump vant en klar seier, er et første skritt i konsolideringen av ekspresidentens posisjon som Det republikanske partiets sannsynlige kandidat.
Trumps seier, med 51 prosent av oppslutningen, var knapt et populært mandat. Hans rå totaltall på 56 250 stemmer var bare marginalt mer enn de 45 429 stemmene han fikk i 2016, da han endte på andreplass etter Ted Cruz. Den samlede deltakelsen på valgmøtene falt fra 186 932 i 2016 til denne gangen 110 298, en nedgang på 41 prosent. Bare 15 prosent av de registrerte Republikanerne møtte opp, ned fra mer enn 30 prosent i 2016. Trumps «valgskred» kom til 2,7 prosent av alle de registrerte velgere.
Analyse av stemmemønstrene basert på tellinger valgdistrikt-for-valgdistrikt og spørreundersøkelser ved inngangene viste at Trump blant yngre republikanske deltakere på partimøtene ikke oppnådde noen framgang sammenlignet med 2016, og registrerte godt under 50 prosent i Des Moines-forstedene og bykjernene i Iowas småbyer. Hans største vinninger kom i den sterkt evangeliske nordvestlige delen av delstaten, vunnet av Cruz i 2016. Iowa er overveiende landlig og evangeliske velgere står generelt for mer enn halvparten av de republikanske stemmene, omstendigheter som gjør at den første delstaten som stemte over nominasjonene er svært lite representativ for den amerikanske befolkningen.
Uansett, resultatene viser at Trump har en betydelig ledelse over hans to gjenværende rivaler, Florida-guvernør Ron DeSantis og tidligere FN-ambassadør og South Carolina-guvernør Nikki Haley.
Progresjonen mot et resultat som det amerikanske folket avskyr, en Trump-Biden-konkurranse nummer to, demonstrerer det amerikanske politiske systemets fullstendig sklerotiske karakter. Det er ekstremt nedverdigende å se selskapsmediene male opp dette skuespillet av politisk reaksjon i lyse farger, med den vanlige mengden av meningsmålinger, debatter, paneldiskusjoner og heseblesende ekspertisekommentarer à la hesteveddeløp, så vel som den uunngåelige flommen av fjernsynsreklame som ikke er til å unnslippe for dem som bor i delstatene der de kritiske tidlige primærvalgene gjennomføres eller i de såkalte «slagmark»-delstatene i generalvalget.
I media er det ingen seriøs undersøkelse av politikken verken til partiene eller de rivaliserende kandidatene i Det republikanske partiets nominasjon: Haley, DeSantis eller til og med Trump. Enhver slik analyse ville kreve å erkjenne at hele spekteret av kapitalistisk politikk forflytter seg til høyre i syvmilsstøvler.
I Det republikanske partiets konkurranse angriper begge Trumps gjenværende rivaler den fascistiske favoritten fra høyre. DeSantis uler om at Trump var ineffektiv i hans første periode i Det hvite hus, og ikke klarte å oppnå slike mål som en grensemur eller utvisning av 12 millioner papirløse immigranter. Haley angriper Trump først og fremst på utenrikspolitikk, og beskylder ham for å ville undergrave amerikansk imperialismes store initiativer som stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.
Trump selv fører stort sett kampanje på endeløse løgner om det «stjålne» 2020-valget, trusler om gjengjeldelse mot Biden og Demokratene og oppildning til vold mot all venstreorientert opposisjon, spesielt sosialister. Dette er kombinert med trusler om å utløse den mest forferdelige forfølgelsen av immigranter og muslimer. Han assosierer seg mer og mer med åpne fascister og nynazister som han ville tjene som der Führer for.
Samtidig, Trumps seier i Iowa og hans ledelse i meningsmålingene nasjonalt betyr ikke at millioner av mennesker i USA støtter etableringen av et diktatur. Tvert imot, arbeiderklassen forflytter seg mot venstre, med streiker og protester som øker, og der selskapsoligarkiet og dets agenter i det militære etterretningsapparatet promoterer fascistiske og ultrahøyrekrefter for bruk som våpen mot et folkelig opprør.
Det faktum at Trump, som bare for tre år siden organiserte et kupp for å omvelte resultatene av presidentvalget, fortsatt er en dominerende kraft i Det republikanske partiet er framfor alt en tiltale av Det demokratiske partiet.
Anti-Trump-«strategien» til Biden og Demokratene har kollapset. Ikke før hadde støvet lagt seg etter Trumps mislykkede angrep på Capitol 6. januar 2021 før Biden proklamerte som et sentralt politisk mål gjenopplivingen av et «sterkt Republikansk parti», der han mente å bygge opp Det republikanske partiets anti-Trump-fløy, for å tjene som en alliert i stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.
Denne politikken krevde å dempe enhver etterforskning av den 6. januar, fordi det ville ha medført å avsløre rollen til mektige deler av Det republikanske partiet, inkludert et flertall av partiets medlemmer i Representantenes hus, for å ha oppmuntret «stop the steal»-kampanjen, selv til det punkt at de ikke stemte for å bekrefte Bidens valgseier i 2020.
Arbeidet med å fjerne Trump fra scenen gjennom domstolsmanøvrer kollapser også. Det har blitt stadig mer problematisk der Trump har brukt disse angrepene til å forbli den dominerende kandidaten i Det republikanske partiets primærvalg.
Trump utnytter disse angrepene til å framstå som en slags opprører, til tross for hans bakgrunn som en korrupt eiendomssvindler og kasinoboss som ble en kjendisfjernsynspersonlighet, samtidig som han appellerer til forskjellig slett informert syt.
Ute av stand til å gjøre noen reell appell til arbeidende menneskers interesser, fortsetter representanter for Det demokratiske partiet, som New York Times, å sette deres sentrale håp om å stabilisere det kriserammede amerikanske politiske systemet – å forfølge krig i utlandet og avverge sosial uro hjemme – i å bygge opp Det republikanske partiet. I helgas lederartikkel skrev Times:
Mr. Trump skiller seg nå fra resten av Det republikanske partiets kandidater først og fremst ved hans forakt for rettsstaten. Jo før han blir avvist, jo raskere kan partiet gå tilbake til den vanskelige, men nødvendige oppgaven å jobbe innenfor systemet for å nå sine mål.
I realiteten har praktisk talt alle Republikanernes representanter avvist de kriminelle anklagene mot Trump som justisdepartementets og FBIs «våpen», og mange har tilsluttet seg Trump i å hylle fascistene som har blitt tiltalt og fengslet for angrepet på Capitol, der de kaller dem «gisler» og støtter Trumps løfte om å benåde dem om han blir valgt.
Hva Biden angår søker han nå latterlig å presentere sin kampanje som et korstog for «demokrati» mot trusselen om en Trump-gjeninnsettelse, selv der han allierer USA med fascistkrefter i Ukraina og Israel. Demokratene demonstrerer deres «forpliktelse til rettsstaten» ved å forfølge dem, spesielt ungdom og studenter, som har strømmet ut i gatene i opposisjon mot det israelske genocidet i Gaza.
Og mens republikanske guvernører åpenlyst trosser føderal autoritet som del av deres fascistiske angrep på immigranter, fortsetter Det hvite hus sine bestrebelser for å oppnå en avtale med de samme kreftene – for å sikre den fortsatte pengestrømmen til krigen mot Russland.
Når man katalogiserer forringelsen av politikken i USA kan man ikke utelate representantene for den privilegerte middelklassen, Det demokratiske partiets vedheng og pådrivere. Magasinet Jacobin, den viktigste publikasjonen tilknyttet Democratic Socialists of America (DSA), responderte på Iowa-valgmøtene ved å tilby deres råd om at det burde bli en «vekker for Biden».
Demokratene, formante Jacobin, «vil til slutt kunne spørre seg om de trenger en strategi for den tidligere presidentens politiske nederlag, i stedet for å formulere flere måter å finne en juksekode for å unngå en».
For massene av arbeidere og ungdom er det ikke et spørsmål om å håpe at Demokratene skal «våkne opp», eller å se til noen som helst fraksjon av det politiske etablissementet, som er fullstendig kontrollert av finans- og selskapseliten. Kampen mot fascisme og diktatur, krig og genocid, ulikhet og utbytting, må snarere føres som en politisk kamp i opposisjon til kapitalismen, som del av en verdensomspennende og revolusjonær bevegelse for sosialisme.