Nesten hver referanse i amerikanske medier de to siste årene til Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har blitt innledet med et obligatorisk ord – «uprovosert».

Offentligheten var forventet å akseptere at dette var den første krigen i historien uten noen historisk forutgående årsak eller økonomiske motiver, den første krigen basert utelukkende på psykologien til én mann, Russlands president Vladimir Putin.

New York Times publiserte imidlertid i helga for krigens to-årsdag en lengre artikkel som avslører at Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 ble provosert fram av USAs systematiske og vidtrekkende kampanje av militær-etterretningsaggresjon.

Artikkelen detaljerer Central Intelligence Agency’s (CIA) mangeårige operasjoner i Ukraina, der byrået sponset og bygget opp det ukrainske militære etterretningsbyrået HUR, og i mer enn et tiår har brukt det som et våpen for spionasje, attentater og andre provokasjoner rettet mot Russland.

Times skriver:

Ifølge en høytstående europeisk embetsrepresentant vurderte Putin mot slutten av 2021 om han skulle starte hans fullskala invasjon, da han hadde et møte med sjefen for en av Russlands viktigste spionasjetjenester, som fortalte ham at C.I.A., sammen med Storbritannias MI6, kontrollerte Ukraina og omgjorde landet til et brohode for operasjoner mot Moskva.

Times-rapporten viser at denne russiske etterretningsvurderingen var helt sannferdig. I mer enn et tiår bygde CIA opp, trente og bevæpnet ukrainske paramilitære styrker for etterretning og som har engasjert seg i attentater og andre provokasjoner mot pro-russiske styrker i det østlige Ukraina, mot russiske styrker på Krim og over grensa inn i selve Russland.

I en kritisk passasje skriver Times:

Etter hvert som partnerskapet etter 2016 ble dypere, ble ukrainerne utålmodige med det de anså å være Washingtons unødige forsiktighet, og begynte å iscenesette attentater og andre dødelige operasjoner, som brøyt med vilkårene Det hvite hus trodde ukrainerne hadde gått med på. Embetsrepresentanter i Washington var i harnisk og truet med å kutte støtten, men det gjorde de aldri.

De ukrainske paramilitære styrkene som var bevæpnet, finansiert og ledet av USA og NATO myrdet med andre ord systematisk krefter som støttet tettere relasjoner med Russland.

Avisas beretning begynner med Maidan-kuppet i februar 2014, da høyreorienterte og nynazistiske styrker støttet av USA og Den europeiske union styrtet en pro-russisk president og installerte et pro-imperialisme-regime ledet av milliardæren Petro Porosjenko.

Dette kuppet var kulminasjonen av to tiår med imperialismens inntrenginger inn i den tidligere Sovjet-blokka, med utvidelsen av NATO til å omfatte praktisk talt hele Øst-Europa, i strid med løfter gitt til lederne i den tidligere Sovjetunionen. Times er taus om denne tidligere historien, så vel som om CIAs rolle i Maidan-hendelsene.

Maidan satte scenen for en massiv eskalering av CIA-intervensjonen, som beskrevet i Times-rapporten. Etterretningsbyrået spilte en sentral rolle i å fyre opp under konflikten mellom Ukraina og Russland, først som en lavnivåkrig mot pro-russiske separatister i det østlige Ukraina, deretter som en fullskala krig etter Russlands invasjon i februar 2022. Tre amerikanske administrasjoner har vært involvert: først Obama, så Trump og nå Biden.

Ifølge Times-beretningen har CIA-operasjonene ikke bare inkludert utbredt spionasje, men også assistanse til direkte provokasjoner som attentater mot pro-russiske politikere i det østlige Ukraina og paramilitære angrep på russiske styrker på Krim.

Times rapporterer at en ukrainsk enhet, Det femte direktoratet, hadde i oppgave å utføre attentater, inkludert ett utført i 2016. Times skriver:

en mystisk eksplosjon i den russisk-okkuperte byen Donetsk, i det østlige Ukraina, blåste ut en heis som førte en høytstående russisk separatistkommandant ved navn Arsen Pavlov, kjent under hans nom de guerre, Motorola.

C.I.A. fikk snart vite at attentatsmennene var medlemmer av Det femte direktoratet, spionasjegruppa som fikk C.I.A. opplæring. Ukrainas innenlandske etterretningsbyrå hadde til og med delt ut minne-skulderlapper til de involverte, hver påført ordet «Lift», den britiske betegnelsen for en heis.

Rapporten beskriver en annen slik operasjon:

Et team av ukrainske agenter satte opp en ubemannet, skulderavfyrt rakettutskyter i en bygning i de okkuperte områdene. Den var rett overfor kontoret til en opprørskommandant ved navn Mikhail Tolstykh, bedre kjent som Givi. Ved bruk av en fjernutløser avfyrte de rakettutskyteren så snart Givi kom inn på hans kontor, og drepte ham, ifølge amerikanske og ukrainske tjenestemenn.

Siden utbruddet av fullskala krig har det ukrainske HUR utvidet disse attentatoperasjonene til hele Russlands territorium, inkludert mordet av Darya Dugina, en ledende pro-Putin polemiker i russiske media, og offisielle representanter for regjeringen og militæret.

CIA fant deres ukrainske allierte svært nyttige for å samle inn enorme mengder data om russisk militær- og etterretningsaktivitet, så mye at HUR selv ikke kunne prosessere den, og måtte videresende rådataene til CIA-hovedkvarteret i Langley, Virginia, for analyse. En tidligere, mindre detaljert rapport om dette etterretningssamarbeidet, i Washington Post, refererte en ukrainsk etterretningsrepresentants anslag om «250 000 til 300 000» russiske militær/etterretningsmeldinger som ble samlet inn hver dag. Disse dataene var ikke bare relatert til Ukraina, men gjaldt russisk etterretningsaktivitet over hele verden.

Lenge før den russiske invasjonen forsøkte CIA å utvide sitt angrep på Moskva. Times melder:

Relasjonen [med det ukrainske HUR] var så vellykket at C.I.A. ønsket å gjenskape det med andre europeiske etterretningstjenester som delte et fokus for å motarbeide Russland.

Lederen for Russia House, C.I.A.-avdeling som overvåker operasjoner mot Russland, arrangerte et hemmelig møte i Haag. Der ble representanter fra C.I.A., Storbritannias MI6, HUR, den nederlandske tjenesten (en kritisk etterretningsalliert) og andre byråer enige om å begynne å samle mer av deres etterretning om Russland.

Resultatet var en hemmelig koalisjon mot Russland – og ukrainerne var viktige medlemmer av den.

Alle disse aktivitetene fant sted lenge før den russiske invasjonen i februar 2022. Utbruddet av fullskala krig førte til enda mer direkte CIA-involvering i Ukraina. CIA-agenter var de eneste amerikanerne som ikke var dekket av den første evakueringen av amerikansk regjeringspersonell fra Ukraina, og flyttet bare over til det vestlige Ukraina. De orienterte kontinuerlig ukrainerne om russiske militærplaner, inkludert nøyaktige operasjonsdetaljer mens de utfoldet seg.

Ifølge Times:

Innen uker var C.I.A. tilbake i Kyiv, og byrået sendte inn titalls nye offiserer for å hjelpe ukrainerne. En høytstående amerikansk embetsrepresentant sa om C.I.A.s betydelige tilstedeværelse: «Trekker de i utløsere? Nei. Hjelper de med målretting? Absolutt.»

Noen av C.I.A.-offiserene ble utplassert på ukrainske baser. De gjennomgikk lister over potensielle russiske mål som ukrainerne forberedte seg på å angripe, og sammenlignet informasjonen ukrainerne hadde med amerikansk etterretning for å sikre at den var nøyaktig.

CIA hjalp med andre ord til med å styre krigen, og gjorde den amerikanske regjeringen til en fullverdig deltaker, en medkrigende part i en krig med nukleærbevæpnede Russland, til tross for Bidens påstand at USA bare bistår Ukraina langveisfra. Og alt dette uten at det amerikanske folk har det minste å si i saken.

Times-beretningen besørger også en utilsiktet tiltale av amerikanske media, der den skriver: «Detaljene i dette etterretningspartnerskapet, mange som for første gang blir avslørt av New York Times, har i et tiår vært en nøye bevoktet hemmelighet.» Denne innrømmelsen betyr at disse hemmelighetene ble «nøye bevoktet» av Times selv. Som tidligere redaktør Bill Keller en gang observerte, pressefrihet betyr friheten til ikke å publisere, og «det er en frihet vi utøver med en viss regelmessighet.» Spesielt, kan vi tillegge, når det kommer til amerikansk imperialismes forbrytelser.

Times-artikkelen er ikke så mye en avsløring som en kontrollert utgivelse av informasjon. Denne amerikanske «newspaper of record» rapporterer at de to artikkelforfatterne, Adam Entous og Michael Schwirtz, gjennomførte «mer enn 200 intervjuer» med «nåværende og tidligere embetsrepresentanter i Ukraina, andre steder i Europa, og i USA». Denne aktiviteten kunne neppe ha funnet sted uten kunnskapen, tillatelsen, og til og med oppmuntringen fra CIA, så vel som Zelenskyj-regimet og ukrainsk etterretning.

I mellomtiden venter en reell journalist, Julian Assange, på avgjørelsen om hans endelige anke mot utlevering til USA, hvor han risikerer 175 års fengsel eller til og med en dødsdom. Forbrytelsen til Assange og WikiLeaks, som Assange grunnla, er at de ikke adlød borgerlig journalistikks regler og søkte de militære etterretningsautoritetenes tillatelse før de publiserte deres avsløringer om amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, det amerikanske utenriksdepartementets bestrebelser for å undergrave og manipulere regjeringer, og CIAs og National Security Agency’s spionasjevirksomhet.

Avsløringen av et tiår med CIA-operasjoner i Ukraina – tydeligvis på byråets egen forespørsel – synes å være tilknyttet den pågående konflikten innen den amerikanske styringseliten om hvilken policy å adoptere i denne krigen, i kjølvannet av fiaskoen Zelenskyj-regimet led i fjorårets offensiv, som vant lite og led kolossale tap. Kongressens republikanere har blokkert ytterligere militær og finansiell bistand til Ukraina, som effektivt sett erklærer at USA må kutte sine tap der og konsentrere seg om hovedfienden, Kina.

Ved å rapportere det amerikanske militær-etterretningsapparatets regelrette kontroll av det ukrainske regimet prøver Times å presse republikanerne til å støtte krigsfinansieringen. Avisa argumenterer at disse pengene ikke går til en utenlandsk regjering, i en utenlandsk krig, tusenvis av miles fra amerikanske grenser, men til en underleverandør for amerikansk imperialisme, som fører en amerikansk krig der amerikansk personell er dypt og direkte involvert.

Med dette har Times avslørt at avisas egen dekning av Ukraina-krigen de to siste årene ikke har vært annet enn krigspropaganda, innrettet for å bruke et uredelig narrativ for å fange inn den amerikanske offentligheten til støtte for en imperialistisk angrepskrig med målet å underlegge seg og demontere Russland.