Det følgende er teksten av talen holdt av Joseph Kishore, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (USA), for Det internasjonale maidag-nettstevnet 2024, avholdt lørdag 4. mai.
Jeg står nært det historiske monumentet for Haymarket-martyrene, arbeiderklasseledere i Chicago som på 1880-tallet ble satt opp og henrettet for en forbrytelse de ikke begikk.
Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale markerer maidagen, den internasjonale dagen for arbeiderklassens solidaritet. Men det mange arbeidere kanskje ikke vet er at maidagen hadde sine opprinnelser her på Haymarket, og i åttetimers-bevegelsen som oppsto etter den amerikanske borgerkrigen.
Under borgerkrigen hadde Karl Marx forutsett framveksten av den amerikanske arbeiderklassen. I 1864 skrev han på vegne av Den første arbeidernes internasjonale for å gratulere Abraham Lincoln med hans gjenvalg, midt under borgerkrigen.
«Arbeidere i Europa føler seg sikre på at, der den amerikanske uavhengighetskrigen initierte en ny æra med middelklassens framvekst», skrev Marx, «tilsvarende vil den amerikanske antislaverikrigen gjøre for arbeiderklassene».
Marx’ prognose ble raskt bekreftet. Innen 1867 var han i stand til å skrive i Kapitalen at det var «ut fra slaveriets død [at] et nytt liv umiddelbart oppsto. Den første frukten av borgerkrigen var agitasjonen for åttetimersdagen som løp med lokomotivets syv-milsstøvler fra Atlanterhavet til Stillehavet, fra New England til California.»
I de årene representerte Chicago den kolossale veksten av amerikansk kapitalisme og den amerikanske arbeiderklassen. Den vokste fra rundt 100 000 i 1860 da Lincoln først aksepterte presidentnominasjonen, til 500 000 i 1880. Og det var en internasjonal arbeidsstyrke. På 1880-tallet besto byens befolkning av 80 prosent utenlandsfødte, eller barn av utenlandsfødte.
I 1886 gikk oppfordringen igjen ut blant disse arbeiderne om åttetimersdagen: «Åtte timer for arbeid, åtte timer for søvn, åtte timer for hva vi vil!» var deres slagord.
Streiker og protester ble holdt over hele landet den 1. mai. I Chicago trakk en marsj 80 000. Den 4. mai angrep politiet voldelig et oppfølgingsstevne på Haymarket Square. Ei bombe gikk av. I eksplosjonen og politiets nærkamp med deltakerne ble syv politioffiserer og fire sivile drept.
Myndighetene styrte lederne av Chicagos arbeiderklasse gjennom en skuerettssak. Fire av de falskt anklagede ble henrettet den 11. november 1887: George Engel, Adolph Fischer, Albert Parsons og August Spies.
De dømte sang Marseillaisen da de ble ført til galgen. Spies’ siste ord var: «Tiden vil komme da vår taushet vil være kraftigere enn stemmene dere kveler i dag.»
En femte martyr, Louis Lingg, ble myrdet eller begikk selvmord i fengselet en dag tidligere.
To år seinere, i 1889, ble Den andre internasjonale grunnlagt i Paris, på 100-årsmarkeringen for Den franske revolusjonen.
En fransk delegat motiverte en resolusjon om «en stor internasjonal demonstrasjon» den 1. mai [maidagen i USA] for å markere de nylige amerikanske begivenhetene. Demonstrasjoner ble i 1890 holdt over hele Europa og Nord-Amerika. Jubiléet ble deretter markert hvert år. Russiske arbeidere observerte dagen første gang i 1891, kinesiske arbeidere i 1927.
Det er på høy tid å gjenopplive maidagens sosialistiske og internasjonalistiske tradisjoner!