Det eskalerende globale tilslaget mot studentprotestene reiser nødvendigheten for at arbeiderklassen intervenerer mot krig og politidiktatur.
Protester mot genocidet utvikler seg internasjonalt, i trossing av politiundertrykking støttet av alle større partier. Denne uka opprettet akademikere på The New School i New York City deres egen teltleir, og professorer fra University of Wisconsin iscenesatte arbeidsnedleggelser til forsvar for studenter. Elever fra videregåendeskoler, high schools, begynner å delta i store antall i demonstrasjonene. Det oppstår protester over hele Europa, fra Storbritannia til Tyskland.
Undertrykkingen av studenter er også internasjonal av omfang. Hvert eneste kapitalistparti i alle land bakvasker studenter som «antisemittiske», selv om hundrevis av de som har blitt arrestert er jøder. Politiet har omgjort store deler av større byer, som New York, Chicago og Los Angeles, til bevæpnede leirer. Tysk politi har allerede stengt ned en antikrigkonvensjon og angrepet en teltleir på Det frie universitetet i Berlin. Den britiske regjeringen forbereder det samme.
«Genocide Joe» Biden har i mellomtiden gitt grønt lys for neste trinn i genocidet. Israel har begynt angrepet på Rafah, der 1 million Gaza-beboere søker tilflukt uten sted å dra. Titusener kan bli drept.
Angrepene på protestene mot genocid viser kontinuiteten mellom imperialistisk utenriks- og innenrikspolitikk. Genocidet selv er bare én del av en global kontrarevolusjon, som river opp demokratiske kjernerettigheter og normaliserer massemord som et legitimt politisk redskap.
Der de hjelper til med å utføre genocid i Gaza risikerer imperialistmaktene et nukleært holocaust i deres stedfortrederkrig mot Russland. Storbritannia bevæpner nynazister i Ukraina med langtrekkende missiler for å angripe dypt inne i Russland, og Frankrikes president Emmanuel Macron foreslår åpent å utplassere NATO-tropper til frontlinjene. De anser begge konfliktene som to fronter i en ekspanderende verdenskrig og forbereder en tredje front mot Kina.
Arbeiderklassen må tre inn i kampen mot imperialistkrig. Som Will Lehman, en sosialist og bilarbeider som stilte til valg som UAW-president, sa på helgas maidag-nettstevne:
Det vi arbeidere som klasse trenger å koble, er at kampen mot utbytting er samme kampen som kampen mot krig: Forbindelsen blir lettere å forstå når vi reiser spørsmålene: Hvem sine klasseinteresser tjener krigen? Og hvem sine klasseinteresser tjener utbyttingen av arbeidere som en klasse?
Styringsklassen tjener penger i bøtter og spann fra disse krigene. Men verdens arbeidere er tvunget til å bære deres forferdelige kostnader. Arbeidere og deres barn er de som blir marsjert inn i militæret. Hundretusenvis av arbeidere og fattige har allerede dødd i Ukraina og Palestina.
For å frigjøre penger for krig er et massivt angrep på arbeideres sosiale posisjon på gang. Amerikanske selskaper har siden begynnelsen av fjoråret bekjentgjort en million oppsigelser, med automatisering og kunstig intelligens som blir brukt som sentrale våpen mot arbeidsplasser. Macron erklærer slutten på «fredsutbyttet» etter den kalde krigen, mens Tyskland remilitariserer og åpent lufter gjenopprettingen av verneplikten. Den amerikanske styringsklassen vurderer massive angrep på Social Security, for å finansiere den endeløse utvidelsen av dens billion-dollar-krigsbudsjett.
Arbeiderklassen – med deres arbeid som kilden til all rikdom, som er forent på tvers av landegrenser av global produksjon og med deres interesser diametralt motsatte til imperialistkrig – er den mektigste sosiale og politiske kraften i verden. Arbeiderklassen må bringes på banen for å få slutt på krigene, forbundet med dens kamp mot kapitalistutbytting.
Styringsklassen er så skrekkslagen av de fredelige studentprotestene fordi den vet de kan vekke arbeiderklassen. En uttalelse i forrige uke fra Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – som oppfordrer til internasjonale streikeaksjoner for å tvinge fram en slutt på politiangrepene, artikulerer det økende masseraseriet nedenfra.
Innen denne konteksten er en streikeavstemming ved United Auto Workers Local 4811, som dekker 48 000 masterstudentarbeidere på tvers av California, ekstremt betydningsfull. Den er et tegn på at det er en voksende erkjennelse at kampen mot genocid krever klassekampens metoder.
Avstemmingen av UAW-medlemmer reiser også nødvendigheten for intervensjon fra industriarbeidere. Titusenvis masterstudenter er UAW-medlemmer, et svært utbyttet sjikt av campusarbeidere, men hundretusener flere fagorganiserte arbeider i fabrikkene og forsvarsproduksjonsanleggene. Hele UAW-medlemskapet må forlange streikeaksjoner, som utgangspunktet for en breiere motoffensiv fra hele arbeiderklassen.
En GM-arbeider fra Flint sa: «Det er arbeiderklassens tur til å stoppe business as usual og forlange endring. … Dersom Flint sitt-ned-streiken fant sted i dag, ville den blitt fordømt som terroristisk, fordi den stoppet produksjonen.» Arbeideren konkluderte:
Dette nye prinsippet er i seg selv terrorisme mot arbeiderklassen, og vi må ta makten tilbake ved å stoppe produksjonen og vise hvem som virkelig har ansvaret.
Mobiliseringen av arbeiderklassen mot krig fordrer en kamp mot fagforeningsbyråkratiet, som er pro-krig og pro-kapitalisme. Etter å ha blitt tvunget av grunnplanets raseri til å kalle en streik, utsetter UAW streikeavstemmingen for å drøye for tid, og har gjort det klart at det er deres mål å stenge ned protestene med en korrupt avtale som det som fant sted på Northwestern University.
Byråkratiet er desperat for å forhindre studentbevegelsen fra å knytte seg til arbeiderklassen. Det enorme potensialet av dette vises av ei rekke nylige streikeavstemminger, inkludert av forelesere på University of Michigan, bilarbeidere ved Daimler Trucks og tidligere denne uka på Stellantis Warren Stamping-anlegget nært Detroit. Men byråkratiet avviser grunnplanets krav om streikeaksjoner og påtvinger dem utsalg, som det har gjort ved Daimler, prøver å gjøre på UM og vil prøve å gjøre på Warren Stamping.
UAW-byråkratene, som fagforeningsbyråkratiet som helhet, har i månedsvis kombinert nominell «støtte» for en våpenhvile med jernkledd støtte til «Genocide Joe» og demokratene. UAW-president Shawn Fain spiser middag med milliardærer og krigshissere i Det hvite hus og holder fram fagforeningens rolle i krigsproduksjonenen under den andre verdenskrigen som modellen for i dag. I forrige uke la Fain til og med ned veto mot et forslag om at fagforeningen skulle fjerne sine investeringer i Israel, ifølge Payday Report.
Men den objektive veksten av opposisjon mot krigen og det dype raseriet over utsalgene byråkratiet har gjennomført, har undergravd disse lurvete manøvrene. Det er enormt raseri over UAWs godkjenning av Biden og voksende forlangender om at dette må oppheves. Masterstudenter er rasende over rollen til funksjonærer fra Local 4811 for å ha tillatt politiet å komme inn i teltleiren på UCLA, hvor de angrep studenter.
Framfor alt er byråkratiet livredd for at engang utbruddet av en lokal streik kan være gnista som utløser en langt breiere bevegelse. Men det er nettopp det som må skje.
Arbeidere må ta streikeavstemmingen i California som en oppfordring til handling. Arbeiderklassen må mobiliseres for å påtvinge dens respons til krigen – og organisere, i møte med uunngåelig motstand fra fagforeningsbyråkrater, grunnplanets streikeavstemminger og streikekomitéer for å forberede arbeidslivskamp. Dette inkluderer ikke bare bilarbeidere, men også andre produksjonsarbeidere, havnearbeidere, jernbanearbeidere, helsetjenestearbeidere, lærere og andre.
Studentbevegelsen er et forvarsel for en dypere revolusjonær bevegelse i arbeiderklassen. Årsaken til imperialistkrig er et kapitalistisk verdenssystem som, nedsunket i ei terminal krise og konfrontert med økonomisk og sosial ruin, er tvunget til å satse alt på krig og diktatur.
Den progressive løsningen på denne krisa er at arbeiderklassen tar makten, eksproprierer krigshisserne på Wall Street, bruker disse ressursene for å imøtekomme menneskelige behov og får slutt på de vilkårlige og foreldede nasjonale splittelsene som gir opphav til krig.