Saken om Samuel Alito: Biden, demokrater skjermer pro-kuppfascister i USAs Høyesterett

Høyesterettsdommer Samuel Alito (til høyre), dommer Clarence Thomas (til venstre) og hans kone Virginia «Ginni» Thomas i bakgrunnen, ved Høyesterett i Washington, mandag 18. desember 2023. [AP Photo/Jacquelyn Martin]

«Selv om vi kanskje aldri med fullstendig sikkerhet vil vite hvem vinneren av årets presidentvalg er, taperens identitet er helt klar. Det er Nasjonens tillit til dommeren som en upartisk vokter av rettsstaten.»

Høyesterettsdommer John Paul Stevens, i hans dissens i saken Bush vs. Gore (2000)

Nylige avsløringer om at høyesterettsdommer Samuel Alito heiste flagg assosiert med fascistkuppforsøket den 6. januar 2021 ved hans hjem, har bekreftet det de fleste amerikanere allerede visste: Høyesteretten er en illegitim institusjon dominert av politisk utpekte fra den ekstreme høyresiden.

Som i årene som ledet opp den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 er det faktum at ei hel grein av regjeringen er dominert av krefter av den ekstreme reaksjonen i ferd med å bli en betydelig faktor i oppvåkningen av folkelig motstand mot hele det politiske oppsettet, i dag ikke kontrollert av «Slavemakten», men av Kapitalistmakten til bankene, selskapene og det militær-industrielle komplekset.

Sammenligningen med ante-bellum Høyesteretten, som i 1857 utstedte den beryktede Dred Scott-kjennelsen, er irrelevant på ett vesentlig punkt: Et flertall av dagens høyesterettsdommere ble utnevnt, i motsetning til 1850-årene, av presidenter som tapte befolkningens avstemming, deriblant Alito (George W. Bush), høyesterettsjustitiarius John Roberts (George W. Bush), Brett Kavanaugh (Donald Trump), Amy Comey Barrett (Donald Trump) og Neil Gorsuch (Donald Trump).

Domstolens eldste og mest senile dommer, Clarence Thomas, er også den mest korrupte, etter å ha åpent akseptert bestikkelser fra høyreekstreme milliardærer, deriblant Harlan Crow. Både Alito og Thomas har valgt den feige veien med å klandre deres koner for deres egne reaksjonære handlinger.

Alito, som med hans slentrende, eplekjekke tilstedeværelse på domstolen fysisk legemligjør hans forakt for demokratiske prinsipper, blir skjærmet av Det demokratiske partiet og Biden-administrasjonen, som frykter at opposisjon mot den selskapskontrollerte karakteren av alle tre regjeringsgreinene skal eksplodere og forpurre deres planer om å eskalere genocidet i Gaza og krigen mot Russland i Ukraina.

Bidens og demokratenes hovedbekymring er at ingenting forpurrer deres allianse med fascistiske republikanere til støtte for ubegrenset finansiering for Ukraina i Washingtons stedfortrederkrig mot Russland, oppsummert i Husets demokraters nylige avstemming for å blokkere for fjerningen av pro-kupp kristennasjonalisten Mike Johnson fra stillingen som Speaker i Representantenes hus.

«Biden har ingen plan om å berøre Alito-kontroversen, selv med en 10 fots stang,» er en overskrift fra Politico, som bemerker at «toppdemokratene har ingen planer om å etterforske rapporter om at høyesterettsdommer Samuel Alito heiste et amerikansk flagg opp-ned utenfor hans hjem etter valget i 2020.»

Politico bemerker:

Joe Biden har ikke engang noe ønske om å snakke om det. Midt under voksende forlangender fra partiets base om å påpeke flere konservative dommeres handlinger og omfavne reformer av domstolen, har både presidenten og Det hvite hus forblitt stumme.

Karine Jean-Pierre, pressesekretær i Det hvite hus, sa administrasjonen «ikke ønsket å gå inn i de spesifikke handlingene» til Alito, inkludert om hvorvidt han burde melde inhabilitet i to pågående saker knyttet til selve 6. januar-kuppforsøket. Alt Det hvite hus klarte å mønstre var oppfatningen at «det amerikanske flagget burde respekteres».

Ledende demokrater på Capitol Hill har støttet Bidens «lev og la leve»-holdning til den fascistdominerte Høyesterett, med Richard Durban (demokrat fra Illinoi), styreleder for Senatets justiskomité, som sa til Politico at demokratene ikke vil holde høringer om Alitos rolle den 6. januar. «Jeg tror ikke det vil oppnå noe,» sa han.

Washington Post-spaltist Jennifer Rubin skrev søndag:

Som respons på Durbins tomme ord, erklærte konstitusjonsakademikeren Laurence Tribe at anliggendet ikke lenger dreide seg «bare om den oppstand-støttende Sam Alito, [men] om AWOL-senatoren Durbin.» Tribe la til: «Han har nå ingen unnskyldning for ikke å holde høringer om Alito.»

MSNBC-moderator Katy Tur intervjuet fredag Hakeem Jeffries, demokratenes leder i Representantenes hus, om avsløringene rundt Alito, som resulterte i følgende meningsutveksling:

Tur: Dersom den amerikanske offentligheten setter demokratene i kontroll over Huset, og si at den amerikanske offentligheten tillater demokratene å opprettholde kontrollen over Senatet, si at den amerikanske offentligheten også lar Joe Biden beholde Det hvite hus, ville du da planlegge å gjøre noe angående dommer Samuel Alito, potensielt prøve å få ham riksrettstiltalt?

Jeffries: Vel, la oss ikke sette vogna foran hesten.

Demokratene har ikke referert til det faktum at Franklin Delano Roosevelt på 1930-tallet forsøkte å stable domstolen med pro-administrasjonsrepresentanter da den konservativt ledede domstolen blokkerte alle bestrebelser for sosial reform. Selv om bestrebelsen for å stable domstolen ble beseiret av Kongressen, mottok domstolen Roosevelts budskap og sluttet å blokkere for administrasjonens reformer, en erkjennelse av at reformene var nødvendige for å avverge sosial revolusjon.

Mye presseoppmerksomhet ble rettet på Alitos rolle i å forfatte og raskt samle et høyreorientert flertall for Høyesteretts kjennelse fra 2022 som eliminerte retten til abort i saken Dobbs vs. Jackson Women’s Health Organization. Liten oppmerksomhet har imidlertid blitt rettet på rollen Alito spilte som en vesentlig konspiratør i selve 6. januar-kuppkomplottet. Flaggene Alito heiste ved hans bosteder var ikke bare uttrykk for personlige politiske oppfatninger. De var signaler til det ytre høyre om at han var beredt til å være deres representant i den overordnede domstolen.

Detaljene har blitt begravd av selskapsmediene og Husets demokrat-kontrollerte 6. januar-komité og er derfor verdt å gjennomgå.

Morgenen den 6. januar 2021 meldte Trump-advokaten Sidney Powell inn en forespørsel om at dommer Alito utstedte en forføyning om å stoppe den offisielle opptellingen av valgkollegiets stemmer som var planlagt for dagen etter. Dette var en backup-plan som ble avgjørende da Trumps visepresident, Mike Pence, nektet å støtte Trumps plan for å forpurre opptellingen ved å akseptere alternative valglister fra slagmarkdelstater. Powells forespørsel ble innmeldt som del av et søksmål anlagt av ledende republikanske medlemmer av Kongressen over sertifiseringen av valget.

Selv om Powells forslag ble registrert 6. januar og umiddelbart skulle ha blitt avvist som rettslig grunnløst av Alito (som var den ansvarlige dommeren for den føderale justiskretsen der republikanernes sak ble anlagt), nektet Alito å utstede en kjennelse som avviste Powells søksmål om en forføyning mot sertifiseringen.

Powell selv erkjente seinere at Alitos forsinkelse tvang den demokratiske House Speaker Nancy Pelosi til på nytt å innkalle til Kongressens fellessesjonen kvelden 6. januar. Dette var ikke bare et symbolsk trekk, slik det ble rapportert i media. Som Powell seinere fortalte ytre høyre-pressen: «Hun [Pelosi] fikk beskjed da vi meldte inn vår rettssøknad» gjennom Høyesteretts e-meldingstjeneste. «Hun måtte framskynde gjeninnkallingen av Kongressen for å få avstemmingen i gang før dommer Alito kunne ha utstedt en forføyning.»

Det var ikke før morgenen den 7. januar, etter at kuppet åpenbart hadde mislyktes, at Alito formelt avviste Powells forespørsel. Alitos beslutning om å la Powells forespørsel forbli åpen er en av de best bevarte hemmelighetene om 6. januar-kuppkomplottet.

Alito selv er en ubetydelig fogur, en karrierist, der hans college-årbok fra 1972 sier han aspirerte «til slutt å kunne varme et sete i Høyesterett». Han var ikke engang George W. Bush’ førstevalg for høyesterettssetet som ble ledig etter Sandra Day O’Connors død, etter å ha blitt nominert først etter at Bush’ forsøk på å nominere Harriet Miers mislyktes i 2005. Fire demokrater stemte til støtte for Alitos nominasjon.

Den nakne karakteren av Høyesteretts rolle som en bastion for politisk reaksjon kunne ikke vært klarere. Ifølge en nylig meningsmåling har domstolen støtte fra bare 34 prosent av befolkningen, den lavest registrerte i historien. I de kommende ukene skal domstolen vurdere om Trump kan bli tiltalt for hans bestrebelser for å forbli i presidentembetet gjennom 6. januar-kuppforsøket, så vel som hvorvidt regjeringen kan straffeforfølge deltakere i selve kuppforsøket.

Det demokratiske partiet har arbeidet utrettelig for å beskytte de involverte i kuppforsøket, inkludert Alito, Thomas og dusinvis av senatorer og kongressmedlemmer som stemte for å utsette opptellingen av valgkollegiets stemmer for tre-og-et-halvt-år siden. For Det demokratiske partiet er det av fundamental betydning å opprettholde «legitimiteten» til amerikansk kapitalismes institusjoner, uavhengig av det faktum at kuppmakerne forbereder for igjen å intervenere i 2024-valget.

Den amerikanske styringsklassen har brutt med borgerlig demokrati. I desember 2000, dager før domstolen utstedte dens beryktede kjennelse i saken Bush vs. Gore, som stoppet opptellingen av stemmer i Florida, for å stjele valget til fordel for George W. Bush, taperen av befolkningens avstemming, fortalte David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, et møte i Sydney, Australia:

Det beslutningen fra denne domstolen vil avsløre er hvor langt den amerikanske styringsklassen er villig til å gå i å bryte med tradisjonelle borgerlig-demokratiske og konstitusjonelle normer. Er den beredt til å sanksjonere stemmesvindel og undertrykking av stemmer? Er den beredt på å innsette en kandidat i Det hvite hus som har oppnådd dette embetet gjennom blatant illegale og antidemokratiske metoder?

North fortsatte:

Den grunnleggende trosartikkelen til alle de som har tvilt på eller benektet marxismens levedyktighet, er at i siste instans, uansett hvilket problem kapitalismen konfronterer i noen som helst del av verden, Uncle Sam vil alltid redde dem... Begivenhetene som nå finner sted i Amerika betegner slutten på den lange perioden der verdenskapitalismens anliggender trygt kunne hvile under amerikansk imperialismes lederskap. USA vil ikke lenger kunne spille den rollen. Uansett hvor langtrukkent det vil vise seg å bli, presidentvalget i 2000 markerer en ny fase i krisa til den amerikanske, og derfor hele verdens kapitalisme.

Den skamløse karakteren av Alitos offentlige støtte for fascisme, kombinert med Det demokratiske partiets bestrebelser for å beskytte Alito, Thomas og resten av pro-kupp-klikken, bekrefter denne analysens riktighet.

Loading