Den israelske regjeringen og militæret har begått systematiske «forbrytelser mot menneskeheten», inkludert «utryddelse», under deres åtte-måneder-lange angrep på Gaza, fant en sentral FN-kommisjon i en rapport publisert onsdag.
Rapporten er FNs første dybdeetterforsking av hendelsene som har funnet sted siden den 7. oktober, og er basert på detaljerte intervjuer med ofre og vitner. Kommisjonen bestående av tre personer ledes av Navi Pillay, en tidligere FN-menneskerettighetssjef.
Kommisjonen konkluderte med at det israelske militæret og regjeringen «begikk krigsforbrytelsene sult som en metode for krigføring; mord eller forsettlige drap; angrep med vilje rettet mot sivile og sivile objekter; tvungen forflytning; seksuell vold; uhyrligheter mot personlig verdighet; og [seksuell og kjønnsbasert vold] som utgjør tortur eller umenneskelig og grusom behandling.»
Den fant at Israel var ansvarlig for forbrytelser mot menneskeheten. Ifølge rapporten «ble det begått utryddelse; mord; kjønnsforfølgelse rettet mot palestinske menn og gutter; tvungen forflytning; og tortur og umenneskelig og grusom behandling.»
Denne rapporten gir ytterligere vekt til anklagene fra Karim Khan, hovedaktor for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), om at Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant er skyldige i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Mens genocidet i Gaza i 2023 og 2024 deler elementer av tidligere israelske angrep på Gaza, er det av en helt annen størrelsesorden og intensitet. Rapporten fastslår at «Israels militære operasjon og angrep i Gaza har vært den lengste, største og blodigste siden 1948. Den har forårsaket enorm skade og tap av menneskeliv.»
Den bemerker at «fiendtligheter fra 2005 til 2023 resulterte i mindre enn en tiendedel av dødstallene siden den 7. oktober. Kommisjonen har også observert en økende trend av kvinner og barn i antallet omkomne sammenlignet med tidligere fiendtligheter.»
Det massive sivile dødstallet skyldes det faktum at, med kommisjonens ord, «den israelske regjeringen har besørget [det israelske militære] generell autorisasjon til å målrette sivile lokaliseringer breit og vilkårlig på Gazastripa.»
Den systematiske massebombingen av palestinske sivile er ledsaget av en bevisst innsats for å sulte befolkningen i Gaza til underkastelse i en form for kollektiv avstraffelse.
Rapporten konkluderer at «Israel har brukt sult som en krigsmetode, som vil påvirke hele befolkningen på Gazastripa i flere tiår framover, med spesielt negative konsekvenser for barn.» Dette er en krigsforbrytelse.
Rapporten konkluderer: «Når denne rapporten skrives har barn allerede dødd på grunn av akutt underernæring og dehydrering. Gjennom beleiringen landet innførte har Israel gjort våpen av tilbakeholdelse av livsopprettholdende nødvendigheter, kuttet av forsyninger av vann, mat, elektrisitet, drivstoff og andre essensielle forsyninger, inkludert humanitær bistand. Dette utgjør kollektiv avstraffelse og represalier mot sivilbefolkningen, som begge er klare brudd på [internasjonal humanitær lov].»
Rapporten dokumenterer den systematiske blokkeringen av mat, vann og elektrisitet fra å komme inn på Gazastripa, som ble begrunnet med den israelske forsvarsministeren Yoav Gallants proklamasjon av «en fullstendig beleiring... ingen elektrisitet, ikke noe vann, ingen mat, ikke noe drivstoff. Vi slåss mot menneskelige dyr, og vi handler deretter.»
Kommisjonen bemerker uttalelser fra israelske myndigheter som har til hensikt å «holde befolkningen på Gazastripa som gisler for å oppnå politiske og militære mål», handlinger som tar sikte på å utføre «den kollektive avstraffelsen av hele befolkningen for handlingene til noen få, et klart brudd på internasjonal humanitær lov.»
Mens amerikanske og israelske medier gjentatte ganger har hevdet at Hamas-styrker som deltok i angrepet på Israel den 7. oktober begikk massevoldtekter, konkluderer rapporten med at kommisjonen «ikke har vært i stand til uavhengig å bekrefte slike påstander», og at den «fant noen spesifikke påstander å være falske, unøyaktige eller motstridende med andre bevis eller uttalelser og utelukket disse fra dens vurdering».
Kritisk var at rapporten også dokumenterer det israelske militærets tilbaketrekking i løpet av 7. oktober, og det israelske militærets bevisste målretting av israelske sivile den dagen.
Kommisjonen fant at det israelske militærets respons på 7. oktober-angrepet var «betydelig forsinket og, på mange steder, totalt utilstrekkelig». Dette til tross for det faktum at det israelske militæret var i besittelse av Hamas’ detaljerte kampplaner for angrepet. På dagen for angrepet var israelske styrker bevisst trukket tilbake fra grensa.
Så snart israelske styrker ankom begynte de å angripe israelske gisler og andre sivile. «Kommisjonen dokumenterer en uttalelse fra et ISF-tanksmannskap, som bekreftet at mannskapet hadde anvendt Hannibal-direktivet ved å skyte mot et kjøretøy som de mistenkte transporterte bortførte ISF-soldater [israelske sikkerhetsstyrker].»
Hannibal-direktivet har som målsetting å forhindre at fiendtlige styrker tar israelere til fange, selv på bekostning av deres liv, og innebærer at IDF bør drepe israelere i stedet for å la dem falle i hendene på Hamas.
Rapporten fortsetter: «Kommisjonen bekrefter også informasjon som indikerer at ISF i minst to andre tilfeller sannsynligvis hadde anvendt Hannibal-direktivet, som resulterte i drap på opptil 14 israelske sivile. Ei kvinne ble drept av ISF-helikopterild mens hun ble bortført fra Nir Oz til Gaza av militante. I et annet tilfelle fant kommisjonen at israelsk tanksild drepte noen eller alle av de 13 sivile gislene som ble holdt i et hus i Be’eri.»
Kommisjonen konkluderer: «Israelske myndigheter mislyktes i å beskytte sivile i det sørlige Israel på nesten alle fronter. Dette inkluderte ikke raskt å utplassere tilstrekkelige sikkerhetsstyrker for å beskytte sivile og evakuere dem fra sivile steder den 7. oktober. Flere steder brukte ISF det såkalte ‹Hannibal-direktivet› og drepte minst 14 israelske sivile.»
Rapporten bemerker: «Uttalelser fra israelske tjenestepersoner reflekterte politikk og praksis for å påføre omfattende ødeleggelser, drepe store antall sivile, og tvungen forflytning.»
Denne rapporten gjør det klart at til tross for en systematisk svertekampanje fra hele USAs politiske etablissement og media, ledet av Bidens Hvite hus, er pågående massedemonstrasjoner mot Gaza-genocidet ikke motivert av antisemittisme, men av motstand mot et massivt brudd på folkeretten.
Utøverne av denne massive krigsforbrytelsen er ikke bare i Israel, de er i Washington. Biden-administrasjonen har systematisk finansiert, bevæpnet og politisk støttet genocidet. Den har besørget over 100 separate våpenforsendelser til Israel og forsvart hver eneste av Israels bevisste massakrer på sivile, inkludert sist helgs Nuseirat-massakre som drepte 274 mennesker.