Rundt 100 000 demonstrerte lørdag i London på den 15. nasjonale marsjen mot Israels ni måneder lange genocidale angrep på Gaza.
Demonstrasjonen, organisert av Palestine Solidarity Campaign, Stop the War Coalition og andre grupper, ble avholdt to dager etter valget av sir Keir Starmers Labour-regjering, som avsluttet 14 år med De konservatives styre.
Marsjen ble samlet på Russell Square og avsluttet med et stevne nært Portcullis House, rett over gata fra Parlamentet. Politiet nektet tilgang til Whitehall – veien med statsministerresidensen 10 Downing Street, der Starmer holdt hans første statsråd da stevnet fant sted.
Helt forutsigbart var demonstrasjonsarrangørenes linje å insistere at fokuset for alle bestrebelser for å få stoppet genocidet var å presse den nye innehaveren av 10 Downing Street til å droppe Labours støtte for Israel. Stevnet ble kalt under slagordet: «Fortell den nye regjeringen... Slutt på genocidet - Stopp bevæpning av Israel». Dette kom ubønnhørlig fra deres krav før valget om «Ingen våpenhvile, ingen stemme!» som de facto ga betinget støtte til valget av en Labour-regjering mens det støttet Gaza-protestkandidater som utfordret Labour i noen valgkretser.
Mens demonstrasjonen fant sted sendte Stop the War ut en begjæring på deres X-konto, klokka 14:32, under headingen: «Starmer’s Labour: No More War!»
Adressert til «Innkommende Labour-regjering», består begjæringen av tre korte avsnitt som begynner med å erkjenne: «Keir Starmers Labour lover å bli en regjering for mer krig og militarisme» og at Labour «har støttet enhver mulig av Toryenes utenrikspolitiske posisjoner: genocid i Gaza, næring til NATOs stedfortrederkrig i Ukraina og illegale bombeangrep mot Jemen. Labour har også forpliktet seg til en økning på 2,5 % i forsvarsutlegg, en ‹urokkelig forpliktelse til NATO› og atomvåpen».
Til tross for dette gjentar Stop the War sin lenge etablerte appell til den britiske styringsklassen om å forfølge en utenrikspolitikk som ikke er tilpasset amerikansk imperialisme og er av en mer pasifistisk karakter. Den konkluderer: «Vi trenger en utenriks- og forsvarspolitikk basert på fred og diplomati, ikke krig og ødeleggelse. Vi krever at den britiske regjeringen bryter med USAs krigspolitikk og at den utvikler en uavhengig, fredelig tilnærming til internasjonale affærer.»
For å hevde suksess for deres strategi, presenterte stevnet tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn som, etter i 2020 å ha blitt sparket ut av Labours parlamentariske parti på falske påstander om antisemittisme, ble valgt som uavhengig i Islington North etter å ha danket ut hans Labour-opponent. Ved siden av Corbyn var det kandidater som tok Labour-seter på opprop mot Gaza-krigen, Iqbal Mohamed for Dewsbury and Batley; Adnan Hussain som danket ut Labour i Blackburn; Shockat Adam som vant i Leicester South; og Ayoub Khan i Birmingham Perry Barr.
Av disse nyvalgte MP-ene var bare Iqbal Mohamed til stede. Men podiet inkluderte Leanne Mohamed, som kom innen 500 stemmer fra å slå helseminister Wes Streeting; og Andrew Feinstein – som vant nesten 19 prosent av stemmene (7 312 stemmer) i Starmers valgkrets Holborn and St Pancras – i en avstemming der den nye statsministerens oppslutning ble halvert til litt over 18 000.
De fikk selskap av et enkelt Labour-MP, Apsana Begum, som representerte gjenparten av det som går for et «venstre» i Starmer-regjeringen; og som aldri har kommet med et kritisk ord av Starmer på nasjonale stevner.
Corbyn ble introdusert som «det uavhengige parlamentsmedlemmet for Folkerepublikken Islington North og vår statsminister». Selv etter å ha blitt utvist fra Labour og valgt som en uavhengig, brukte Corbyn hans tale for å fortelle alle at hovedanliggendet var å fortsette å legge press på Starmer og andre MP-er.
«Jeg vil få selskap [i Parlamentet] av fire flotte kamerater som torsdag også ble valgt som uavhengige MP-er, og jeg er stolt over å være her på podiet med gode venner som Leanne, og Andrew og Micheal [Lavalette, som oppnådde nesten 22 prosent som en uavhengig kandidat i Preston] og så mange andre som har gjort så mye for konsekvent å føre kampanje for Palestina.»
Han fortsatte: «I dette Parlamentet har vi en flott anledning til å gi et budskap til den nye regjeringen. Men jeg håper at på dette Kabinettmøtet ... at de bare lener seg tilbake et øyeblikk, ser gjennom vinduene i Downing Streets bakhage ... og tenker et øyeblikk. De har et ansvar og en anledning. De har et ansvar for å opptre på en ordentlig og anstendig måte.»
Han erklærte at «det er opp til den nye regjeringen hva den gjør», men som om Labour-krigshisserne ikke visste det, «jeg minner dem bare om dette, at 40 000 mennesker allerede er drept i Gaza … mange av dem var barn.»
Det å støtte Israels ødeleggelse av Gaza var «et moralsk spørsmål» og «moralen må utfordres».
Til Starmers Labour, som aldri har vaklet en tomme i sin støtte for Israels angrep og NATOs krig mot Russland i Ukraina, bønnfalte Corbyn: «Så dette er budskapet som blir gitt i dag. Til den nye regjeringen, hør på resultatene fra torsdag. Lytt til stemmene til vanlige mennesker.»
Feinstein uttalte: «Starmer er den første britiske statsministeren i valghistorien som inntar 10 Downing Street etter å ha sett hans flertall bli redusert.» Som vanlig refererte det tidligere parlamentsmedlemmet for Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) til hans «tidligere boss» Nelson Mandela for å være en iherdig supporter for palestinerne, før han tilbød utsiktene til å avvente ytterligere fem år til neste planlagte generalvalg i 2029 for å tildele Starmers Labour et mer avgjørende slag. «Vi skal organisere oss i Holborn and St Pancras og i alle valgkretser i Storbritannia. Ikke bare slik at vi ved de neste valgene verken får en rød eller blå Tory-regjering, men at vi får en sann regjering av folket, som står med Palestinas folk,» sa han.
Til tross for mobiliseringen av samlet godt over 4 millioner mennesker på gatene i London og byer over hele Storbritannia, har arrangørene aldri én eneste gang koblet kampen mot Israels genocid med motstanden mot krigen i Ukraina – organisert og finansiert av de samme NATO-imperialistmaktene som støtter Netanyahu. Nok en gang på lørdag var det ingen som nevnte ordene Ukraina eller Russland, eller den brutale krigen som raser bare 1 500 miles fra London.
Det var bare valgkampen til Socialist Equality Party (SEP) og partiets kandidater i generalvalget Tom Scripps i Starmers valgkrets og Darren Paxton i valgkretsen Inverness, Skye og West Ross-shire som fremmet et perspektiv for den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen mot genocid og krig.
Under demonstrasjonen sirkulerte SEP som en pamflett WSWS’ perspektiv-artikkel, «Bygg den sosialistiske opposisjonen til Starmers høyreorienterte regjering!»
Den forklarer at Starmer «skylder hans ‹valgskred›-seier helt og holdent til hatet mot Den konservative regjeringen de 14 siste årene, det fullstendig udemokratiske ‹first-past-the-post›-valgsystemet og det faktum at utbredt venstreorientert sentiment ikke har funnet noe organisert sosialistisk uttrykk». Og artikkelen tiltaler Corbyn og hans pseudo-venstre-supportere for fraværet av et slikt organisert alternativ, og bare etterlater en stemme for uavhengige, og til en viss grad Det grønne partiet, som et virkemiddel for å uttrykke opposisjon mot Labour.
Corbyn hadde et massivt folkelig mandat for «å ødelegge Tory Party-substituttet drevet av blairistene», men dedikerte seg i stedet til å beskytte dem og kapitulere på alle fundamentale spørsmål, inkludert NATO og atomvåpen.
«Hadde Corbyn tatt opp kampen mot hans svorne motstandere ville hele konstellasjonen av britisk politikk blitt forvandlet», hevder perspektivet. I stedet, selv nå erklærer Corbyn at han vil støtte Labour i parlamentet på de «gode tingene» partiet gjør. «Han opprettholder en personlig tilhengerskare for denne posisjonen ved å stole på valgpolitikkens pragmatisme og kynismen mot muligheten for å styrte kapitalismen. Slike svekkende oppfatninger må det brytes med. De spiller langt mer en rolle i å holde verdens Starmers ved makten enn noen av disses egne ikke-eksisterende styrker»
***
WSWS-reportere snakket med noen av dem som deltok på lørdagens demonstrasjon i Manchester for å protestere mot genocidet i Gaza.
Ben, fagforeningsmedlem av Unite Community (pensjonister), sa om valget av en Labour-regjering ledet av Starmer: «Storbritannia er en vasallstat av Amerika og nå av den israelske sionistregjeringen. De styrer Labour Party. Det Starmer sa om å late som han gjorde en helomvending på Gaza [etter å ha sagt at Israel hadde rett til å tilbakeholde strøm og vann] er avskyelig – kommer han til å slutte å forsyne sionistene med våpen?»
«Jeg har vært medlem av Labour Party hele livet. Men jeg sa til barna mine at det ikke er noen å stemme på. Selv Det grønne partiet ønsker å pumpe flere våpen inn i NATO-krigen i Ukraina. Under Labour er det ikke noe ‹magisk pengetre› med mindre du vil ha bomber og atomvåpen.»
«Jeg har blitt fortalt ikke å melde meg ut av Labour Party, at vi må bli der og returnere det til det det burde være, et sosialistisk parti for arbeiderklassen, ikke et kapitalistparti for de rike bankfolkene og selskapene. Men jeg tror utsiktene for å få til det er svært dårlige. Det parlamentariske demokratiet er så godt som dødt. Om det fantes skikkelig demokrati skulle ikke Labour vært i embetet, de tapte folkets avstemming.»
«Hva angår [Unite-generalsekretær] Sharon Graham, hun gjør alt hva Starmer vil mot medlemmenes synspunkter. Starmer har brutt hvert eneste løfte og folk vil innse hvilken løgner han er – ungdommen som ikke kan få seg et hus, som ikke kan få seg en jobb.»
Read more
- The bogus African National Congress-derived political credentials of Andrew Feinstein—Part 1
- Mer enn 800 000 marsjerer i London med krav om våpenhvile
- 300 000 demonstrerte i London mot Israels krig mot Gaza
- Ledere av London-demonstrasjon utsteder en blindgateoppfordring til Sunak og Starmer om å reversere støtten til Israels genocid
- 500 000 i London-protestmarsj mot Gaza-krigen
- Socialist Equality Party’s Joseph Kishore og Tom Scripps taler ved Marx’ gravsted i London