Statsminister Benjamin Netanyahus regjering akselererer bestrebelser for å etablere en autoritær stat parallelt med krigen for å utslette palestinerne i Gaza.

Ute av stand til å oppnå sine doble mål om å implementere jødisk overherredømme i hele «Det større Israel», og for å forhindre enhver mulighet for en palestinsk småstat ved siden av Israel og innen Israel gjennom demokratiske midler, må sioniststaten undertrykke dens egne borgere, inkludert jøder.

Knesset (parlamentet) trosset masseopposisjonen mot regjeringens «rettslige overhaling» og vedtok i fjor en sentral komponent i den lovgivende agendaen med siktemål å begrense Høyesteretts makt til å overstyre lovgivning som er i konflikt med Israels Grunnlov, det nærmeste sioniststaten har til en konstitusjon. Men den ble seinere avvist av Høyesterett.

Justisminister Yariv Lewin har ikke latt seg avskrekke og har nektet å bringe utnevnelsen av en ny høyesterettspresident og to nye høyesterettsdommere for å erstatte flere pensjonerte for godkjenning av den juridiske valgkomitéen, der regjeringen ikke har flertall for å presse gjennom dens utnevnte. Denne omgåelsen sikrer at den nå har det nødvendige høyreflertallet i Høyesterett for å forfølge sin diktatoriske agenda.

Regjeringen har introdusert ei rekke nye antidemokratiske lover, som øker overvåkingen av palestinerne og av israelske statsborgere og begrenser ytringsfriheten.

Nye lover gir Israel Defense Forces (IDF) og Shin Bet, Israels innenlandske spionbyrå som rapporterer til statsministerens kontor, større makt til å hacke seg inn i de private datasystemene som brukes til å betjene CCTV-kameraer og til å slette, endre eller forstyrre materiale på dem, verken uten kjennskap til datamaskinas eier eller tillatelse fra en domstol. Dette er angivelig tillatt i tilfeller som kan sette «statssikkerheten eller kontinuiteten i IDFs operative funksjon i fare med hensyn til militære operasjoner utført som del av krigen», når det er påtrengende nødvendig, og når det er umulig å få tilgang «på en annen måte som i mindre grad krenker rettigheter».

Regjeringen har fremmet et nytt lovforslag for å tillate Shin Bet å søke i datamaskiner og mobiltelefoner uten eiernes viten. Dette ville gjøre det mulig for Israels spioner – med autorisasjon fra statsministeren og en juridisk uttalelse fra statsadvokaten – å få tilgang til databasene til offentlige myndigheter, inkludert regjeringsdepartementer, politiet og Det nasjonale forsikringsinstituttet, og til å anvende spionprogrammer av typen Pegasus for å gjennomsøke datamaskiner og telefoner som inneholder privat korrespondanse.

Med journalister også inkludert innen Shin Bets rekkevidde prøver regjeringen å slå ytterligere ned på pressefriheten. Kommunikasjonsminister Shlomo Karhi prøver å ta kontroll over israelske media, inkludert allmennkringkasteren Kan. For to måneder siden stengte regjeringen ned Al Jazeera’s operasjoner i Israel/Palestina, og stemplet nyhetskanalen som «Hamas’ talerør» og en «trussel mot Israels nasjonale sikkerhet» og anklaget kanalen for å oppildne mot israelske soldater. Regjeringen konfiskerte Al-Jazeera’s kringkastingsutstyr og blokkerte kanalens nettsider. Nettverket hadde omfattende rapportert Israels genocidale krig mot Gaza, og opprettholdt 24-timers dekning fra Gazastripa selv om Israels kriminelle kampanje drepte og såret medlemmer av kanalens stab.

Itamar Ben-Gvir, minister for nasjonal sikkerhet fra partiet Jødisk makt, har forsøkt å mobilisere vigilantegjenger for å trakassere palestinerne og drive dem ut av deres hjem og ut fra deres områder på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Han har delt ut rundt 30 000 automatrifler til enhver som er klassifisert som medlem av «lokalsamfunns sikkerhetsvakter», ikke bare i grensebyer og landsbyer, men i byer over hele landet, og godkjent søknader fra tusenvis av personer uten autoritet eller opplæring. Det er nå et vanlig syn å se folk i sentrum gå rundt med et våpen slengt over deres skulder. Ben-Gvir har søkt å lempe på regelverket for å åpne ild.

Han har forsøkt å tøyle inn protestene mot regjeringen som forlanger en gisselavtale og våpenhvile, og krever at politiet stopper demonstrasjonene, ofte med voldelig bruk av tåregass og vannkanoner. Tilslaget mot demonstrasjoner har hovedsakelig rettet seg mot Israels palestinske statsborgere, der politikommisær Kobi Shabtai erklærte: «Enhver som ønsker å identifisere seg med Gaza er invitert til å ta en buss dit.»

Politiet har gjentatte ganger forhindret demonstrasjoner i arabiske byer, med henvisning til lover om oppildning og forstyrrelse av den offentlige orden, og Høyesterett har enstemmig erklært seg mot en begjæring som opponerer mot forbudet av demonstrasjoner i Sakhnin og Umm al-Fahm. De har arrestert hundrevis av israelske palestinere for å ha uttrykt deres solidaritet med palestinere i Gaza, opponert mot krigen eller deltatt i fredelige protester. Myndighetene arresterte fire tidligere lovgivere som planla en demonstrasjon i Nasaret, deriblant Mohammed Barakeh, styrelederen av den høyere arabiske overvåkingskomitéen.

Myndighetene slår i tillegg ned på ytringsfriheten og overvåker nesten alle kommentarer på sosiale medier for «oppildning til terrorisme». I henhold til justisdepartementets hardhendte politikk for internett-oppildning har politiet siden 7. oktober reist mer enn 130 tiltaler, de fleste mot israelske palestinere, sammenlignet med bare 88 slike tiltaler i løpet av de fire årene fra 2018 til 2022. Det er ikke lenger noe krav om å søke godkjenning fra statsadvokatembetet for å etterforske mistenkte for oppildning, med saksbehandlinger som skal framskyndes mot enhver som mistenkes for å legge ut kommentarer som støtter terrorisme, selv for en første overtredelse.

Lovgivning som endrer «Bekjempelse av terrorisme-loven» utvider spekteret av aktiviteter som anses å støtte eller oppildne til terrorisme og gjør det til en straffbar handling, som kan straffes med ett års fengsel, gjentatte gangers tilgang til innhold produsert av Hamas eller ISIS. Universitetene har hastet til med å innlede disiplinærsaker mot studenter som har hyllet Hamas eller opponert mot krigen. Kort etter at krigen startet åpnet 30 universiteter og høyskoler 120 saker mot studenter, hovedsakelig basert på rapportering av kommentarer fra medstudenter, med få eller ingen hensyn tatt til det faktiske innholdet eller konteksten av innleggene eller bemerkningene.

Israels behandling av palestinerne innesperret i interneringssenteret Sde Teiman i Negev-ørkenen og andre israelske fengsler tåler sammenligning med den beryktede amerikanske marinebasen i Guantanamo Bay, på Cuba, og Abu Ghraib-fengselet i Irak. En sjokkerende CNN-rapport i mai avslørte at Gaza-beboere som er fengslet der – holdt uten siktelse eller juridisk representasjon av «nasjonale sikkerhetsgrunner» – får bind for øynene, blir tvunget inn i stressposisjoner, slått, fornærmet og i lengre perioder forhindret fra å snakke. Fanger har måttet amputere lemmer på grunn av skadene.

Fengslene er så fulle av fanger fra Gaza at Israel etter seks måneder løslot Shifa-sykehusdirektøren, sammen med 50 andre, på grunn av plassmangel og Høyesteretts ordre om å stenge ned interneringssenteret Sde Teiman.

FNs uavhengige internasjonale granskingskommisjons rapport om israelske fengsler refererte ei rekke eksempler på at israelske styrker offentlig strippet palestinske kvinner for klær og deres slør og utsatte dem for seksuell trakassering foran deres familier under bakkeoperasjoner i Gaza, så vel som at mannlige ofre ble utsatt for seksualisert vold og ydmykelser i Gaza og på Vestbredden. Den konkluderte med at hyppigheten og alvorlighetsgraden av seksuelle og kjønnsbaserte krenkelser var slik at de sannsynligvis var «del av [israelske sikkerhetsstyrkers] operasjonsprosedyrer».

Bezalel Smotrich, Israels finansminister fra partiet Religiøs sionisme, har legalisert fem bosettingsutposter på Vestbredden som var etablert illegalt under israelsk lov, og har siden januar godkjent byggingen av rekordhøye 12 855 boligenheter i bosetningene. Han har innført restriksjoner på bevegelser av høytstående tjenestepersoner i Den palestinske myndigheten (PA) og autorisert israelsk håndhevelse mot «forbudte» palestinske konstruksjoner i område B, som er under felles administrasjon av PA og det israelske militæret, i strid med Oslo-avtalen. Samtidig står hæren hele tiden på vakt og beskytter ytre høyre-nybyggere som terroriserer palestinerne.

Smotrich søker kollapsen av PA, og overfører bare en liten del av de hundrevis av millioner dollar i skatteinntekter Israel samler inn på vegne av PA. Han har forsøkt, så langt uten hell, å tilbakeholde unntaket for palestinske banker – på plass siden 2016, som beskytter israelske banker mot søksmål for å støtte terrorisme – og tillater israelske banker å handle med dem. Unntaket er avgjørende for PAs importer av essensielle varer, betalingen av essensielle tjenester og lønninger og all bankvirksomhet. Uten den står PA og økonomien på Vestbredden overfor en finansiell kollaps som kan destabilisere Vestbredden og den breiere regionen.