Tusener sørger over dem drept av Kenyas Ruto-regjering, der helsetjenestearbeidere streiker

Tusenvis av kenyanske ungdommer samlet seg søndag i området Uhuru Park, hovedparken i sentrum av Nairobi, kledd i svart og viftende med kenyanske flagg, for å hedre de drepte under protestene mot William Ruto-regjeringens finanslov.

Demonstranter blokkerer den travle Nairobi-Mombasa-motorveien i Mlolongo-området i Nairobi, Kenya, 2. juli 2024 [Foto: AP Photo / Brian Inganga] [AP Photo/Brian Inganga]

Omgitt av en tung tilstedeværelse av politi reiste demonstrantene provisoriske kors som bar navnene på de som døde de tre siste ukene. Ifølge Kenya Human Rights Commission (KHRC) ble minst 43 mennesker slaktet på tvers av landet, de fleste i Nairobi, under demonstrasjonene, og mer enn 600 ble skadet, mange med skuddsår.

Noen få kilometer unna ble hæren og politiet utplassert nært parlamentet og ved State House og på hovedveiene.

Søndagens aksjoner kom etter mindre protester organisert tirsdag og torsdag i forrige uke. Det er en fornemmels av at massebevegelsen mot finansloven 2024, som utviklet seg til en breiere opposisjon mot hele det politiske etablissementet etter uavhengigheten, nå avtar. Dette representerer ikke noen reduksjon av hatet følt av millioner mot Ruto-regimet, men snarere økende frustrasjon over det bankerotte politiske perspektivet som ble pushet av opposisjonen Azimio la Umoja og fagforeningsbyråkratiet.

Det som er betydelig er at arbeidere nå mobiliserer for å slåss for bedre lønninger og mot usikre arbeidsvilkår, til tross for fagforeningenes bestrebelser for å undertrykke motstanden mot Ruto. De siste ukene har arbeidere sluttet seg til protester sammen med ungdommen og deler av den profesjonelle middelklassen på en individuell basis, men uten å utnytte deres industrielle makt i sentrale økonomiske sektorer.

Sist torsdag kunngjorde fagforeningen Kenya Medical Practitioners, Pharmacists and Dentists Union (KMPDU), med over 7 000 medlemmer, deriblant leger, farmasøyter og tannleger, en streik på ubestemt tid med virkning fra mandag, og en plan for å okkupere helsedepartementets lokaler (MOH). Søndag kveld under et zoommøte med KMPDU-medlemmer ble de fordømt av visegeneralsekretær Dennis Miskellah. Han sa: «Dersom dere vil okkupere MOH, gå og okkuper MOH og gjør hva dere vil, men KMPDU vil ikke være del av det ... godta gruppepostering [av praktikanter] eller hold dere hjemme.»

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

KMPDUs generalsekretær Davji Bhimji Atellah avbrøyt mandag plutselig streiken på en offisiell X-konto. «Vi suspenderer okkupasjonen av Afya House. Denne avgjørelsen kommer som et resultat av pågående diskusjoner» med Helsedepartementet.

Uttalelsen ble raskt slettet etter at den vakte masseharme fra KMPDU-medlemmer og andre arbeidere på sosialmedia. Mange brukere beskyldte Atellah for å ha blitt bestukket av Ruto-regjeringen.

Atellah hevdet latterlig at fagforeningens X-konto var blitt hacket. «Rapporter som sirkulerer om at #OccupyMoH har blitt suspendert, er falske. Fagforeningens emneknagg er kompromittert, og vi prøver vårt beste for å få kontroll over den og få reingjort den.»

Praktikanter camper for tiden utenfor MOH.

Mange KMPDU-medlemmer har deltatt i masseprotestene, spesielt helsetjenestepersonell som har tilbudt gratis medisinsk hjelp til skadde demonstranter. Mange ble angrepet av politiet med skarp ammunisjon, batonger og tåregass.

Fagforeningen Kenya Union of Clinical Officers (KUCO), med et medlemskap på 20 000, avbrøyt mandag sin landsomfattende streik etter 99 dager. Streiken, som hadde lammet tjenester på offentlige sykehus, ble avsluttet etter en avtale med Council of Governors (CoG). Hele avtalen er ikke avslørt, men de store klagene som førte til streiken inkluderte krav om høyere lønninger, risikotillegg, omfattende medisinsk dekning, garantier for karriereprogresjon, bekreftelse av klinikere som arbeider på kontrakter som fast ansatte med pensjonsrettigheter, og rekrutteringen av 20 000 ekstra kliniske offiserer.

KUCOs generalsekretær George Gibore instruerte alle medlemmer til umiddelbart å gjenoppta deres plikter, og avtalen blir breit oppfattet som et svik.

På sosialmedia sa en arbeider: «100 dager i streik uten noe vesentlig, bure kabisa [ubrukelig] ... Denne fagforeningen må oppløses, ingenting sagt om praktikanter». En annen, under navnet Kenya West erklærte: «Matako nyinyi [dere esler], dere kaster praktikanter under bussen!». En annen spurte: «Hva er innholdet i RTWF [Tilbake til arbeid-formelen]??? Nok en gang, en full skuffelse». En lege fra Kisumu sa: «Dette er en forfeilet fagforening». En annen sa: «Ingenting vunnet».

Skjermdump av noe av arbeidernes kritikk på X, av fagforeningsbyråkratiet [Kilde: X] [Photo: X]

Kenya Union of Journalists (KUJ) har kalt et 14-dagers streikevarsel ved Standard Group PLC, et av de største mediehusene, over akkumulerte lønnsrestanser i syv måneder og manglende betalinger av deres tilgodehavender på deres spare- og kredittkooperativer. Mediearbeidere på Standard’s Radio Maisha har vært i en uanmeldt streik siden forrige uke, med krav om ubetalte lønninger.

Mediearbeidere fra Standard’s Radio Maisha, Spice FM, Berur FM og Vybez Radio iscenesatte 28. juni en walkout og la ned sendingene.

Fagforbundet Central Organization of Trade Unions (COTU-K) har til og med avvist å uttrykke solidaritet med KUJ. COTU, som består av 36 fagforeninger som representerer over 1,5 millioner arbeidere, har ikke mobilisert støtte fra noen andre medlemsfagforeninger.

Hver seksjon av arbeiderklassen – fra arbeidere i Nairobis industriområde, til te-, kaffe- og hagebruksarbeidere, til havnearbeidere i Mombasa (Øst-Afrikas største havn), så vel som lærere og helsetjenestepersonell – burde ha forent seg i aksjon for å beseire Rutos innstramminger, politistatstiltak og utplasseringen av hæren. COTU arbeider i stedet med Ruto for å pålegge innstramminger.

Generalsekretær Francis Atwoli forsvarte beryktet finanslovforslaget, før massakren den 25. juni som drepte dusiner, tvang ham til å appellere til Ruto om å trekke lovforslaget. Han promoterer nå illusjoner om Rutos «dialog» med ungdommen. Mandag oppfordret Atwoli Ruto til å vurdere å gjenopplive et sysselsettingsinitiativ inspirert av president Jomo Kenyatta for å «bidra til å dempe de pågående demonstrasjonene og promotere sosial samhørighet».

Appeller til Ruto-regimet vil ikke forsvare arbeidernes jobber, lønninger og sosiale betingelser. Bitre kamper de siste årene har understreket nytteløsheten av slike tiltak. Ruto vil bruke ethvert pusterom fagforeningene besørger til å pålegge de $ 2,7 milliarder i brutale innstrammingstiltak for å dekke inntektsbortfallet medført av den avviste 2024-finansloven. Sist fredag avslørte Ruto planer for oppløsing og privatisering av over 40 statseide selskaper, med tap av tusenvis av statsansattes arbeidsplasser.

Det forventes flere budsjettkutt i utdanning, nasjonale helsetjenester, sosial velferd, boliger og infrastruktur, så vel som for finansieringen av de 47 fylkene som fører tilsyn med delegerte funksjoner som primærhelsetjenester, førskoleutdanning, fylkesveier, offentlige arbeider og andre viktige tjenester.

Arbeiderklassen kan ikke effektivt slåss for bedre lønninger, arbeidsplasser og vilkår, og heller ikke få motsatt seg innstrammingstiltakene pålagt av Ruto-regjeringen under diktatene fra Det internasjonale pengefondet (IMF), dersom de forblir innesperret i fagforeninger som fungerer som industrielle håndhevere for myndighetene og big business. Arbeidere må ta kontroll over deres egne kamper ved å bygge grunnplankomitéer, uavhengige av fagforeningene og kapitalistpartiene, inkludert opposisjonskoalisjonen Azimio la Umoja, ledet av millionæren Raila Odinga, på alle arbeidsplasser, plantasjer og store økonomiske sentre.

Framfor alt må arbeidere henvende seg til deres brødre og søstre internasjonalt. Overalt i Afrika er styringsklassen livredd for smitten av masseprotester mot innstramminger av Kenya-typen. Sosialmedia har oppfordret til protester og arbeidsnedleggelser i Nigeria, Malawi, Uganda og Zimbabwe. I likhet med Kenya er alle de fire landene tungt forgjeldet og øker skattene kraftig mens deres regjeringer anklages for korrupsjon, nepotisme og politistatsrepresjon.

I Malawi ble den svært etterlengtede nasjonale nedstengningsdemonstrasjonen som var planlagt denne uka mot de høye levekostnadene, utsatt med henvisning til eksamener på videregåendeskoler. En av dens arrangører, Edwards Kambanje, uttrykte frykt for at ting kunne komme ut av kontroll, og uttalte «i enhetens ånd .... Vi erkjenner at kollektiv handling og konstruktivt engasjement er avgjørende for å bygge et harmonisk og velstående samfunn.»

På den andre siden av kontinentet oppfordret tidligere president i Ghana (2012-2017), John Mahama, parlamentsmedlemmer til å trå forsiktig for at de ikke skulle befinne seg i en situasjon der de konfronterer masseopposisjon, som i Kenya. Han advarte: «Den kenyanske allmennheten banker opp parlamentsmedlemmer for å ha vedtatt dårlige lover. Mr Speaker, det er en alvorlig sak. Jeg så kolleger, parlamentsmedlemmer, banket i gulvet... Vi burde være bekymret. Det er ikke til å le av. Det er ikke en spøk. Det er alvorlig. Jeg så en løpe og politiet ledet ham gjennom en tunnel for å unnslippe.»

I Nigeria sirkulerer en plakat under emneknaggen #ENDBGIN på sosialmedia som oppfordrer til landsdekkende protester i begynnelsen av august mot skyhøye levekostnader. Arrangørene har samlet folk for å støtte demonstrasjonen uavhengig av deres stamme, region eller religion, som i likhet med Kenya lenge har blitt brukt til å splitte arbeidere og massene på landsbygda.

Daily Trust, eid av Media Trustone av de ledende medieselskapene i Nigeria - presenterte en kommentar av Eugene Enahoro med tittelen «Nigeria er ikke Kenya!» Han anklaget arrangørene for å oppføre seg «uansvarlig», og oppfordret nigerianere til å «våkne opp og gjøre oppofringene som kenyanere har gjort, fordi det er den eneste måten vi kan få et bedre land på.»

Enahoro advarte for et militærkupp dersom det ble organisert protester. «Med tanke på vår nasjons historie med dårlige militærintervensjoner, og den nåværende trenden i Vest-Afrika, setter alle som oppfordrer til voldelige gateprotester i Nigeria vårt demokrati i fare.»

Loading