Perspective

Om attentatforsøket på Donald Trump

Tidligere president Donald Trump blir eskortert til en bilkortesje etter et attentatforsøk under et valgkampstevne i Butler, Pennsylvania lørdag 13. juli 2024. [AP Photo/Gene J. Puskar]

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om omstendighetene bak lørdagens attentatforsøk på USAs tidligere president Donald Trump. Uansett angrepets opphav, én ting er sikkert: Det vil resultere i et ytterligere skarpt byks til høyre av hele det politiske etablissementet.

I bemerkninger levert søndag kveld uttalte president Biden at en etterforsking pågår av den angivelige skytteren, som har blitt identifisert som 20-år-gamle Thomas Matthew Crooks. «Vi vet ikke skytterens motiv enda,» sa Biden. «Vi kjenner ikke hans meninger eller tilknytninger. Vi vet ikke om han hadde hjelp eller støtte, eller om han kommuniserte med noen andre.»

Omstendighetene rundt angrepet, der en Trump-supporter ble skutt til døde og to andre kritisk såret, antyder alvorlig sikkerhetsforsømmelse, gitt at Crooks hadde tilgang til en lokalisering på et tak med fri sikt til der Trump talte, 150 meter unna, godt innenfor rekkevidde med ei rifle. Han var i stand til å avfyre minst et halvt dusin skudd før han ble drept av en skarpskytter fra Secret Service.

Foreløpig kan ikke noe scenario utelukkes, gitt intensiteten av splittelsene innen styringseliten selv, først og fremst over utenrikspolitikk.

Selv på dette innledende stadiet er det imidlertid klare politiske konklusjoner som kan trekkes. Attentatforsøket er en konsentrert manifestering av krisa ikke bare i det amerikanske politiske systemet, men i hele samfunnet.

Som alltid når det politiske etablissementet blir konfrontert med en hendelse som avslører de dype politiske og sosiale splittelsene som er gjennomgående i USA, søker det politiske etablissementet og media tilflukt i hule og selvbedragende floskler. Disse ble oppsummert i Bidens erklæring på søndag at «det er ingen plass i Amerika for denne typen vold, eller for noen vold for den saks skyld».

Dette er et Disneyland-bilde av USA som ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre. I 2022 var det totale antallet drap i USA 21 593. Det er en spesifikk drapskategori som er kjent som «masseofferhendelser». Hvert år henretter amerikansk politi summarisk 1 000 mennesker, på et eller annet påskudd.

Men vold innenriks er uløselig knyttet til USAs rolle som den sentrale pådriveren for vold i verden. Antallet mennesker drept som en konsekvens av den amerikanske regjeringens direkte eller indirekte handlinger i løpet av de siste 30 årene utgjør millioner.

Biden erklærte flere ganger at politiske voldshandlinger er et avvik: «Dette er ikke hvem vi er» er hans favorittrefreng. Denne uttalelsen er kanskje det mest overtalende beviset på Bidens senilitet. I løpet av hans egen levetid har han gått gjennom erfaringene av ei rekke politiske attentater, hvorav de mest politisk konsekvensrike var president John F. Kennedy i 1963, Malcolm X i 1965, og Martin Luther King og senator Robert F. Kennedy i 1968. Og som han godt vet, disse fire attentatene involverte statskonspirasjoner.

Responsen fra Det demokratiske partiet, og Biden spesielt, på attentatforsøket har vært gjennomgående feig og tvetydig. Det ville være tilstrekkelig, i kjølvannet av dette mislykkede angrepet, å slå fast at individuell vold ikke kan tjene noe progressivt formål, uansett angriperens mål eller intensjoner.

Men demokratene går langt utover det, med uttrykk for solidaritet, ros, til og med hengivenhet for fascisten og ekspresidenten, som Biden gjentatte ganger omtalte som «Donald» under hans bemerkninger lørdag kveld. Ingen demokrater har engang gjort det åpenbare poenget at Trump selv gjentatte ganger har oppfordret til og støttet voldelige overgrep fra høyreorienterte krefter.

I 2017 berømmet Trump nynazistene og fascistene som arrangerte en hvitt overherredømmemarsj i Charlottesville, Virginia. I løpet av 2020 ansporet Trump ei rekke væpnede angrep fra militsgrupper mot delstaters lovgivende forsamlinger, i opposisjon til Covid-19-nedstenginger, som førte til det mislykkede forsøket på å kidnappe og myrde Michigan-guvernør Gretchen Whitmer. Trump berømmet spesifikt drapshandlingene til Kyle Rittenhouse, tenåringsfascisten som i 2020 utførte et vigilanteangrep på demonstranter mot politivold i Kenosha, Wisconsin.

Høydepunktet for politisk vold kom den 6. januar 2021, da en mobb tilkalt til Washington av Trump stormet Capitol-bygningen, der de søkte å drepe eller ta til fange medlemmer av Kongressen og til og med Trumps egen visepresident, Mike Pence, i et siste forsøk på å blokkere sertifiseringen av Bidens valgseier og gjøre Trump til en diktator-president.

Bidens kommentarer søndag kveld var fulle av tomme floskler og absurditeter. «Vi kan ikke tillate at vold normaliseres,» erklærte han. «Det er tid for å kjøle det ned.» Uansett uenighetene, politikk må bli en arena for «fredelig debatt», sa han. «Vi står for et Amerika ... av anstendighet og nåde.»

Anstendighet og nåde … Biden-administrasjonen, sammen med hele det politiske etablissementet, har støttet et genocid i Gaza som har drept nesten 200 000 mennesker, ifølge estimater publisert av det medisinske tidsskriftet The Lancet. Amerikansk imperialismes involvering i morderiske kriger i utlandet har uunngåelig sin innvirkning på den politiske situasjonen i USA selv.

Republikanerne har uten å nøle respondert med å gripe til skytingen av Trump for å klandre demokratene for å ha ansporet til angrepet. Demokratene responderer med ryggradsløs kapitulasjon. Ifølge en rapport i Reuters: «I stedet for å angripe Trump verbalt i de kommende dagene vil Det hvite hus og Biden-kampanjen trekke på presidentens historikk for å fordømme all slags politisk vold, inkludert hans skarpe kritikk av ‹uorden› skapt av campus-protester over Israel-Gaza-konflikten, sa kampanjerepresentanter på betingelse av anonymitet.»

Demokratenes respons er drevet av to overordnede hensyn. For det første, de søker alltid å beholde republikanernes støtte og samarbeid, inkludert om de tar makten etter 2024-valgene, for å fortsette den eskalerende globale krigen, som er Bidens og Det demokratiske partiets sentrale prioritering.

For det andre, demokratene søker kontinuerlig å dekke over den jevne veksten av politisk reaksjon i Amerika, av frykt for å antenne en sosial eksplosjon. Det som var gjennomgående i Bidens uttalelser på søndag var en dyp frykt for at hele den sosiale og politiske situasjonen i USA bryter fra hverandre.

Det er dette som motiverer de uopphørlige appellene, gjentatt av Biden søndag kveld, om «enhet», som Trump også har reist. Det kan imidlertid ikke bli noen «enhet» i et land så splittet av klassemotsetninger som USA. Det kan ikke bli noen «enhet» med en styringsklasse som styrer hodestups inn i verdenskrig og diktatur.

Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, bemerket søndag i en uttalelse publisert på X: «Den virkelige betydningen av oppfordringen til ‹enhet› er en appell om solidaritet innen styringsklassen.

I hans oppfordring om enhet bønnfaller Biden Det republikanske partiet om ikke å la fraksjonssplittelsene innen selskaps- og finansoligarkiet undergrave interessene til styringsklassen som helhet, hvorav krigen i utlandet og krigen mot arbeiderklassen hjemmet er de viktigste komponentene. For å oppnå en slik «enhet» er demokratene beredt til å inngå alle tenkelige kompromisser.

Den langtrukne krisa i det amerikanske demokratiet intensiveres for hver time. Det avgjørende anliggendet er ikke nasjonens «enhet», men arbeiderklassens enhet, i USA og internasjonalt.

Den eneste løsningen på det amerikanske demokratiets krise er arbeiderklassens intervensjon gjennom uavhengig handling og på grunnlag av dens egne interesser, der den bygger nye kamporganisasjoner og fremmer et revolusjonært program for sosialisme.

Loading