En ny studie publisert i The Lancet viser at ansiktstildekning dramatisk reduserer SARS-CoV-2-belastningen i utåndet pust fra infiserte personer. Reduksjonene nådde så høyt som til 98 prosent, med variasjoner i henhold til type ansiktstildekning som ble brukt.

Studien er den første som måler viral spredning fra infiserte mennesker med og uten ansiktstildekning under reelle omstendigheter, med bruk av ansiktsmaske og åndedrettsvern. Tidligere studier så kun på dukker. De frivillige i studien ble ikke opplært i anvendelsen, og gjennomgikk heller ikke tilpasningstesting eller omfattende instruksjon i bruken av ansiktsmasker eller åndedrettsvern for å maksimere kontrollen av virusspredning.

Nettoresultatet er at studien i høy grad etterligner reelle betingelser med valg og bruk av ansiktstildekning. De målte reduksjonene i viral mengde er dermed representative for hva som kan forventes i praksis, uten omfattende bestrebelser for å tilpasse, teste og opplære hele befolkningen i riktig bruk.

En ytterligere sentral styrke i studien var dens direkte målinger av viral last i utåndet pust, både med og uten ansiktstildekning fra samme individ til samme tidspunkt. Dermed fungerte hvert studieemne som deres egen kontroll. I tillegg muliggjorde fangst av utåndet virus bestemmelse av de spesielle virusstammene studiepersonene var infiserte av.

Studien omfattet 106 frivillige og ble utført fra juni 2020 og til mai 2022. Av disse besørget 44 personer 60 prøvepar fra samme dag, en prøve produsert mens de hadde på seg en ansiktstildekning og en uten, hvor minst en prøve i paret hadde påvisbare nivåer av SARS-CoV-2-virus.

Ansiktstildekningene som ble undersøkt i studien var åndedrettsvern av typene N95 [EU-standard FPP2] og KN95, og tøy- og kirurgiansiktsmasker. De studiefrivillige hadde med seg deres egne tøyansiktmasker når de ble tilfeldig tildelt å bære en tøymaske. Det store flertallet av KN95-åndedrettsvern som ble testet var de levert av University of Maryland (hvor studien ble utført) til studentene og ansatte. De kirurgiske ansiktsmaskene og N95-åndedrettsvernene som ble testet ble også besørget de frivillige, og representerte dermed stort sett ett merke av utstyr.

Studien utviklet seg over tid fra å sammenligne stoff vs. kirurgiske ansiktsmasker, til å sammenligne KN95-åndedrettsvern vs. kirurgiske ansiktsmasker, og til KN95- vs. N95-åndedrettsvern. Av de totalt 60 prøveparene ble åtte produsert med tøyansiktsmasker, 26 med kirurgiske ansiktsmasker, 13 med KN95-åndedrettsvern og 13 med N95-åndedrettsvern.

Forfatterne hadde før publisert tidligere resultater fra studien. Den nåværende artikkelen i The Lancet inkluderer imidlertid for første gang resultatene med N95-åndedrettsvern og nesten alle resultatene med KN95-åndedrettsvern.

Forskerne samlet hver prøve over 30 minutter med bruk av en human utåndet bioaerosolsamler. Frivillige ble bedt om å snakke visse fraser og synge med visse intervaller i løpet av 30 minutters perioden, for å etterligne typiske aerosoler generert gjennom vokalisering.

Studien fant at bruk av et N95-åndedrettsvern resulterte i den høyeste reduksjonen av utåndet virusmengde med en gjennomsnittlig reduksjon på 98 prosent, og i vesentlig grad overgikk alle andre ansiktsmasker og åndedrettsvern. KN95-åndedrettsvern reduserte virusmengden med 71 prosent, tøyansiktmasker med 87 prosent og kirurgiske ansiktsmasker med 74 prosent. Tøyansiktsmasker overgikk betydelig både KN95-åndedrettsvern og kirurgiske ansiktsmasker. Forskjellen i reduksjon mellom KN95-åndedrettsvern og kirurgiske ansiktsmasker var ikke signifikant.

Samlet sett var studiens frivillige en yngre befolkning med mild Covid-19-sykdom. Omikron-varianten av SARS-CoV-2 var den desidert vanligste, påvist i 29 prøver. Alfa- og Delta-variantene ble påvist i 4 prøver hver.

Basert på målinger av viral belastning og tidligere studier av mengden virus som vanligvis trengs for å forårsake en infeksjon estimerte forskerne at en infisert persons bruk av et N95-åndedrettsvern ville redusere sannsynligheten for å overføre viruset med en faktor på 20.

Forskerne forklarte den dårlige ytelsen til KN95-åndedrettsvern i studien, og bemerket at fordi de i stor grad studerte ett merke, var resultatene ikke generelt representative for alle typer KN95-åndedrettsvern. De bemerket at merket KN95 respirator de studerte hadde en uheldig kombinasjon av stivhet og høy motstand mot luftstrøm. Stivheten til åndedrettsvernet resulterte sannsynligvis i dårlig passform, og etterlot store luftspalter for smittsomme aerosoler å bevege seg relativt ubehindret gjennom. Den høye motstanden mot luftstrøm betydde at det var mer sannsynlig at luft strømmet gjennom hullene forårsaket av dårlig passform i stedet for åndedrettsvernets filtre.

Studien var begrenset ved at den studerte yngre individer med mild sykdom. Den studerte også spesifikke produsenter av ansiktsmasker, og resultatene generaliserer derfor ikke nødvendigvis til alle åndedrettsvern av typene N95 og KN95, og kirurgi- og tøymasker.

Ikke desto mindre viste studien at alle ansiktstildekninger som ble testet var effektive for å redusere smittsomme aerosoler generert av individer infisert med SARS-CoV-2.

«Forskningen viser at enhver ansiktsmaske er langt bedre enn ingen ansiktsmaske, og et N95-åndedrettsvern er betydelig bedre enn de andre alternativene. Det er melding nummer én,» sa dr. Donald Milton, studiens seniorforfatter.

Studien er robust bevis i favør av retningslinjer som krever ansiktstildekning som en komponent av overordnede tiltak for å kontrollere pandemien. Ansiktstildekning er derfor et viktig redskap i enhver strategi for å utrydde SARS-CoV-2.

Studieforfatterne selv tar sterkt til orde for at helsepersonell bruker N95-åndedrettsvern for å beskytte deres pasienter og besøkende, så vel som andre helsetjenestearbeidere.

«Duckbill N95-åndedrettsvern burde bli standarden for omsorg i høyrisikosituasjoner, som sykehjem og helsetjenestesettinger,» sa dr. Jianyu Lai, studiens første-forfatter.

Studien viser nok en gang den helt uvitenskapelige karakteren av retningslinjer for maskering fra [den føderale folkehelseetaten] Centers for Disease Control and Prevention (CDC). CDC endret i mars også deres veiledning fra 10 dager med bruk av ansiktsmaske etter endt isolasjon på grunn av Covid-infeksjon ned til bare fem dager. I likhet med de tidligere endringene, var også denne endringen i veiledningen politisk motivert, og ikke støttet av vitenskapen.

Kravene om at helsepersonell skal bruke ansiktsmasker er også i økende grad eliminert nasjonalt, der både helsedepartement og helsesystemene der de arbeider har droppet maskekravene. New York State Department of Health droppet maskeringskravene for helsepersonell i mai.

Studien kom samtidig som den lovgivende forsamlingen i North Carolina overstyrte guvernørens veto mot et maskeforbud. Maskeforbud er også på ulike stadier av vurdering i delstatene New York, Chicago og Los Angeles. Det er introdusert lovforslag i New York og Chicago, og i LA har borgermesteren foreslått å forby ansiktsmasker.

Disse forbudene mot ansiktsmasker er ment å undertrykke masseprotestene mot genocid. Bemerkelsesverdig er at den lovgivnende forsamlingen i North Carolina som forbyr anvendelse av ansiktsmasker også pålegger protestarrangører ansvar for skader som skjer under protester og øker straffene for blokkering av veier under protester.

Bare arbeiderklassen kan etablere kontroll over Covid-19 og andre infeksjonssykdommer på et vitenskapelig grunnlag, inkludert å etablere et godt grunnlag for å kreve maskering. Den må gjøre det ved å ta makten og implementere sitt eget uavhengige politiske program, som setter sosiale behov i stedet for privat profitt, som samfunnets viktigste økonomiske drivkraft.