Ukrainas hær lider store tilbakeslag, der Trump-valg sår tvil om amerikanske krigsplaner i Ukraina

Ukrainas hær lider store tilbakeslag der usikkerheten øker om hva amerikansk politikk overfor Ukraina vil bli etter Donald Trumps gjenvalg som president.

På dette bildet, en skjemdump fra en video distribuert av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste onsdag 30. oktober 2024, fyrer russiske soldater av en 152 mm artillerigranat av typen Giatsint-B, fra deres stilling på et ikke avslørt sted i Ukraina. [AP Photo/Russian Defense Ministry Press Service]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hyllet i går Trump, og hevdet at hans valgseier faktisk vil besørge mulighet for større USA-NATO-intervensjon mot Russland i Ukraina. Han sa: «Gratulasjoner til Donald Trump for hans imponerende valgseier! Jeg husker vårt flotte møte med president Trump tilbake i september, da vi diskuterte i detalj det strategiske partnerskapet mellom Ukraina og USA, Seiersplanen, og måter å få slutt på russisk aggresjon mot Ukraina.»

Men verken Zelenskyjs «Seiersplan» eller Trumps «Art of the Deal» vil løse den katastrofale krigen i Ukraina. NATO har ikke ført en krig for å forsvare ukrainsk demokrati mot en aggressiv, men militært udugelig russisk fiende, slik NATOs imperialistmakter har hevdet under den nesten tre-år-lange krigen, men har brukt ukrainere som kanonfôr i et mislykket forsøk på å knuse Russland. Det er stadig vanskeligere selv for imperialistmedier å skjule at Ukraina ikke har blitt frigjort, men knust, og at motstanden mot NATO-krigen øker blant ukrainske arbeidere.

Ukrainske styrker er på full retrett. Russiske tropper inntok i oktober Vuhledar, en by sørøst for Donetsk, og har begynt å true Toretsk og Pokrovsk. Ifølge vestlige militæranalytikere er Pokrovsk, et sentralt styrkepunkt og logistisk senter, den siste store hindringen som blokkerer for en russisk framrykking mot Dnipro og elva Dnepr, som deler Ukraina i to. Dersom russiske tropper rykker fram langs denne linja, kan de tvinge den ukrainske hæren til å trekke seg tilbake fra hele det sørøstlige Ukraina, for å unngå å bli omringet.

Det franske militære nyhetsbrevet La Vigie uttalte:

Framrykking [av russiske styrker] fra Avdivka til Pokrovsk og Toretsk og omgåelsen av Vuhledar kommer etter vesentlige anstrengelser, i regioner høyt verdsatt og aggressivt forsvart av begge sider. Ukrainas væpnede styrkers nåværende tilsynelatende oppgivelse står i sterk kontrast til deres opprinnelige kamplyst. … Dersom Toretsk faller vil hele det sentrale Donbass være åpent for russiske troppemanøvrer. Dersom Pokrovsk faller er det ikke noe forsvar bak byen før man når Dnepr. Dersom Vuhledar faller er foreningen av de [russiske] frontene i Donbass og Zaporizhzhya mulig.

Enn videre, den ukrainske øverstkommanderende general Oleksandr Syrskiy sa i går at Kreml samler 45 000 soldater nord for Ukraina, nært Kursk. Han sa 10 000 nordkoreanske tropper hadde sluttet seg til russiske tropper der. Disse styrkene, sa han, har som mål å gripe lomma av russisk territorium nært Kursk som holdes av ukrainske tropper og deretter ta seg inn i Nord-Ukraina nært Sumy.

Russiske droner og missiler angriper militære og strategiske mål over hele Ukraina, som Ukrainas luftforsvar er maktesløst til å forhindre. De hevdet i går å ha skutt ned 38 av 63 droner som ble lansert mot ni regioner i Ukraina: Odessa, Mykolayiv, Kyiv, Sumy, Kirovohrad, Zhytomyr, Cherkasy, Chernihiv og Zaporizhzhya. Guvernøren i Zaporizhzhya rapporterte at missilangrep mot hans region i går hadde drept syv og såret 25.

I løpet av den siste uka skal det ha vært omfattende russiske drone- og missilangrep mot store ukrainske byer, deriblant Kiev, Kharkiv og Odessa, der den strategiske Zakota-brua ble truffet.

Under disse betingelsene har Trumps sporadiske påstander om at han over natta vil forhandle fram en slutt på NATO-Russland-krigen i Ukraina overhodet ingen troverdighet. Ikke bare er NATO og alliansens marionettregime i Ukraina for tiden i en desperat svak posisjon, men selve krigen i Ukraina er bare del av en langt breiere krig for verdenshegemoni som Trump har lovet å eskalere, med bombeangrep mot Iran eller pålegging av lammende handelssanksjoner mot Kina. Men slike NATO-angrep på russiske allierte ville uunngåelig provosere fram fornyet konflikt mellom NATO og Russland i Ukraina.

Zelenskyj fordømte i går faren fra Shahed-droner bygget av Iran og levert til Russland for bruk i Ukraina, og oppfordret til bombeangrep mot Iran. Zelenskyj sa: «Vi har i år møtt trusselen fra Shahed-droner nesten hver natt – noen ganger om morgenen, og til og med på dagtid. Disse angreps-UAV-ene (ubemannede luftfartøyer), levert til Russland av Iran, har blitt et av de viktigste instrumentene for russisk terror mot Ukraina. … Vi trenger evnen til å kunne ødelegge Shahed-lagringsbaser så vel som hele infrastrukturen for deres produksjon og logistikk.»

Zelenskyj har allerede tatt til orde for at droneproduksjonsanlegg i Iran og Syria bombes for å eskalere krigen mot Russland over hele Midtøsten. Guardian publiserte i fjor planer han diskuterte med NATO-tjenestemenn, der han oppfordret til «missilangrep på produksjonsanleggene til disse UAV-ene i Iran, Syria, så vel som på et potensielt produksjonssted i Den russiske føderasjonen. … Det ovennevnte kan utføres av de ukrainske forsvarsstyrkene dersom partnerne sørger for de nødvendige virkemidlene for ødeleggelse.»

Mens Zelenskyj og Trump diskuterer militær eskalering, vokser motstanden mot krigen blant ukrainske arbeidere. Den militære fiaskoen provoserer fram masseforargelse mot Zelenskyj-regimet, som behandler arbeideres liv som forbruksvarer der det forfølger en krig basert på imperialistiske geostrategiske interesser. Midt under tiltakende bekymring i NATOs styringsklasser over krigens forløp, begynner dette til og med å provosere fram dekning i pro-krig medier som Frankrikes dagsavis Le Monde.

Én ukrainsk forfatter, Stanislav Asseyev, som Le Monde identifiserte som nært ukrainsk militær etterretning, innrømmet at masser av ukrainere deserterer fra hæren. Med henvisning til saken om Serhiy Hnezdilov, en soldat som annonserte offentlig på sosiale medier at han deserterte, sa Asseyev: «Det er et problem som allerede har gått til over 100 000 mennesker. Vi har en enorm hær av desertører som vandrer rundt i landet. Og Hnezdilov sa: La oss stoppe dette, for vi taper.»

Asseyev la til: «Soldater er ikke blinde. De ser godt hvordan en del av samfunnet unngår mobiliseringsordrer, de ser hauger med kontanter som går til bestikkelser. … Så nok en gang, hva er løsningen for dem? Å desertere.»

Le Monde-journalister dro også til Kryve Ozero, en småby med en befolkning på 7 500 før krigen. En innbygger, oberstløytnant Ihor Hryb, begikk selvmord i stedet for å føre eldre soldater fra hans dårlig bevæpnede, dårlig trente territorielle forsvarsenhet inn i en kamp med russiske hærtropper nært Vuhledar. En innbygger i småbyen fortalte avisa: «Vi hadde bare maskingeværer, men verken artilleri eller pansrede kjøretøy. Ihor visste hva det betydde: Alle ville dø.» En annen la til: «Vi er ikke barn. Vi forsto med en gang at det var en énveisbillett.»

En annen innbygger fra småbyen i hans enhet, fortalte Le Monde: «Ihor kjente alle. Noen kjente ham siden barndommen, andre var gamle nok til å være hans far. Men han visste at han aldri kunne ha kommet hjem dersom han hadde fulgt disse ordrene.»

Selv om Hrybs nekting av å føre hans enhet ut i kamp foreløpig reddet livet til mange av småbyens folk, sa en annen til Le Monde, at tapene fortsatt er enorme: «Fra Kryve Ozero har vi mistet 76 menn. Men se hvor mange sårede vi har!»

Dette river i stykker Le Monde’s påstander om at Ukraina har tapt 58 000 menn i krigen og bekrefter rapporter – i imperialistmedier ofte avfeid som russisk propaganda – om at hundretusenvis av ukrainere har blitt drept. Selv i en småby der mange soldaters liv ble spart, er faktisk over 1 prosent av befolkningen før krigen likevel blitt drept. Men dersom 1 prosent av Ukrainas befolkning før krigen har dødd i krigen, vil dette bety svimlende 420 000 døde.

Veien videre er foreningen av ukrainske og russiske arbeidere og ungdommer, sammen med deres klassebrødre og -søstre i NATO-landene, i en sosialistisk bevegelse mot krigen mellom NATO og Russland. Det nødvendige politiske grunnlaget for en slik bevegelse er det trotskistiske perspektivet for internasjonal sosialistisk revolusjon, og opposisjon mot den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, som banet vei for at NATOs imperialisme kunne anspore en brodermordskonflikt mellom Russland og Ukraina.

Loading