Israels statsminister Benjamin Netanyahu sparket tirsdag forsvarsminister Yoav Gallant, med henvisning til betydelige uenigheter mellom dem om hvordan Israels kriger i Gaza og Libanon skal styres.

Netanyahu sa: «Midt i en krig kreves det, mer enn noen gang, full tillit mellom statsministeren og forsvarsministeren. Dessverre, selv om det i de første månedene av kampanjen var en slik tillit og det var et veldig fruktbart samarbeid, har denne tilliten mellom meg og forsvarsministeren de siste månedene sprukket.»

Itamar Ben-Gvir, den fascistiske nasjonalsikkerhetsministeren og lederen av partiet Jødisk makt, applauderte trekket og sa Netanyahu hadde «tatt den riktige avgjørelsen» og at det var «umulig å oppnå en total seier» så lenge Gallant var forsvarsminister. Hans kommentarer uttrykker regjeringens intensjon om å forfølge en enda mer aggressiv holdning i Israels kriger mot palestinerne i Gaza og på Vestbredden og mot Iran og landets allierte i Libanon, Syria og Jemen.

Gallant skal erstattes av utenriksminister Israel Katz, som er medlem av Netanyahus parti Likud, og en offentlig motstander av en palestinsk stat i enhver form. Gideon Sa’ar, et tidligere Likud-medlem som splittet med Netanyahu for å danne hans eget parti Nytt håp og i september i fjor tilsluttet seg hans koalisjon, blir den nye utenriksministeren.

Som respons på oppfordringer fra opposisjonsledere, antiNetanyahu-protestgrupper og gislenes familier, tok tusenvis av israelere til gatene i protest. I Tel Aviv marsjerte de på motorveien Ayalon hvor politiet blokkerte dem. I Jerusalem samlet det seg rundt 1 000 demonstranter nær Netanyahus bolig. Andre protester fant sted i Haifa og Be’er Sheva.

At Netanyahu og Gallant knapt var på talefot var velkjent. Netanyahu forsøkte i mars 2023 å sparke Gallant på grunn av hans motstand mot hans planer om å kastrere rettsvesenet og etablere et autoritært regime, men han trakk seg tilbake i møte med massemotstanden mot hans utspill.

Gallant er en ondinnet krigshauk, der hans uenighet med Netanyahu handler om hvordan best å kunne hevde sionismens interesser militært. Umiddelbart etter 7. oktober beordret han beryktet en «fullstendig beleiring av Gaza, ingen elektrisitet, ikke noe mat, ikke noe drivstoff, alt stenges av», og sa: «Vi slåss mot menneskelige dyr.» Han hadde tidligere advart Libanon, og sa i august 2023 at Israel ikke ville nøle med å angripe Hizbollah og «føre Libanon tilbake til steinalderen» dersom Israel ble angrepet. Dager etter starten på Israels omfattende krig mot Gaza, truet han: «Det vi kan gjøre i Gaza, kan vi også gjøre i Beirut.»

I en tale da han ble avskjediget, erklærte Gallant: «Beslutningen om å avskjedige meg kommer etter ei rekke imponerende prestasjoner, uten sidestykke i staten Israels historie. Prestasjoner av IDF, Shin Bet, Mossad og hele sikkerhetssystemet. Vi angrep Gaza og Libanon, i Judea og Samaria. Vi eliminerte terroristledere over hele Midtøsten og gjennomførte for første gang noensinne et presist og dødelig angrep i Iran, blant andre operasjoner. Jeg er stolt av sikkerhetsetablissementets prestasjoner. Jeg stoler på kommandantene og soldatene. Israels sikkerhet har vært og forblir mitt livs oppdrag, og jeg er forpliktet til det. Siden 7. oktober har jeg fokusert på én, og bare én sak: seier i krigen.»

Han sa at han hadde fått sparken på grunn av uenigheter om tre saker: Nødvendigheten av å oppheve et fritak fra verneplikt for nesten alle ultraortodokse jøder, viktigheten av en avtale for å få løslatt gisler som fortsatt holdes av Hamas i Gaza, og nødvendigheten for en umiddelbar, altomfattende granskingskommisjonen for sviktene som tillot den palestinske militante gruppas inntrenging den 7. oktober 2023, inkludert av de israelske forsvarsstyrkene, sikkerhetstjenestene og regjeringen, deriblant Netanyahu.

Bråket om å få slutt på de ultraortodokse jødenes (kjent som Haredim) fritak fra obligatorisk militærtjeneste dersom de studerer på religiøse seminarer (yeshivaer) ble av Gallant satt i sentrum. Det har skaket Netanyahus koalisjon, midt under voksende bekymring over IDFs mangel på mannskap til å forfølge krig samtidig mot palestinerne i Gaza og på Vestbredden, Hizbollah i Libanon og mot Iran og landets allierte i Syria og Jemen.

Gallant insisterte at «alle i vernepliktsalder må tjene i IDF og forsvare staten Israel. Dette spørsmålet er ikke lenger bare et sosialt anliggende; det er den mest kritiske saken for vår eksistens – sikkerheten til staten Israel og folket som bor i Sion. I denne kampanjen har vi mistet hundrevis av soldater, vi har lidd tusenvis av sårede og funksjonshemmede, og krigen fortsetter fortsatt. De kommende årene vil stille oss overfor komplekse utfordringer; kriger er ikke over, og lyden av kamp har ikke opphørt... Under disse omstendighetene er det ikke noe valg – alle må tjene i IDF og delta i oppdraget for å forsvare staten Israel.»

Minst 772 soldater og sikkerhetspersonell har mistet livet i det genocidale angrepet på Gaza og minst 12 000 ytterligere er skadet – mens titusenvis av reservister har blitt tvunget til måneder med reservetjeneste, som har provosert fram raseri blant sekulære israelere som allerede er fremmedgjort av de religiøse myndighetenes økende dominans over dagliglivet.

Høyesterett beordret i juni en slutt på haredi-fritaket innen november i år, der riksadvokat Gali Baharav-Miara seinere besluttet at unnvikere ikke ville ha rett til statlige ytelser og barnehagetilskudd. De ultraortodokse arbeider ikke og er avhengige av ytelsene som er forhandlet fram av de ultrareligiøse partiene som prisen for deres støtte for å holde Netanyahu ved makten.

Et regjeringsstøttet lovforslag om å oppheve riksadvokatens kjennelse og subsidiere barnehager for barn av yeshivastudenter på heltid som unndrar seg utkalling, til en kostnad på $ 54 millioner – i gjenytelse for de religiøse partienes støtte for 2025-budsjettet – førte til oppstyr. Da minst ni medlemmer av hans egen regjeringskoalisjon, deriblant Gallant, truet med å stemme ned lovforslaget, ble Netanyahu tvunget til å trekke det.

Netanyahu har nektet å vurdere enhver avtale for å redde de gjenværende gislene som fortsatt holdes i Gaza, som antas å være rundt hundre. I forrige uke opphevet en domstol delvis en taushetsordre om en etterforsking av lekkasjer over diskusjoner med Hamas om en avtale om å løslate gislene som ble publisert i august av en falsk journalist i Storbritannias Jewish Chronicle og Tysklands Bild for å undergrave forhandlingene. Fem personer, deriblant en av Netanyahus medierådgivere, er arrestert. Organisasjonen Hostages and Missing Families Forum uttrykte sitt «raseri og dype bekymring over å oppdage» at tjenestemenn hadde «arbeidet for å undergrave offentlig støtte til gisselavtalen».

Gallants avskjedigelse kommer midt i tiltakende bekymring innen det militære etablissementet for at krigen i Libanon og Gaza har utmattet seg og risikerer store troppetap dersom IDF blir pålagt å forbli der. Deler av militæret foretrekker en avtale for å sikre en våpenhvile for å konsentrere seg om konflikten med Libanon og Iran.

Gallant har spilt en nøkkelrolle i diskusjoner med Biden-administrasjonen, som har finansiert og ledet Israels utslettelseskrig av palestinerne i Gaza, og krigen mot Iran og landets allierte i Libanon, Syria og Jemen. Han ble sparket samme dagen det ble klart at Donald Trump hadde vunnet det amerikanske presidentskapet. Netanyahu gratulerte Trump overstrømmende med det han kalte «historiens største comeback» og kalte hans kampanje «en enorm seier» og «en ny begynnelse for Amerika og en kraftig forpliktelse til den store alliansen mellom Israel og Amerika».

Trump, som får betydelig støtte fra den amerikanske evangelisk-kristne bevegelsen som lenge har støttet sionistprosjektet, har kommet med motstridende bemerkninger under valgkampen om krigen i Gaza, der han vekselvis har fordømt antiisraelske protester samtidig som han har lovet fred i Gaza og Libanon til amerikanske velgere av arabisk opprinnelse. Men Netanyahu kalkulerer med at han vil bli støttet av Trump når han blir president.

I løpet av hans første embetsperiode fra 2017 til 2021 ga Trump Netanyahu hans fulle støtte – ved å legge ned Den palestinske frigjøringsorganisasjonens (PLO) kontor i Washington; han anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad; flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem; anerkjente israelsk suverenitet over de okkuperte syriske Golanhøydene; trakk USA fra FNs menneskerettighetsråd; kuttet $ 200 millioner i finansieringen til De palestinske myndighetene (PA) på Vestbredden; forlot ensidig atomavtalen med Iran; forhandlet fram Abraham-avtalene mellom Israel og De forente arabiske emirater (UAE), Bahrain, Sudan og Marokko; utpekte Irans Islamske revolusjonsgarde (IRGC) som en terroristorganisasjon; myrdet IRGCs leder general Qassem Soleimani; og styrket USAs bånd med diktatorene i Saudi-Arabia og Egypt.

Der Netanyahu erkjenner trusselen som utgjøres av Trumps oppfordring til Israel om å få slutt på sine kriger i Gaza og Libanon før han tiltrer i januar, forbereder han seg nå ved å sparke Gallant, og forfølge Israels utslitte politikk om å «skape fakta på bakken» på en enda mer aggressiv militærpolitikk, slik at den påtroppende Trump-administrasjonen vil måtte støtte ham.