Per fredag kveld var 41 av de 67 ofrene fra luftkollisjonen mellom et American Airlines-passasjerfly og et US Army Black Hawk-helikopter over Washington D.C. hentet opp fra Potomac-elva. Mens de fulle detaljene fortsatt framkommer avslører og krysser allerede katastrofen, den interne politiske konflikten og tildekkingen som har fulgt den, med ei kolossal politisk krise og ustabilitet i USA.
Det er, først av alt, responsen fra president Trump. Under normale betingelser responderer presidenten i USA på en katastrofe av en slik størrelsesorden med floskler som uttrykker sympati for ofrene og deres familier, sammen med løfter at en grundig etterforsking vil bli gjennomført.
Trump, derimot, lanserte på en pressekonferanse torsdag en avhengslet og rasistisk utblåsing hvor han fordømte flygeledere for krasjet. «Sunn fornuft», erklærte Trump, gjorde det klart at «mangfold, rettferdighet og inkluderings»-politikk var ansvarlig for ansettelsen av arbeidere – det vil si, hudfargebaserte og etniske minoriteter – som ikke er «kompetente» og «lider av alvorlige intellektuelle funksjonshemninger, psykiatriske problemer og andre psykiske og fysiske betingelser». Trump fulgte opp denne fascistiske tiraden ved å innlemme innholdet i en utøvende ordre.
En umiddelbar hensikt var så visst å avlede oppmerksomhet fra de klare bevisene, åpenbare innen en dag etter krasjet, at kronisk underfinansiering og underbemanning av kontrollsystemene for lufttrafikk – begge deler avgjørende for flysikkerheten – var viktige medvirkende faktorer.
Medierapporter refererer en initiell rapport fra Federal Aviation Administration (FAA) som avslører at på krasjtidspunktet var det en eneste flygeleder som håndterte både fastvingefly og helikoptre på Reagan National Airport (DCA) – normalt en jobb for to mann.
Forøvrig, Reagan National har lenge konfrontert advarsler om utrygge betingelser ettersom flytrafikken det siste tiåret har økt. Hundrevis av helikoptre flyr daglig mellom regjeringsinstitusjoner, etterretningshovedkvarterer og militærbaser rundt hovedstaden. Dette har ført til en økning i antall nestenulykker. Faktisk, bare én dag før onsdagens fatale krasj, måtte et jetfly ved DCA avbryte sin landing for å unngå et helikopter i dets kurs.
På tvers av landet opererer mer enn 90 prosent av de 313 flykontrollfasilitetene under Federal Aviation Administrations anbefalte bemanningsnivåer, ifølge en analyse publisert i New York Times fredag, med 73 fasiliteter som opererer med minst en fjerdedel av arbeidsstyrken fraværende. Flygeledere blir rutinemessig tvunget til å arbeide seks dagers uker og 10-timers skift.
En separat analyse utført av Times fra 2023 fant at FAA registrerte 503 «betydelige» feil i kontrollen av lufttrafikken det foregående året – en økning på mer enn 65 prosent fra året før.
Betingelsene innen luftfartssikkerhet er ett uttrykk for forfallet av den sosiale infrastrukturen, et produkt av det sosiale og økonomiske livets fullstendige underordning til et oligarki som dikterer politikken. Det er nå nesten 45 år siden PATCO-flygeledernes streik i 1981. Daværende president Reagan knuste streiken ved å sparke mer enn 11 000 flygeledere, med AFL-CIO-fagforeningsapparats medvirkning og konfrontert med masseopposisjon i arbeiderklassen.
Sytten år seinere ble National Airport omdøpt etter Reagan, i en hyllest til hans vellykkede fagforeningsknusing, i topartilovgivning vedtatt av Kongressen og signert til lov av demokraten Bill Clinton.
Nedkjempingen av PATCO åpnet slusene for et fullskala angrep på hele arbeiderklassen. Påfølgende administrasjoner, uavhengig av parti, presset på bølge etter bølge av kostnadskutt, privatisering og deregulering. I dag er det færre fullt sertifiserte flygeledere enn det var i 1981, og de som er igjen tvinges til å arbeide farlig lange skift under stadig farligere betingelser.
Trumps politikk for sosial brannstiftelse vil forsterke denne krisa enormt. På torsdag, dagen etter krasjet, mottok flygeledere og andre føderale arbeidere et brev fra Office of Management and Budget, men med opprinnelse fra milliardæroligarken Elon Musks «Department of Government Efficiency», som oppfordret dem til å si opp deres jobber.
Ifølge New York Times hevdet brevet at regjeringen «oppmuntret folk til å gå fra jobber med lavere produktivitet i den offentlige sektoren til jobber med høyere produktivitet i den private sektoren». Dette refererer antagelig til å flytte folk ut av «ubrukelige» yrker som kontroll av lufttrafikken, bekjempelsen av pandemisykdommer eller å besørge telefonkonsultasjon for mottakere av Social Security og Medicare, til jobber med «høyere produktivitet» som Wall Street, forsikringsselskaper og andre svindler.
Til slutt, mens mediedekning har fokusert på feil i kontrollen av lufttrafikken, forblir et vesentlig spørsmål stort sett uten utredning: Hva var det egentlig Black Hawk militærtransporthelikopteret gjorde i Washingtons luftrom på tidspunktet for kollisjonen?
Ifølge nylig bekreftet forsvarsminister Pete Hegseth var helikopteret engasjert i en øvelse relatert til «Continuity of Government» (COG). Dette begrepet refererer til den amerikanske statens mest følsomme operasjoner, innrettet på å opprettholde presidentens kontroll over det enorme amerikanske militær-etterretningsapparatet i tilfelle en nasjonal nødssituasjon, som krig eller sivil uro. Som WSWS rapporterte i går indikerer flykursen at helikopteret var på vei tilbake fra et sted nord for hovedstaden langs Potomac-elva, muligens CIA-hovedkvarteret i Langley, Virginia.
Ifølge de initielle rapportene fløy Black Hawk-helikopteret også over den angitte høyden for dets rute da det krysset inn i banen til det innkommende American Airlines-passasjerflyet. Hvorfor avvek det fra dets angitte rute og høyde? Hvordan endte et militærfly som opererte i det mest overvåkede luftrommet i verden opp med å trenge inn i en velkjent landingskurs for kommersielle passasjerfly?
Krasjet finner sted i konteksten av en vidtrekkende innsats fra Trump-administrasjonen for massivt å utvide militærets rolle i innenriksaffærer. I de første dagene av hans administrasjon utstedte Trump ei rekke utøvende ordrer som tildelte US Northern Command (NORTHCOM) oppdraget å «forsegle» grensene og kontre den såkalte «invasjonen» av immigranter.
Disse ordrene innrammer massemigrasjon som en militær nødssituasjon, og rettferdiggjør de væpnede styrkenes direkte intervensjon i det som tidligere alltid har vært sivile anliggender. Samtidig har administrasjonen signalisert planer om å påberope seg Oppstandsloven, et trekk som ville tillate anvendelsen av militæret i hele USA for å undertrykke innenrikspolitisk opposisjon.
Under Trump akselererer transformasjonen av USA til en militarisert politistat i et enestående tempo. Hendelsene rundt dette flykrasjet indikerer, i det aller minste, at disse forberedelsene blir utført med hensynsløs ignorering av offentlighetens sikkerhet. Washington D.C.-katastrofen, der den kommer mindre enn 10 dager inn i den nye administrasjonen, er en indikasjon på de massive sosiale og politiske konvulsjonene som kommer.
