USAs president Donald Trump holdt tirsdag et møte med kong Abdullah II av Jordan, hvorpå den amerikanske presidenten gjentok hans intensjon om å annektere Gaza med makt og etnisk rense landets befolkning.

«Vi kommer til å ha Gaza,» sa Trump. «Vi trenger ikke å kjøpe. Det er ingenting å kjøpe. Vi vil ha Gaza. ... Vi skal ta det.»

Trump erklærte at med mindre Hamas løslater alle gjenværende israelske gisler innen kommende lørdag, «er alle veddemål av» og «helvete vil bryte løs», der han truet å drepe utallige flere palestinere i et genocid der dødstallet sannsynligvis allerede overstiger 70 000.

Spurt om hvordan han har tenkt å fordrive folket i Gaza fra deres land, svarte Trump: «Det er et lite antall mennesker relativt til ting som har funnet sted gjennom tiårene og århundrene.»

Reporterne i rommet stilte ikke det åpenbare spørsmålet: Hvilke «andre ting» var det presidenten refererte som presedensen for bruk av massemord for å tvinge 2 millioner mennesker fra deres land?

Var det den etniske rensingen av de innfødte indianerne og deres konsentrasjon inn i fattige reservater hundrevis av kilometer fra deres hjemland? Var det den brutale britiske Raj i India, som drepte over 100 millioner mennesker over en 40-års periode? Var det massemordet og lemlestelsen av folket i Kongo av kong Leopold av Belgia, som kan ha ført til så mange som 13 millioner kongoleseres død?

Eller var det massefordrivelsen av 6 millioner jøder fra Tyskland og Europa under Holocaust til konsentrasjonsleirer, hvor de systematisk ble utryddet?

Trumps plan om å fordrive folket i Gaza er et flagrant brudd på forbudet under Den fjerde Genève-konvensjonen mot tvangsfordrivelse av sivile under væpnede konflikter. Og hans plan om å stjele deres land bryter med FN-traktaten fra 1970, ratifisert av De forente stater av Amerika, som fastsetter at «en Stats territorium skal ikke være gjenstand for ervervelsen av en annen Stat som resultat av trusselen eller bruken av makt.»

Ved å erklære at USA vil «eie» Gaza har Trump proklamert en ny æra av kolonialt barbari og brutalitet, der hele folk, i deres millioner, vil bli ofret på alteret for imperialistisk dominans.

I hans essay om britisk styre i India skrev Karl Marx: «Den borgerlige sivilisasjonens dype hykleri og iboende barbari ligger avslørt for våre øyne, og vender seg fra sitt hjem, hvor den antar respektable former, til koloniene, hvor den går naken.»

I perioden siden kollapsen av Hitlers Tredje rike og de antikoloniale oppstandene som fulgte den, har imperialistmaktene forsøkt å dekke over denne nakenheten. De proklamerte at de ikke var koloniimperier, men demokratier, som nominelt opprettholdt folkeretten og Genève-konvensjonene, selv om de krenket dem.

Ved å bringe Trump til makten for en andre periode har oligarkklikken som styrer USA besluttet å gi avkall på påskuddet om å opprettholde ikke bare den amerikanske Konstitusjonen, men også folkeretten. Fra nå av vil utenrikspolitikken føres på et illegalt grunnlag, i strid med traktater og lover som imperialistmaktene selv vedtok, ratifiserte og offentlig hyllet.

Men om Trump ikke anerkjenner folkeretten, gjelder fortsatt folkeretten for Trump. I hans innledende bemerkninger til det internasjonale militærtribunalet for nazilederne i Nürnberg, gjorde hovedanklager Robert H. Jackson akkurat dette poenget angående Nazi-Tysklands ledere. Han sa:

En unnlatelse av disse nazistene til å akte, eller å forstå kraften og betydningen av denne utviklingen i verdens juridiske tenkning, er ikke et forsvar eller en formildelse. Om noe, det forverrer deres lovbrudd og gjør det desto mer obligatorisk at loven de har tilsidesatt blir rettferdiggjort ved juridisk anvendelse for deres lovløse opptreden.

Jackson fortsatte:

Om visse handlinger av brudd på traktater er forbrytelser, er de forbrytelser enten USA begår dem eller om Tyskland begår dem, og vi er ikke villige til å fastsette en regel for kriminell opptreden mot andre som vi ikke ville være villige til å påberope mot oss selv.

Om Jacksons ord gjaldt naziregimets brudd på traktater som forbyr aggressiv krig og territoriell annektering som eksisterte før den andre verdenskrig, gjelder de desto mer for lederne av amerikansk imperialisme, som har historien av rettsforfølgelse, domfellelse og henrettelse av nazilederne å referere til.

Trekket av amerikansk imperialisme for å bryte avgjørende med rammeverket for borgerlig lovlighet i henhold til folkeretten er ikke en handling av styrke, men av svakhet.

Den britiske historikeren Tim Mason hevdet en «kausal sammenheng mellom den sosiale og økonomiske krisa i Tyskland og akselerasjonen av militær ekspansjonistisk politikk i retning krig i 1938-1939.» Om Mason måtte jobbe iherdig gjennom hele hans karriere for å bevise hans tese med hensyn til Tyskland, er den synlig og åpenbar i Trumps Amerika.

Kriserammet amerikansk imperialisme, avhengig av gjeld og den vedvarende oppblåsingen av finansbobler, konfrontert med ei voksende krise i handelsbalansen og ei uholdbar føderal gjeld fra år med krig og bankredningsaksjoner, har ikke råd til å opprettholde en framtoning av anstendighet. Den opererer åpent som en gjeng av ranere og halshuggere.

Om Canada og Mexico har overskudd på deres betalingsbalanser med USA må de annekteres for å få disse underskuddene til å forsvinne. Om Kina overgår USA når det gjelder handel og investeringer i Latin-Amerika må Panamakanalen beslaglegges for å utjevne spillefeltet.

Trumps annekteringsdrømmer uttrykker med andre ord en styringsklasse som skjener i retning katastrofe. Amerikansk imperialismes plan for å løse sine indre og ytre plager gjennom skapingen av et verdensomspennende koloniimperium er en ønskedrøm.

Trumps bestrebelser for å dominere verden vil ikke ende bedre for ham enn Adolf Hitlers forsøk på å skape et «tusenårig Reich», som endte med et selvpåført skudd i hodet i en bunker dypt under ruinene av Berlin.

Men Trump, bevæpnet med atomvåpen og den morderiske blodtørsten til en dekadent sosial klasse fanget i et hjørne, er i mellomtiden i stand til å gjøre enorm skade.

Trumps ord må bli en oppfordring til handling for arbeiderne i alle land og, mest av alt, i USA. Amerikansk imperialismes brutale metoder for massemord og kollektiv terror mot sine koloniofre vil bli vendt mot arbeiderne i Amerika selv.

I kampen mot det globale utbruddet av imperialistkrig og kolonialisme, må arbeidende mennesker ta opp slagordet: «Verdens arbeidere, foren dere!»

Bare den kombinerte og kollektive internasjonale kampen til arbeiderklassen, forent i en verdens sosialistbevegelse, kan stoppe det imperialistiske barbariet som Trump planlegger. Socialist Equality Party i USA og dets søsterpartier i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International – står i fronten for denne kampen.