Trotskisme for retten i Ukraina

Påtalemyndigheten presenterer sin sak mot Bogdan Syrotiuk

For å støtte kampen for å få løslatt Bogdan Syrotiuk og lære mer om saken og arbeidet til Den unge garde av bolsjevik-leninister – Young Guard of Bolshevik-Leninists – gå til wsws.org/freebogdan.

Påtalemyndigheten har siden desember presentert sin sak mot Bogdan Syrotiuk, en sosialistisk politisk fange i Ukraina, for en domstol i Pervomaisk i Sør-Ukraina. Syrotiuk ble arrestert den 25. april 2024 av den fascistbefengte Ukrainske hemmelige tjenesten (SBU) og blir siktet i henhold til Artikkel 111 for «høyforræderi under krigsretten». Arrestordren for Bogdan anklaget ham or å være «engasjert i utarbeidelsen av publikasjoner bestilt av representanter for et russisk propaganda- og informasjonsagentur, World Socialist Web Site».

Bogdan Syrotiuk ved midten av april 2024

Forsvaret har avvist anklagene, som har ei strafferamme på fra 15 år til livsvarig fengsel. Siden hans arrestasjon har Syrotiuk, som har dårlig helse, blitt holdt i et fengsel i Nikolaev.

Saken er en politisk rettssak. Påtalemyndigheten baserer sin sak på ni tykke bind med dokumentært materiale, der den store hovedtyngden består av politiske og teoretiske pamfletter, inkludert essayer og uttalelser fra Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL) som opponerer mot Putin-regimets invasjon av Ukraina, og essayer av David North, styrelederen for World Socialist Web Site, om trotskistbevegelsens historie.

Med andre ord, Bogdan er ikke anklaget for noen handling begått eller planlagt, men for hans trotskistiske ideer, en «tankeforbrytelse». Den ukrainske statens sak mot Bogdan ligner ingenting så mye som en 21. århundres versjon av nazitype rettsvitenskap.

Påtalemyndigheten går fram langs spilleplanen utviklet av den ukrainske staten for dens forfølgelse av ideologiske og politiske kritikere. Umiddelbart etter det russiske regimets invasjon foretok den NATO-støttede Zelenskyj-regjeringen store endringer av Artikkel 111 (om høyforræderi) i Ukrainas straffelov for å besørge det pseudo-juridiske grunnlaget for den målrettede forfølgelsen av motstandere av regjeringen. Den ukrainske sosialisten Maxim Goldarb forklarte i en artikkel for World Socialist Web Site i 2023:

Definisjonen av forbrytelsen «statsforræderi» i Artikkel 111 i Ukrainas straffelov er særdeles vag og abstrakt skrevet. Den besørger represjonsapparatet muligheten til å anklage alle og enhver, som presidenten eller hans team beslutter å plukke ut.

Straffeprosedyren tillater arrestasjonen av en mistenkt uten rett til kausjon eller løslatelse. Dette er nøyaktig hva som skjedde med Bogdan.

Siden hans arrestasjon i april har Bogdan vært varetektsfengslet på ubestemt tid. Alle forsvarets begjæringer om løslatelse, med den begrunnelse at han ikke utgjør noen fare for samfunnet, er avvist. Nyligst, den 17. januar, forlenget domstolen hans varetektsfengsling med ytterligere 60 dager. For å rettferdiggjøre dens kjennelse om å avvise ankene fra forsvaret for Bogdans løslatelse, har domstolen rutinemessig kopiert ordrett SBUs argumentasjon.

«Kriminaliteten» i Bogdans ideer og tenkning skal bevises i retten av «lingvistiske eksperter» innkalt av påtalemyndigheten. Også denne prosedyren er vanlig i tilfeller av påstått høyforræderi. For igjen å sitere Maxim Goldarb:

… for å besørge den pågående fullstendige lovløsheten i det minste et visst inntrykk av legitimitet har påtalemyndighetene (SBU, Statens etterforskingskontor og aktoratets kontor) lært seg – pass opp! – å gjennomføre «ekspertgranskinger» av en persons ord og uttalelser, deres kommentarer og innlegg på sosialmedier.

For dette formålet tar ansatte i påtaleorganene ord og uttalelser fra enhver motstander av den nåværende regjeringen – enten det er innlegg på sosiale medier, uttalelser på fjernsyn eller en artikkel i ei avis – og oppretter og gjennomfører en spesiell rettslingvistisk granskning, der den sakkyndige lingvisten besvarer følgende spørsmål, stilt vedkommende av etterforskingsorganet:

1) Er det noe svertende rettet mot Ukraina i disse ordene?

2) Er det noe i dem som indikerer at personen indirekte eller direkte støtter fienden?

3) Er det en kausal relasjon mellom disse ordene og eventuelle påfølgende konsekvenser?

Og så videre. Som leseren vil forstå, alle ord, posisjoner, uttalelser kan selvfølgelig kalles «svertende», ganske enkelt fordi den sakkyndige lingvisten opererer basert på svært relative og subjektive vurderinger, og en subjektiv oppfatning. Og hovedspørsmålet i en slik problemstilling er å finne den «riktige» eksperten, som vil evaluere offerets ord og uttrykk «på rett måte» for regimet, for deretter å skrive den «nødvendige» ekspertrapporten.

Hvor kommer denne eksperten fra? Hvordan er denne ekspertrapporten skrevet? Og her blir det spesielt interessant for de som enda ikke har støtt på det nåværende systemets intrikate tannhjul for forfølgelsen av dissens i Ukraina. En del av den sakkyndige gjennomgangen kan foretas i statlige institutter for rettshåndhevelse, der den sakkyndige lingvisten får pålegg fra instituttets direktør, for så å oppfylle ordren, og følgelig skriver det som er nødvendig. Fordi eksperter i Ukraina nå ikke bærer ansvar for noe som helst, de kan skrive hva de vil.

I tillegg er det også «utpekte» eksperter som det statlige rettshåndhevingssystemet har hjulpet til å oppnå deres nødvendige lisens fra Ukrainas justisdepartement, som tillater dem å gjennomføre lingvistiske granskinger. De er på det statlige rettshåndhevingssystemets lønnsliste og mottar en veldig anstendig lønn, som de ganske enkelt «fastslår» den ekspertisen systemet trenger for. Om det ønskes en elendig ekspertrapport, vil de følgelig skrive en som er elendig; om det ønskes en god en, da vil de skrive en god en. Deretter blir konklusjonene i denne ekspertrapporten lagt til grunn for å reise anklager og for å innlede tiltale av en person: Vedkommende blir først beskyldt, så satt på ei liste over ettersøkte, for deretter å bli pågrepet, arrestert, fengslet, og prosessen går så sin gang.

Nettopp denne typen «lingvistisk ekspertise» ble presentert av påtalemyndigheten i retten. Bogdans forsvar har krevd at retten avviser «undersøkelsene» til disse «ekspertene» fordi de ikke har klart å framlegge bevis for den påståtte forbrytelsen som er begått.

Sannheten er at Bogdan ikke har begått noen forbrytelse overhodet, minst av alt «statsforræderi» og at han har arbeidet på vegne av den russiske staten. Som leder av Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL), som er i politisk solidaritet med Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – har han konsekvent kjempet for foreningen av russiske og ukrainske arbeidere i opposisjon til en krig som har krevd hundretusenvis av liv. Hans artikler har besørget unike beretninger om banderovistfascistenes forbrytelser mot det ukrainske folket og deres glorifisering i dag av de som støtter krigen.

Uttalelsene YGBL og ICFI ga ut har fordømt den russiske invasjonen av Ukraina fra standpunktet for sosialistisk internasjonalisme. De avkrefter på det mest kraftfulle anklagen om «kollaborering» med den russiske staten. I enhver nominelt demokratisk juridisk prosedyre ville disse uttalelsene danne grunnlaget for Bogdans forsvar mot anklagene. Det faktum at disse og andre uttalelser fra ICFI og WSWS danner grunnlaget for rettsforfølgelsen viser at Bogdan står for retten på grunn av hans kamp for trotskisme.

Det kan være liten tvil om at denne saken ble diskutert og utformet ikke bare av SBU, men også dens finansierer og militære støttespillere i USA og andre NATO-land, spesielt Tyskland. Styringsklassen i imperialistsentrene anser framveksten av voksende motstand mot krigen og vendingen fra deler av arbeidere og ungdom til trotskismen, ikke mindre enn det ukrainske oligarkiet, som en eksistensiell trussel mot deres klasseinteresser.

Bare av den grunnen fortjener Bogdans sak den største oppmerksomheten fra klassebevisste arbeidere og ungdom internasjonalt. Men det er ikke den eneste grunnen. Bogdans sak er det mest bevisste politiske uttrykket for den breiere kriminaliseringen av enhver motstand mot krig og ytringsfrihet i Ukraina. Per mars 2024 – det vil si før Bogdans arrestasjon – var det ifølge FN rundt 55 000 politiske fanger i Ukraina som var arrestert av SBU som «kollaboratører». Dette tallet skal ha økt betydelig det siste året. For bare to uker siden, i slutten av januar, gjennomførte SBU store raid i flere byer, der de arresterte dusinvis av arbeidere og ungdommer som leste marxistisk litteratur og motsatte seg tvungen, voldelig mobilisering av ungdom og menn til slaktingen.

Det som skjer i Ukraina i dag, om det ikke motarbeides, vil skje i USA eller et hvilket som helst land i Europa i morgen. Derfor oppfordrer vi innstendig alle til å ta opp kampen for Bogdans frihet som spydspissen i kampen for å forsvare demokratiske rettigheter og opponere mot imperialistkrig. Signer og sirkuler oppropet for å få Bogdan løslatt! Send inn en uttalelse til WSWS som motsetter seg hans forfølgelse! Studer hans skrifter og uttalelsene fra YGBL og ICFI om krigen i Ukraina!