Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal denne uka møte flere tjenestemenn i Trump-administrasjonen på sikkerhetskonferansen i München fra 14. til 16. februar, deriblant visepresident JD Vance, utenriksminister Marco Rubio og Trumps spesialutsending for Russland og Ukraina, Keith Kellogg.

Møtet mellom amerikanske tjenestemenn og Zelenskyj-regjeringen vil finne sted i etterkant av Trumps overraskende telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Etter samtalen kunngjorde Trump at den «langvarige og svært produktive samtalen» hadde resultert i at de to sidene ble enige om å starte forhandlinger for å avslutte den over tre år lange NATO-stedfortrederkrigen. Ifølge Trump skal han og Putin snart møtes personlig, sannsynligvis i Saudi-Arabia. Det er ingen indikasjoner på at verken EU eller Ukraina vil være direkte involvert i forhandlingene.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth erklærte også onsdag at krigen i Ukraina «må ta slutt». Hegseth utelukket NATO-medlemskap for Ukraina og avfeide en retur til grensene før 2014 som «urealistisk». Begge kravene har hittil vært sentrale forutsetninger i politikken til amerikansk imperialisme og NATO mer breit, i konflikten med Russland. Hegseth oppfordret EU til å sikre Ukrainas «sikkerhet». Samtidig insisterte han på at dersom NATO-tropper blir utplassert «som fredsbevarende styrker til Ukraina på et visst punkt, burde de utplasseres som del av et ikke-NATO-oppdrag, og de burde ikke dekkes av Artikkel 5 [i NATO-traktaten]». Artikkel 5 fastsetter at ethvert angrep på territoriet eller de væpnede styrkene til et NATO-medlemsland utgjør et angrep på alle medlemsland.

Så langt har Zelenskyj-regimet reagert på telefonsamtalen mellom Trump og Putin ved å forsøke å redde ansikt, og framstille seg selv som en likeverdig partner i de foreslåtte forhandlingene. Zelenskyj uttalte på sosialmedier: «Jeg hadde en lang og detaljert samtale med president Trump. Jeg setter pris på hans oppriktige interesse for våre felles muligheter og hvordan vi sammen kan skape en reell fred. Vi diskuterte mange aspekter – diplomatiske, militære og økonomiske – og president Trump informerte meg om hva Putin fortalte ham. Vi tror USAs styrke, sammen med Ukraina og alle våre partnere, er nok til å presse Russland til fred.»

Til tross for påstandene om å være beredt «til å arbeide med» Trump-administrasjonen har det nyligste hendelsesforløpet klart forsterket ei allerede alvorlig krise for Zelenskyj-regjeringen.

Den ukrainske forsvarsministeren Rustem Umerov motsa tirsdag offentlig Hegseths uttalelse om at NATO ikke var i Ukrainas framtid. «Man må venne seg til alle slags uttalelser. Vår posisjon er alltid uendret. Vi ønsker å bli et NATO-land. Vi skal bli et NATO-land,» understreket Umerov.

I forkant av telefonsamtalen hadde Trump framsatt flere krav om at Ukraina skulle betale USA i form av deres «sjeldne jordmineraler» i bytte mot fortsatt amerikansk støtte til den pågående NATO-stedfortrederkrigen og marionettregimet til Zelenskyj. Trump kunngjorde tirsdag at i tillegg til et Zelenskyj-Vance-møte, ville han sende finansminister Scott Bessent for å utarbeide en offisiell avtale med Zelenskyj-regjeringen for å sikre «sjeldne jordmineraler» for fortsatt amerikansk støtte.

Som WSWS har forklart, i den grad Trump og deler av den amerikanske styringsklassen søker en løsning på konflikten, er det på grunn av taktiske splittelser over fokuset for USAs krigspolitikk. Trumps uttalte mål er å «utvide» USAs territorium, inkludert gjennom annekteringen av Canada og erobringen av Grønland og Panama i de amerikanske kontinentene, og Gaza i Midtøsten. I hans berettigelse for grepet etter Grønland har Trump sagt rett ut at Arktis er ei sentral slagmark i USAs konflikt med Russland og Kina. Innen denne konteksten ville enhver overenskomst om krigen i Ukraina være av en midlertidig og taktisk karakter, innrettet på å sikre et fokus for amerikansk imperialisme på andre slagmarker i en framvoksende imperialistisk omfordeling av verden.

Trumps dristige forsøk på å ta kontroll over Ukrainas mineralrikdom er en åpen innrømmelse av amerikansk imperialismes geostrategiske og økonomiske interesser bak en krig som allerede har krevd hundretuseners liv.

Ukraina har angivelig Europas største reserver av titan, sammen med betydelige uranforekomster. Zelenskyj reiste også utsiktene til å bruke Ukrainas underjordiske gasslagre til å lagre amerikansk flytende naturgass (LNG), som har vært en sentral komponent i Trumps energipolitikk under begge hans presidentperioder, der USA forsøker fullstendig å utelukke Russland fra det europeiske energimarkedet samtidig som de fremmer deres egne interesser i LNG-sektoren.

I et intervju med Reuters i forrige uke responderte Zelenskyj positivt på Trumps forlangender om sjeldne jordartsmineraler, og hevdet: «Dersom vi snakker om en avtale, så la oss slutte en avtale. Vi er bare for det.» Samtidig oppfordrer han til «sikkerhetsgarantier» fra vestlig imperialisme som del av enhver avtale for å sikre den NATO-støttede Kiev-regjeringens fortsatte eksistens.

Trump har i mellomtiden fortsatt offentlig å håne Zelenskyj-regjeringen og dens dystre skjebne, og uttalte tirsdag i et intervju med Fox News: «De (Ukraina) vil kunne slutte en avtale, kanskje slutter de ikke en avtale. De vil kunne bli russiske en dag, eller kanskje blir de ikke en dag russiske.»

I det samme intervjuet gjentok Trump hans interesse for å oppnå best mulig avkastning på krigen for amerikansk imperialisme, og uttalte: «De har enormt verdifullt land når det gjelder sjeldne jordarter, når det gjelder olje og gass, når det gjelder andre ting. Jeg vil ha pengene våre sikret.»

«Jeg fortalte dem at jeg vil ha det tilsvarende, som sjeldne jordarter for $ 500 milliarder, og de har i hovedsak gått med på å gjøre det, så vi føler oss i det minste ikke dumme. Ellers er vi dumme. Jeg sa til dem, vi må få noe. Vi kan ikke fortsette å betale disse pengene,» la han til.

I et åpenbart forsøk på å tilpasse seg «avtale-skaperen» Trump kunngjorde Zelenskyj tirsdag at han var beredt til å bytte territorium med Russland som del av noen eventuelle forhandlinger.

Etter deres inntrenging i Kursk i august har Ukraina fortsatt å holde på russisk territorium til tross for Russlands fortsatte framskritt inn i Ukrainas egen Donbass-region og deres egne mislykkede forsøk på offensiver lenger inn i Kursk-regionen.

«Vi vil bytte ett territorium med et annet,» sa Zelenskyj i et intervju med Guardian. Zelenskyj nektet å erkjenne hvilket territorium han potensielt ville bytte, og sa: «Jeg vet ikke, vi får se. Men alle våre territorier er viktige, det er ingen prioritet.»

Mens interne meningsmålinger har vist en økende vilje fra ukrainere til å akseptere en forhandlet avtale for å avslutte krigen, har ethvert tap av territorium lenge vært sterkt motarbeidet av landets forskjellige ytre høyre-militser og offisielle militære fascistenheter, som er instrumentelle for å føre krigen og støtte opp den ukrainske regjeringen.

Det er verdt å minne om at Zelenskyj møtte protester fra tusenvis av fascister i 2019 så snart han forsøkte å gå i retning en forhandlet avklaring med Russland om konflikten i Øst-Ukraina. Siden den gang har disse kreftene bare blitt styrket gjennom år med støtte fra staten og NATO.

Zelenskyj-regimets prekære posisjon ble åpent erkjent denne uka av tidligere utenriksminister Dmitrij Kuleba, som advarte om både politisk og bokstavelig død for enhver figur som forsøker å gi fra seg «ukrainsk» territorium.

I en samtale med ukrainske medier i forrige uke advarte Kuleba – som er et av de lengst tjenende medlemmene av Zelenskyj-regimet og som nylig ble utnevnt til seniorstipendiat ved Belfer Center for Science and International Affairs ved Harvard Kennedy School – illevarslende: «En person som signerer et dokument som gir avkall på NATO har fortsatt en sjanse til å overleve fysisk og politisk, men en person som undertegner en avtale om å frasi seg territorier vil enten bli drept eller drevet ut av politikken.

«Jeg ser det som en ekstremt vanskelig oppgave å finne formuleringer som vil beskrive det territorielle anliggendet på en slik måte at det vil stoppe krigen og samtidig ikke føre til en intern revolusjon,» la Kuleba til.