Den første måneden av Trump-administrasjonen har sett et fullskala sammenfall av selskapsmedia, der store aviser og fjernsyns- og kabelnettverk har bøyd seg for kravene fra fascistpresidenten, satt munnkurv på eller sparket journalister som blir ansett som hans kritikere og trukket seg tilbake fra ethvert seriøst forsvar av pressefriheten.
I Hitlers Tyskland var denne prosessen med å bringe media på linje med regjeringens diktater del av det nazistene kalte Gleichschaltung: den systematiske koordineringen av alle sosiale institusjoner med det regjerende partiets politikk og dets Fühers vilje. Det ble oppnådd med betydelig vold, der stormtropper angrep og ødela kontorene og pressene til fagforeningene og Det sosialdemokratiske partiet og Kommunistpartiet.
I Trumps Amerika har den første fasen av disiplineringen av media til den nye administrasjonens krav blitt gjennomført uten åpen vold, selv om milliardærene som kontrollerer selskapsmedia har brukt mye økonomisk tvang for å undertrykke kritikk av Trumps politikk, enn si åpen dissens.
Det har vært ei rekke høyprofilerte fratredelser av mediepersonligheter, noen av dem identifisert med en kritisk holdning til Trump, andre som tilsynelatende har nektet å forbli om bord ettersom MAGA-flagget blir kjørt opp i masta av deres selskapsbosser. Disse inkluderer Paul Krugman og Charles Blow fra New York Times, Jim Acosta fra CNN og Chuck Todd fra NBC/MSNBC.
Fratredelsene begynte allerede før valget, da flere redaksjonelle skribenter sluttet i Washington Post og Los Angeles Times etter at deres milliardæreiere, Jeff Bezos og Patrick Soon-Shiong, grep inn for å blokkere planlagte tilslutninger til den demokratiske kandidaten Kamala Harris framfor Trump. Hundrevis av ansatte signerte protestbrev over disse handlingene.
Etter valget avklarte Disney, selskapseieren av ABC News, et søksmål fra Trump over en sending der «This Week»-verten George Stephanopoulos feilaktig uttalte at Trump var blitt funnet «sannsynlig skyldig for voldtekt» av en sivil jury på Manhattan. Den faktiske siktelsen juryen fant Trump ansvarlig for, var seksuelt overgrep, som i en sivil dom tildelte tidligere magasinspaltist E. Jean Carroll $ 83 millioner.
Disney gikk med på å betale $ 15 millioner til et nettfond for å etablere et Trump-presidentbibliotek, og betale $ 1 million i advokathonorarer til Trumps advokater i saken, og å utstede en uttalelse som beklager feiltakelsen. Stephanopoulos nektet å lese uttalelsen, som likevel ble utstedt i hans navn, og han er angivelig under press for å forlate nettverket.
Et lignende, men enda mer feigt sammenfall er under forberedelse hos CBS News, der selskapseieren, Paramount, vurderer et forlik i Trumps søksmål på $ 10 milliarder over redigeringen av et «60 Minutes»-intervju med Harris som ble sendt under valgkampen. Trump selv nektet å la seg intervjue av «60 Minutes», i frykt for spørsmål som kunne avsløre hans fascistiske politikk.
Redigeringen av Harris-intervjuet var rutinemessig, med nesten en time med spørsmål fra journalisten Bill Whitaker og svar fra Harris kuttet ned til 20 minutter faktisk sendetid på nyhetsprogrammet. Trump hevdet at slingrende svar fra Harris hadde blitt trimmet og til og med forfalsket for å få henne til å virke mer sammenhengende, men utgivelsen av hele transkripsjonen viste at disse påstandene var falske.
Ikke desto mindre vurderer Paramount-boss Shari Redstone, milliardærarvingen etter hennes far Sumner Redstone, et forlik på linje med Disney-ABC, med et heftig bidrag til det enda ikke-eksisterende Trump-biblioteket. Hennes bekymring sies å være den forestående fusjonen for $ 8 milliarder av Paramount med Skydance Media, eid av David Ellison, sønn av Oracle-milliardæren Larry Ellison, verdens fjerde rikeste mann, med en formue på $ 215 milliarder, og en ihuga Trump-støttespiller. Salget vil gi Redstone $ 1,75 milliarder, ifølge pressemeldinger, men det må gjennomgås og godkjennes av Federal Communications Commission (FCC), nå under kontroll av Trump-utnevnte Brendan Carr.
Trumps advokater valgte å innmelde søksmålet mot CBS i en føderal distriktsdomstol i Amarillo, Texas, hvor det bare er én dommer, Matthew Kacsmaryk. Kacsmaryk, en Trump-utnevnt og kristen-fundamentalist, har fungert som en kanal for dusinvis av høyreekstreme søksmål som promoterer antiimmigrant, antiabort og antitransseksuelle provokasjoner. I et forsøk på å unngå den generelle beskyttelsen for CBS under Det første endringstillegget, påberopte søksmålet delstaten Texas’ lov Deceptive Trade Practices Act, som vanligvis brukes mot svindel i detaljhandelen, med påstanden at «60 Minutes»-intervjuet forårsaket skader for «milliarder» av dollar for Trumps valginnsamling.
I en annen juridisk kapitulasjon sa Meta, morselskapet til Facebook og Instagram, at det hadde inngått et forlik på $ 25 millioner med Trump om søksmålet han reiste mot selskapet etter at det blokkerte hans kontoer etter angrepet på US Capitol den 6. januar 2021. Trump startet angrepet ved å bruke hans omfattende tilstedeværelse i sosialmedia, både på Twitter – nå kontrollert av Elon Musk – så vel som Facebook. Meta-sjef Mark Zuckerberg, den nest rikeste mannen i Amerika, etter Musk, og like foran Amazon/Washington Post-eieren Jeff Bezos, besøkte Trump på Mar-a-Lago i et forsøk på å lappe opp relasjonen med den vordende diktatoren, som nå har omfattende makt over teknologiindustrien.
På CNN leste administrerende direktør Mark Thompson opprørsloven for mer enn 100 nettverksreportere og livesendig-stab søndag den 19. januar, dagen før Trumps innsettelse, og fortalte dem ikke å uttrykke «forargelse» under dekningen av Trumps innsettelse den 20. januar, uansett omfanget av Trumps løgner og høyreorienterte provokasjoner. Han ba dem unngå å fokusere på dekning eller kommentarer om Trumps juridiske vanskeligheter, inkludert både hans forbrytelsesdommer i New York City og hans sentrale rolle i angrepet på US Capitol den 6. januar 2021. De som ble adressert inkluderte Jake Tapper, Anderson Cooper og andre som drar inn lønninger på mange-millioner-dollar.
Pro-Trump avisa New York Post, eid av ultrahøyre-milliardæren Rupert Murdoch, hoverte over at «CNNs morselskap, Warner Bros. Discovery, har gjort det klart at de ønsker at nettverket skal adoptere en mer nøytral tone i sin omgang med Trump.»
CNN fulgte opp advarselen med hundrevis av permitteringer, kunngjort to dager etter at Trump avla embetseden. Nettverket reorganiserte også sitt utvalg av programmer, og degraderte Jim Acosta fra hans dagtid-time til en programpost fra midnatt til kl. 02:00, med et langt mindre publikum.
Acosta var CNNs korrespondent i Det hvite hus under den første Trump-administrasjonen, og pressekortet hans ble for en kort periode suspendert etter en konfrontasjon med Trump under en pressekonferanse der en assistent fra Det hvite hus forsøkte å gripe hans mikrofon. Suspensjonen ble reversert av en føderal dommer etter at uredigerte opptak av hendelsen ble offentliggjort. Acosta ble seinere forfremmet til hovednyhetskorrespondent og helgeanker, før han ble gitt ukedager kl. 10:00 for å være vertskap for en times nyhetsrapportering.
Acosta, en cubaner-amerikaner som erklærte at høydepunktet i hans karriere hadde vært å utfordre Cubas president Miguel Díaz-Canel Bermúdez på en pressekonferanse i Havana, er knapt en venstreorientert figur. Men han var ikke i stand til å tåle Trumps systematiske forfalskninger og angrep på demokratiske rettigheter.
I hans siste kringkasting på CNN oppfordret han hans seere: «Ikke gi etter for løgnene. Ikke gi etter for frykten», med en åpenbar henvisning til skitten som spyr ut av den andre Trump-administrasjonen og dens muliggjørere i media, inkludert hans eget nettverk. Han sa han ville starte hans eget program på Substack.
Like avslørende og enda mer politisk viktig er den pågående omstillingen av de redaksjonelle sidene i New York Times. Den liberale spaltisten Paul Krugman forlot avisa i slutten av desember, mens Charles Blow, en annen høylytt kritiker av Trump, tok farvel med leserne tidligere denne måneden.
En lengre artikkel publisert forrige måned i Columbia Journalism Review inkluderte et intervju med Krugman der han beskrev de interne spenningene i avisa som setter agendaen for hovedbolken av amerikanske selskapsmedia. Han hevdet at i løpet av 2024 begynte hans redaktører å trenge seg inn i hans evne til å uttrykke seg i hans to ganger ukentlig trykte spalte og online nyhetsbrev.
«Jeg har alltid vært veldig, veldig lett redigert på spalten,» sa han til CJR. «Og det sluttet å være tilfelle. Redigeringen ble ekstremt påtrengende. Det var veldig mye nedtoning av min stemme, nedtoning av følelsen og mye press for det jeg anså som falsk ekvivalens.» Det var også forsøk på å «diktere emnet».
«Jeg tilnærmet meg mandager og torsdager med gru,» sa han til magasinet, da han måtte skrive om omskrivningene av hans spalte. Han sa: «Jeg la mer arbeid – absolutt mer emosjonell energi – i å reparere skaden fra [redigeringen] enn jeg la ned på å skrive det originale utkastet. Det er sant at ingenting ble publisert uten min godkjenning; men alt fram og tilbake, for mitt øye, gjorde livet mitt til et helvete og gjorde at spaltene ble flate og fargeløse.»
Krugman er en prominent akademisk økonom, vinner av Nobelprisen i 2008, men hans politiske kommentarvirksomhet har lenge vært lite mer enn politisk propaganda for Det demokratiske partiet, spesielt for Biden-Harris-administrasjonen. Han opponerte mot Bush-administrasjonens krig i Irak, men støttet inderlig USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og publiserte unnskyldninger for fascistmilitsene som dominerer regimet i Kiev. At en slik figur effektivt har blitt drevet ut av Times, og nå anklager avisa for «sanewashing» av Trump-administrasjonen – det vil si, for å normalisere dens konstitusjonsstridige og illegale opptreden – er en demonstrasjon av selskapsmedias fullstendig nedverdigende knefall foran trusselen for fascisme i Amerika.
Selskapsmedias og deres milliardæreieres sammenkryping har bare oppmuntret Trump-administrasjonen til å gå mer aggressivt fram. Trump selv har begynt å kreve sparkingen av journalister, som kronikkspaltisten Eugene Robinson i Washington Post, og nedleggelse av hele programmer, som «60 Minutes», som han sa burde «umiddelbart termineres».
Pentagon, under den nylig bekreftede ministeren Pete Hegseth, fascisten og tidligere Fox News-verten, har forsøkt å promotere fascistpublikasjoner på bekostning av «hovedstrøms» selskapsmedier. Pentagons pressekontor fortalte 31. januar reportere at NBC News, NPR, Politico og New York Times ville gi opp deres faste kontorlokaler i bygningen for å bli erstattet av New York Post, Breitbart News og One America News (alle pro-Trump og fascistiske eller ultrahøyre), så vel som Huffington Post.
Skiftet, som trådte i kraft 14. februar, ble beskrevet som et «Årlig medierotasjonsprogram». Det nekter ikke disse andre mediekanalene tilgang til Pentagon, men gjør det vanskeligere å operere, og i tilfelle fjernsynsnettverket utgjør det en stor hindring, siden CNN, Fox og ABC alle har dedikerte områder for direktesendinger.
I et ytterligere angrep på media har Trump sperret Associated Press-reportere ute fra Det hvite hus’ briefingrom og fra å følge presidenten på Air Force One, fordi AP’s Style Guide fortsetter å referere til Mexicogulfen med det navnet, i stedet for å omfavne Trumps angivelige ombenevnelse av denne vannmassen – etter fire århundrer! – til the Gulf of America.
Selv om dette kan virke latterlig er ombenevnelsen del av et breiere program for amerikansk ekspansjonisme. Trump har truet med å «ta tilbake» Panamakanalen, tvinge Danmark til å selge Grønland, absorbere Canada som den «51. delstaten» og målrette Mexico, Venezuela og det meste av Mellom-Amerika for amerikansk militær intervensjon ved å erklære lokale gjenger av narkotikasmuglere for å være utenlandske terroristenheter.